Har du gjort en klassereise?

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg tror det ligger litt snobberi i å bli boende også. Og da bruker jeg meg selv som eksempel altså, jeg beskylder ingen andre. Jeg har valgt å bosette meg i samme sentrumsbydel som jeg vokste opp i, og det jeg ser, er at de som velger å bli boende her er nettopp de som har utdannet seg og er storforbrukere av kultur. De jeg gikk på skole med som ikke har så lang utdannelse, eller er så interessert i kultur, de har prioritert å flytte til større hus litt utenfor sentrum. Endel av de kommer fra familier med enda lavere/ikke-eksisterende utdannelse enn dem selv, og det virker som de har hatt et større behov for å fjerne seg. Evt. at jeg har hatt et større behov til å vise at jeg ikke vil fjerne meg.

Det viser jo hvor sammensatt det er. Jeg har flyttet. Et av hovedargumentene mine nettopp mot å flytte er de fordommene jeg erkjenner å ha mot "typisk vestkantstrøk". Etter fire år kan jeg heldigvis begrave mange av dem - selv om jeg måtte kjenne litt ekstra på dem da Andungen begynte på skolen, og kretsen for de vi forholder oss til i hverdagen økte. Noe av det jeg ser på som hovedoppgaven til oss som foreldre er jo å klare å gi barna våre fundament til å bli OK mennesker, med evne til å ta gode valg. Og det inkluderer å ikke bli "vestkantsnobber".

So help med God...

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Primrose, her.

eg er også litt "motsatt" opptatt av f.eks hus og biler, og kunne aldri funnet på å kjøpt BMW eller Audi

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg tror det ligger litt snobberi i å bli boende også.

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Et av hovedargumentene mine nettopp mot å flytte er de fordommene jeg erkjenner å ha mot "typisk vestkantstrøk".

Her burde jeg sitert Elinblu også, som sier det samme.

Men som en som har flyttet til Oslo, så er det noe som slår meg altså, det er sånn sterk tilhørighet til bydelen man har vokst opp i Oslo. Hvor man bor betyr faktisk noe. Mannen min og jeg som ikke er vokst opp i Oslo byttet på å by på leiligheter på Majorstua, Smestad, Tøyen og Vålerenga, og etter hva jeg har fortstått senere så hadde det valget som vi tilfeldigvis havnet på, mye å si. Flere spørsmål fra kolleger og slikt: Hvorfor i alle dager bor du der? Akkurat som at det er en statement og ikke tilfeldigvis den budrunden vi vant.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Her burde jeg sitert Elinblu også, som sier det samme.

Men som en som har flyttet til Oslo, så er det noe som slår meg altså, det er sånn sterk tilhørighet til bydelen man har vokst opp i Oslo. Hvor man bor betyr faktisk noe. Mannen min og jeg som ikke er vokst opp i Oslo byttet på å by på leiligheter på Majorstua, Smestad, Tøyen og Vålerenga, og etter hva jeg har fortstått senere så hadde det valget som vi tilfeldigvis havnet på, mye å si. Flere spørsmål fra kolleger og slikt: Hvorfor i alle dager bor du der? Akkurat som at det er en statement og ikke tilfeldigvis den budrunden vi vant.

Her er du inne på mye riktig. Til at Oslo har et rykte på seg å bestå av nesten bare innflyttere uten følelser og tilhørighet til byen, så er det veldig mange sterke følelser og tilhørighet for de som er vokst opp der. Og en del bruker adressen som et statement. Det gir signaler og det gir status. Jeg har hørt en del rare kommentarer fra finansfolk og andre opp gjennom årene, og fra mitt ståsted høres det utrolig snobbete, nedlatende og virkelighetsfjernt ut.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men som en som har flyttet til Oslo, så er det noe som slår meg altså, det er sånn sterk tilhørighet til bydelen man har vokst opp i Oslo. Hvor man bor betyr faktisk noe.

Du har nok veldig rett. Jeg har en veldig liten radius jeg kunne tenke meg å bo i, og selv om jeg har fått masse pes for å mislike vestkanten sterkt her inne før, så er det ikke spesielt mye lengre øst jeg har lyst til å flytte heller. Grensen i øst går rundt Helsfyr, i vest Bislet.

