Til Vimsen, Bergljot + andre interesserte

[bina]

Som fersking på forumet syns jeg det er viktig at jeg markerer meg.

Derfor: Hva er "perfekte" mødre? Og er det det samme som perfekte mødre? Hva kommer ordet perfekt av?

Jeg velger å starte med et sitat fra Caplex:

Sitat:

perfekt (av lat. perfectus, til perficere, fullende, fullføre), fullendt, fullkommen, som ikke kan bli bedre.

Veldig mange misliker å bli betegnet som perfekte mødre, både med og uten hermetegn. Hvorfor? De ønsker jo faktisk å gjøre noe "som ikke kan bli bedre". De ønsker det optimale. Det beste. Aldri nest best eller bra nok. Alltid det fullkomne.

Når man bruker betegnelsen "perfekte" mødre, så brukes den oftest med hermetegn. Dette for å symbolisere at forfatteren ikke betrakter vedkommende som faktisk perfekt, men en som ønsker å være perfekt. "Liksom-perfekt".

I denne kategorien vil åpenbart mange av optimalitets-søkerne havne. De ønsker å vite at alt de gjør er så optimalt at det ikke kan bli bedre. Og da er vi tilbake til definisjonen av perfekt.

De er perfeksjonister, og gir seg ikke før resultatet (enten det er innkjøp av barnevogn, bilstol eller vaskemaskin) faktisk er så bra at det ikke finnes bedre. "Kun det beste er godt nok for mitt barn", sier de. Barna er så verdifulle at alt annet enn optimalt grenser til barnemishandling.

Dette er de som vi kan kalle "perfekte" mødre.

I sakens natur ligger det at det er lettere å være perfekt eller "perfekt" på internett, enn i virkeligheten hvor folk kan oppdage de feil og mangler man gjerne besitter, og faktisk pirke i den tilsynelatende perfekte fasade.

Så jo, det finnes "perfekte" mødre i betydningen perfeksjonister som aldri ville slått seg til ro med noe som var ikke det beste av det beste. Mange av disse ønsker å vise sin "optimale livsførsel" (= streben etter perfekthet) gjennom å fortelle andre hvor dumme de er. For klart, optimale mødre skryter ikke av seg selv. Det er MYE mer optimalisert perfekt å la seg sjokkere over suboptimale mødre på en slik måte at ANDRE forteller en hvor flink en er.

Dermed blir man altså kategorisert som perfekt, og helt ærlig, det får man i grunnen bare tåle. For det er jo faktisk det enkelte ønsker - å være perfekte i all sin morsgjerning og sikkert resten av sitt liv også.

Så vær gjerne perfekt, men ikke bli sur om noen påpeker det.