Avsporing - forventer du å få like dyre julegaver som du gir?

[Lorien]

Nei. Jeg tenker ikke først og fremst pris når jeg handler gaver, selv om jeg holder meg innenfor et visst totalbudsjett. Jeg forsøker heller å finne gaver den jeg skal kjøpe til har glede og/eller nytte av. Å kjøpe noe ræl til en femtilapp bare for å kjøpe noe, det gidder jeg ikke. Da lar jeg heller være.

[Snippa]

Jeg liker absolutt ikke følelsen jeg får hvis vi får noe vesentlig dyrere av noen enn det vi har brukt. Det synes jeg er skikkelig pinlig. Nettopp derfor synes jeg det er greit å legge seg på en eller annen ca standard i dem man bytter gaver med, fordi det er mest behagelig for alle parter. Men jeg forventer ikke å få dyrt av noen jeg har brukt mye penger på, nei, og jeg blir ikke sur eller irritert om jeg har brukt mye og ikke får dyrt tilbake.

[krystallklart]

Nei, det gjør jeg ikke.

[Dixie Diner]

Overhodet ikke! Jeg gir etter evne og forventer ingenting tilbake. Liker ikke tanken på at folk blakker seg for min skyld eller føler de MÅ kjøpe noe, jeg gir gaver fordi jeg liker det og fordi jeg er glad i familien og vennene mine.

[Carrera]

Nei, absolutt ikke. Når jeg får en gave, så tenker jeg ikke pris i det hele tatt. Jeg ser på tingen, og vet at giver har tenkt at dette er noe for meg.

Og jeg forventer egentlig ikke å få gave i retur når jeg gir en gave heller.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Guttemammis, her.

DER tenker jeg faktisk motsatt!
Mine foreldre skal faktisk ut med gaver til både barn og barnebarn
+ flere andre og da føler jeg at det er for ille at de skal kjøpe i dyre
dommer til oss og barna, vi kjøper tross alt kun til dem som bare er to(ofte felles gave).
Men det kommer selvsagt også an på hvor god økonomi foreldrene har,
mine har en middels god økonomi og det er et liv etter julehandelen også

Det har selvsagt noe med økonomi å gjøre. Både mine og heltens foreldre sitter med ræva full av penger, det gjør ikke vi. Mine foreldre har begynt å fordele arven allerede. Heltens foreldre bruker tusenvis av kroner på gaver vi ikke vil ha, bare fordi det er stas og fordi de kan.

[Nessie]

Jeg forventer ikke at det skal stemme liksom helt på krona, men jeg og søstrene mine har liksom en sånn liten avtale på hvor mye ting skal koste sånn rundt regnet. Men om det blir 250 kr eller 340 har lite å si.
Vi venninnene kjøper til ca 200 kr til hverandre. Men der er liksom sånn romslig sum det også. Til foreldre har vi ingen avtalt sum. Der varierer det veldig.

[Skremmern]

Av søsken får jeg alltid mer. Mye mer! Han er helt vill og galen! Men jeg forventer ikke mer, nei.

[Crimina]

Jeg forventer ikke å få like mye som jeg gir. Overhodet ikke. Men det er andre i familien som forventer at gavene de får skal være minst like mye som det de gir.

Jeg er glad dette styret er over for i år. Grue seg til neste år.

[Skilpadda]

Enig med Monsoon. Og så blir det ofte misforståelser av dette ordet "forventer", synes jeg. Jeg forlanger ikke noe spesielt når det gjelder julegaver, og blir aldri "grinete". Men overfor venner og søsken (folk i noenlunde samme livssituasjon som oss) føler jeg det "naturlig" at vi ligger på omtrent samme nivå, og om noen åpenbart brukte mye mer eller mindre på gavene enn vi gjør, ville jeg antagelig justert meg. (Det samme gjelder bursdagsgaver til Podens kamerater - vi "lærer" hvor nivået ligger ved å se hva han og andre får fra sine venner.) Ikke fordi jeg "forlanger" å få like mye tilbake som jeg gir, men fordi jeg selv synes det er små-ubehagelig å være den som gir mye mindre enn den andre, og fordi jeg tenker meg at det sikkert går begge veier.

[Tjorven]

Vi legger oss på omtrentlig samme nivå; altså ønsker jeg meg gaver av den enkelte som er omtrentlig på prisnivå med hva jeg tror jeg kommer til å kjøpe til vedkommende. Jeg bruker omtrentlig like mye på søsken, nieser/nevøer og foreldre som de kommer til bruke på meg (for nieser/nevøer gjelder at foreldrene kjøper noe til omtrentlig samme sum til mine unger). Det går ikke akkurat på krona, men det blir heller ikke sånn at den ene kjøper noe til en hundrelapp mens den andre bruker 1000 kroner.

Det er vel egentlig litt urettferdig siden vi har bedre råd enn de fleste i slekta vår. Men jeg vet at mange av dem ville følt det unaturlig om det var en meget synlig ubalanse i gaveinnkjøpene.

[Heddamor]

Det kommer litt an på. Vi har gitt og fått ut fra livssituasjon og det er det ingen som reagerer på. Men vi har justert prisen litt ned på et tilfelle... Det er ganske nær familie (mannens bror), men allikevel ikke spesielt nære for å si det sånn. Ganske lik økonomisk situasjon, men de har aldri råd til å gi særlig med gaver, men de kan dra på 3 sydenturer i året for det har de nemlig råd til. Kjenner at det irriterer meg. Hadde nok føltes annerledes hvis det var mennesker jeg generelt satte stor pris på, men hadde nok likevel reagert litt.