Venner jeg har som bor på vestkanten er i stor grad innflyttere, og de har ofte bodd flere steder i Oslo underveis, mens de som bor på østkanten er de som har vokst opp i Oslo.

Jeg er veldig bevisst på hva de ulike bydelene har å tilby meg og familien, så det er nok et slags statement gjennom det, selv om det ikke er selve statementet som er hovedgrunnen til at vi bor hvor vi bor.

[him]

Jeg vil ikke si at jeg har tatt en klassereise, men kanskje en kulturreise? For meg er det vært både veldig positivt (jeg føler at jeg kan kommunisere med et stor antall mennesker, jeg har et stort "spenn", jeg ser som oftest ting fra flere vinkler) og negativt (jeg føler aldri at jeg treffer folk som "ligner" på meg, det er alltid noe som gjør at jeg føler en avstand, jeg tenker anderledes)

... Eller kanskje jeg bare er sær ... (Det er selvfølgelig ikke like romantisk og bohemsk: "Ingen forstår meg! " eller rasjonelt og intelektuelt: "Folk som hører hjemme i flere kulturer vil ofte ikke føle seg helt hjemme i noen av de. ", men kanskje ærligere? Hvem vet.)

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Akkurat som at det er en statement og ikke tilfeldigvis den budrunden vi vant.

For min del er det ikke et statement, men jeg ville ikke budt (bydd?) på et hus/leilighet hvis det/den ikke lå i et område med noen kvaliteter jeg var opptatt i forhold til den perioden jeg skulle bo der. Jeg har derfor, etter at jeg flyttet hjemmefra, bodd på henholdsvis Majorstua, Ila, Bjølsen, St.hanshaugen, Majorstua igje og der vi bor nå.

Bakgrunn for stedsvalg har vært gjort ut fra periode i livet; student, "dink", småbarnstid, skole-reisevei-jobb-nærhet til fritid.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men som en som har flyttet til Oslo, så er det noe som slår meg altså, det er sånn sterk tilhørighet til bydelen man har vokst opp i Oslo. Hvor man bor betyr faktisk noe. Mannen min og jeg som ikke er vokst opp i Oslo byttet på å by på leiligheter på Majorstua, Smestad, Tøyen og Vålerenga, og etter hva jeg har fortstått senere så hadde det valget som vi tilfeldigvis havnet på, mye å si. Flere spørsmål fra kolleger og slikt: Hvorfor i alle dager bor du der? Akkurat som at det er en statement og ikke tilfeldigvis den budrunden vi vant.

Jeg er ikke engang oppvokst i Oslo, men nær nok til at jeg har store fordommer mot enkelte områder. Det er sammensatte årsaker til det, og det meste er nok å finne i oppvekst (og til dels også i studietid, den korte perioden jeg gikk på Blindern).

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er ikke engang oppvokst i Oslo, men nær nok til at jeg har store fordommer mot enkelte områder. Det er sammensatte årsaker til det, og det meste er nok å finne i oppvekst (og til dels også i studietid, den korte perioden jeg gikk på Blindern).

Jeg er vokst opp midt i Oslo og opplevde da jeg bodde i kollektiv i studietida at mine innflyttede venner var mye mer opptatt av akkurat hvor vi skulle bo enn meg. Det måtte være sentrumsnært og helst ikke et sted hvor man måtte bruke T-bane. For meg, som er vokst opp på noen hundre meter bak slottet, var det mindre viktig - det viktigste var selskapet og prisen, og jeg tok gjerne T-bane eller hva slags kollektivtransport det måtte være.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg er vokst opp mitt i Oslo og opplevde da jeg bodde i kollektiv i studietida at mine innflyttede venner var mye mer opptatt av akkurat hvor vi skulle bo enn meg. Det måtte være sentrumsnært og helst ikke et sted hvor man måtte bruke T-bane. For meg, som er vokst opp på noen hundre meter bak slottet, var det mindre viktig - det viktigste var selskapet og prisen, og jeg tok gjerne T-bane aller hva slags kollektivtransport det måtte være.

