Er melkefritt kosthold bra for "vanlige" mennesker uten allergier?

[kie]

Jeg driver og lurer litt på dette med melkefritt (eller melkeredusert) kosthold selv.
Jeg har spesielt et barn som jeg gang på gang observerer blir påvirket av melk. Han blir mer uvøren, rastløs, snøvler osv. Han virker rett og slett dopa. Han har ellers mye magetrøbbel. Selv da han som morsmelkernært baby visstnok ikke skulle ha slitt slik han gjorde.

Da jeg var vaktbikkje på fulltid og begrenset melkeinntaket (han kan drikke 3-4 liter kjapt om han har muligheten), så ble han veldig, veldig mye bedre. Nå som vi kjøper inn både vanlig melk og rismelk, ser vi også en bedring. Så jeg tror ikke det vil være nødvendig å kutte helt for å ha effekt.

Men så er det dette, da. Vi ser hvordan han blir. Familien ser hvordan han blir. Det er så innmari tydelig for alle. Men å prøve å ta opp dette med fagfolk har vist seg nytteløst. Problemstillingen er rett og slett ikke interessant for dem.

Så hva gjør man da? Fortsetter å pøse på med Ritalin, Melatonin og andre ting uten å se på kostholdet eller tar saken i egne hender og gjør justeringer som har vist seg å begrense behovet for de andre medikamentene? Hvorfor er vår rapportering av effekt av f.eks. Ritalin viktig for behandlingen, men ikke rapporteringen av hvordan ungen blir av melk, vaniljeis osv?

Som sagt. Jeg er i tenkeboksen litt her. Og jeg skal ikke prøve å innbille meg at dette er samme problematikken som de som har en påvist intoleranse strever med. Men er det virkelig så uansvarlig å gjøre justeringer basert på hva man ser fungerer?