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Det kommer litt an på. Vi har gitt og fått ut fra livssituasjon og det er det ingen som reagerer på. Men vi har justert prisen litt ned på et tilfelle... Det er ganske nær familie (mannens bror), men allikevel ikke spesielt nære for å si det sånn. Ganske lik økonomisk situasjon, men de har aldri råd til å gi særlig med gaver, men de kan dra på 3 sydenturer i året for det har de nemlig råd til. Kjenner at det irriterer meg. Hadde nok føltes annerledes hvis det var mennesker jeg generelt satte stor pris på, men hadde nok likevel reagert litt.

Er det ikke lov å prioritere annerledes enn å legge mye penger ned i gaver?

[Che]

Vi kjøper gaver til en gitt sum til alle tanteungene. Det ser ut som om de bruker ca samme summen på våre barn også. Jeg er ikke opptatt av det.
Jeg forventer at mine barn skal få julegaver av familiene våre, ellers forventer jeg ingenting. Prisen er uviktig.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Neida, de har faktisk fine nisser på Nille altså.

Jeg har nisser fra Nille.

Til spørsmålet: nei, det forventer jeg ikke. Problemet vårt er nok heller motsatt, vi får mye dyrere gaver enn vi pleier å gi selv. Og jeg tror ikke det nytter å be besteforeldre og tanter om å begrense seg..

[Kirsebær]

Jeg har jo en viss forventning til hvem jeg skal få gaver fra, men aldri noe om innhold eller verdi, nei.

Jeg syns det er litt ekkelt at den ene søstra mi hvert år bruker mye mer penger på meg enn jeg gjør på henne, men det er jo hennes valg. Og hun har mye mer penger enn meg også, så da er det sikkert lettere.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Ganske lik økonomisk situasjon, men de har aldri råd til å gi særlig med gaver, men de kan dra på 3 sydenturer i året for det har de nemlig råd til. Kjenner at det irriterer meg. Hadde nok føltes annerledes hvis det var mennesker jeg generelt satte stor pris på, men hadde nok likevel reagert litt.

Jeg synes det er litt merkelig og vrangt å bli irritert over og "reagere på" at andre mennesker velger å bruke mindre penger på gaver enn man gjør selv. Det er da helt fair å velge å bruke mer penger på ferieturer med den nærmeste familien og mindre på gaver til slekt og venner.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Heddamor, her.

Det kommer litt an på. Vi har gitt og fått ut fra livssituasjon og det er det ingen som reagerer på. Men vi har justert prisen litt ned på et tilfelle... Det er ganske nær familie (mannens bror), men allikevel ikke spesielt nære for å si det sånn. Ganske lik økonomisk situasjon, men de har aldri råd til å gi særlig med gaver, men de kan dra på 3 sydenturer i året for det har de nemlig råd til. Kjenner at det irriterer meg. Hadde nok føltes annerledes hvis det var mennesker jeg generelt satte stor pris på, men hadde nok likevel reagert litt.

Jeg forstår egentlig reaksjonen, for vi kjenner også noen slike. Som ikke har råd til å spleise på ting eller bidra med noe hvis det er snakk om at alle skal spytte i, men å bruke på seg selv det kan de. Som kan skryte over dyre julegaver de får, men vil helst bruke minst mulig på gaver selv. Som ikke kan forstå at noen ønsker å gi noe så dyrt i bryllupsgave, og forsøker å redde seg ut av slike ting ved å finne alternative løsninger. Det er forskjell mellom å prioritere, og det å være gniern. Det kan faktisk gå så langt at det er vanskelig å forholde seg til.

[Heddamor]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det er litt merkelig og vrangt å bli irritert over og "reagere på" at andre mennesker velger å bruke mindre penger på gaver enn man gjør selv. Det er da helt fair å velge å bruke mer penger på ferieturer med den nærmeste familien og mindre på gaver til slekt og venner.

De får gi akkurat som de vil, men vi har da valgt å heller ikke gi så mye tilbake som før, det må vel være greit? Vi har ikke mye penger og jeg prioriterer da heller mer til de jeg bryr meg om. Dette er familie, men vi møtes kun et par ganger i året når de er på besøk hos svigermor.

Folk prioriterer selvfølgelig forskjellig, men syns det er underlig at noen som kan dra på 3 sydenturer i året aldri har råd til å bidra noe ved spleising, gaver osv.

Det hele toppet seg når jeg og min svigerinne (kona til den andre broren) for et par år siden ville at vi skulle droppe gave til de voksne og bare gi til barna. Det kunne de ikke gå med på og det virket nesten som de ble fornærmet over at vi spurte. Vi sendte derfor oppover gaver som før. Selv kjøpte de ikke tilbake, men takket for flotte julepresanger på sms.

Så dette var et spesielt tilfelle. Har ellers ikke noe problem med å gi mer enn jeg får, men syns selv det hadde vært ekkelt å gi mindre enn jeg fikk tilbake (bortsett fra gaver fra foreldre).

[Fadese]

Nei, bare jeg går i pluss totalt, er det greit.








Kødda, selvsagt! Nei, det tenker jeg virkelig ikke på!