Ja, det har meg merket meg også. Studentene vil bo i sentrum, og til og med Bjølsen var altfor usentralt når jeg studerte første gang. Jeg husker flere saker fra Universitas med tilnærmet tomme studentbyer et par t-banestopp fra sentrum, mens studenter gråt på forsiden av Aftenposten fordi de ikke hadde fått plass i siloen på løkka.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg er vokst opp mitt i Oslo og opplevde da jeg bodde i kollektiv i studietida at mine innflyttede venner var mye mer opptatt av akkurat hvor vi skulle bo enn meg. Det måtte være sentrumsnært og helst ikke et sted hvor man måtte bruke T-bane. For meg, som er vokst opp på noen hundre meter bak slottet, var det mindre viktig - det viktigste var selskapet og prisen, og jeg tok gjerne T-bane aller hva slags kollektivtransport det måtte være.

Da jeg studerte i Oslo, bodde jeg hjemme (i nabokommunen), så det vil jeg ikke ha på meg, altså. Jeg elsker kollektivtransport. (Hva svarer jeg på nå, egentlig? Tror ikke jeg helt skjønte hva det innspillet hadde med diskusjonen å gjøre.)

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Da jeg studerte i Oslo, bodde jeg hjemme (i nabokommunen), så det vil jeg ikke ha på meg, altså. Jeg elsker kollektivtransport. (Hva svarer jeg på nå, egentlig? Tror ikke jeg helt skjønte hva det innspillet hadde med diskusjonen å gjøre.)

Sorry - det var uklart. Det var en kommentar til innleggene som påpekte hvordan de som hadde vokst opp i Oslo var mer knyttet til bestemte bydeler enn det innflyttere blir. Jeg har opplevd at mine innflyttede venner har vært mye mer opptatt av akkurat hvor de bodde i Oslo enn meg som har bodd her hele mitt liv (og etter hvert på de fleste kanter av byen).

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Sorry - det var uklart. Det var en kommentar til innleggene som påpekte hvordan de som hadde vokst opp i Oslo var mer knyttet til bestemte bydeler enn det innflyttere blir. Jeg har opplevd at mine innflyttede venner har vært mye mer opptatt av akkurat hvor de bodde i Oslo enn meg som har bodd her hele mitt liv (og etter hvert på de fleste kanter av byen).

Og hvis jeg skulle knytte dette tilbake til klassediskusjonen, så har kanskje det noe med min utilpasshet med å bo på beste vest med den bakgrunnen jeg hadde. Vi bodde i tjenesteleilighet, men hadde lite penger, og det var ikke bare enkelt på Uranienborg skole på 70-tallet. Derfor var det overhodet ikke noe om å gjøre for meg å bli værende der, og jeg trivdes langt bedre på østkanten. Så jeg har kanskje gjort to klassereiser - en "oppover" til akademia og en bort fra beste vest og den etablerte øvre middelklassen som jeg likevel egentlig ikke hørte hjemme i - den siste er kanskje mer en økonomisk klasse.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Her burde jeg sitert Elinblu også, som sier det samme.

Men som en som har flyttet til Oslo, så er det noe som slår meg altså, det er sånn sterk tilhørighet til bydelen man har vokst opp i Oslo. Hvor man bor betyr faktisk noe. Mannen min og jeg som ikke er vokst opp i Oslo byttet på å by på leiligheter på Majorstua, Smestad, Tøyen og Vålerenga, og etter hva jeg har fortstått senere så hadde det valget som vi tilfeldigvis havnet på, mye å si. Flere spørsmål fra kolleger og slikt: Hvorfor i alle dager bor du der? Akkurat som at det er en statement og ikke tilfeldigvis den budrunden vi vant.

Oh, yeah, dette har jeg brukt LANG tid på å skjønne, og skjønner det antagelig fortsatt ikke helt. Vi kjøpte hus temmelig tilfeldig, hadde ikke så mye tid og det skulle være passe stort og passe dyrt og ha rolig beliggenhet og hage og litt sånt mikk, og så endte vi her. Og først nå forstår jeg hvor tett det er knyttet til identitet, det med å bo i Oslo. Og enda mer når man flytter ut av sentrum, syns jeg.