Man trenger kanskje ikke gifte seg?

Sitat:

Jeg tror homopar i mange sammenhenger kan være kjempegode og stabile foeldre, men de går hyppigere fra hverandre enn gifte heteropar. Heterosamboere forlater også hverandre hyppigere enn heteroektepar.

Finnes det noe statistikk som underbygger at det er en større hyppighet i samlivsbrudd blant homofile par når det er barn med i bildet enn hos hereofil par?

Jeg er veldig sikker på at to kjærlige foreldre uansett hvilket kjønn disse har er til det beste for et barn.

Sitat:

Jeg tror også at det er bedre å være to enn en, men noen ganger er det bedre med en bra enn en god og en dårlig eller en god og en slem eller en god og en lat.

Betyr dette at enslige kvinner som velge å så assistert befruktning er en ugrei ting?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Finnes det noe statistikk som underbygger at det er en større hyppighet i samlivsbrudd blant homofile par når det er barn med i bildet enn hos hereofil par?

Jeg er veldig sikker på at to kjærlige foreldre uansett hvilket kjønn disse har er til det beste for et barn.


Betyr dette at enslige kvinner som velge å så assistert befruktning er en ugrei ting?

Du tror vel ikke jeg snakker ut fra fordommer?

http://www.ssb.no/ssp/utg/200506/05/

Sitat:

Partnere skiller seg oftest
Lesbiske partnere skiller seg oftere enn homofile partnere, og personer som lever i registrerte partnerskap skiller seg oftere enn gifte. Det viser analyser av norske og svenske data

Når det gjelder spørsmålet ditt, så tror jeg at en singel dame som velger assistert befruktning (i likhet med alle som velger assistert befruktning) er mer motivert for foreldreskap enn mange andre alenemødre. Og motivasjon er en god basis for foreldreoppgaven. Jeg tror en god alenemor eller alenefar er en bedre forelder enn et dårlig par. Men jeg fastholder at det er absolutt mest behagelig å være to likestilte samarbeidende foreldre som kan hjelpe og avlaste, råde og støtte hverandre.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Du tror vel ikke jeg snakker ut fra fordommer?

http://www.ssb.no/ssp/utg/200506/05/



Når det gjelder spørsmålet ditt, så tror jeg at en singel dame som velger assistert befruktning (i likhet med alle som velger assistert befruktning) er mer motivert for foreldreskap enn mange andre alenemødre. Og motivasjon er en god basis for foreldreoppgaven. Jeg tror en god alenemor eller alenefar er en bedre forelder enn et dårlig par. Men jeg fastholder at det er absolutt mest behagelig å være to likestilte samarbeidende foreldre som kan hjelpe og avlaste, råde og støtte hverandre.

Selvsagt tillegger jeg ingen fordommer, det var noe med måten å skrive på. Jeg skal selvsagt lese tallene.

Det du synes er absolutt mest behagelig høres rimelig fordomsfullt ut til tross for at du flagger noe annet. Jeg tror definitivt at mennesker som velger å få barn alene er fullt ut i stand til å gi barna en god og trygg oppvekst selv om den kanskje ikke er like behagelig for den voksne alltid.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg tror definitivt at mennesker som velger å få barn alene er fullt ut i stand til å gi barna en god og trygg oppvekst selv om den kanskje ikke er like behagelig for den voksne alltid.

Hvis man ønsker maks behagelig tilværelse så bør man selvsagt la være å få barn, for det er lite ved fødsel, graviditet, babyfase, småbarnsfase eller tenåringsfase som er behagelig. Men det er MINDRE ubehagelig å ha noen å dele det med. Å av og til kunne gå på do alene, trene, spise hele middagen uten forstyrrelse og avbrudd, sove en hel natt, om det så bare er annenhver, ha noen å spille ball med når det gjelder grensesetting, å ha noen som støtter deg på de kjipe avgjørelsene og som du kan dele de store øyeblikkene med.

Jeg tror at nettopp den avlastingen gjør at man er en bedre forelder og at det at man har større sjans til å være uthvilt, opplagt og trygg er et bolverk mot vold, kjefting eller grenseløshet.

Her er en artikkel som viser at aleneforelder-familien er mer risikabel å vokse opp i enn toforeldrehjem.

http://www.forskning.no/artikler/200.../1204534992.43

[ItsOnlyMe]

Litt utenom, men spør likevel...
Er det mulig å gifte seg " i hemmlighet", eller må man innvolvere kjente på forhånd? Må man ha kjente som vitner, eller må man ha med forlovere feks...? Og hvor i utlandet feks er det enkelt å arangere en enkel personlig vielse?

[Esme]

Noen som dere kjenner må fylle ut forlovererklæring, det er et skjema som skal leveres før man får bevilling til å gifte seg. Men disse som skriver under på forlovererklæringen trenger ikke å være vitner til seremonien, det kan like gjerne være noen som jobber på tinghuset.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hvis man ønsker maks behagelig tilværelse så bør man selvsagt la være å få barn, for det er lite ved fødsel, graviditet, babyfase, småbarnsfase eller tenåringsfase som er behagelig. Men det er MINDRE ubehagelig å ha noen å dele det med. Å av og til kunne gå på do alene, trene, spise hele middagen uten forstyrrelse og avbrudd, sove en hel natt, om det så bare er annenhver, ha noen å spille ball med når det gjelder grensesetting, å ha noen som støtter deg på de kjipe avgjørelsene og som du kan dele de store øyeblikkene med.

Jeg tror at nettopp den avlastingen gjør at man er en bedre forelder og at det at man har større sjans til å være uthvilt, opplagt og trygg er et bolverk mot vold, kjefting eller grenseløshet.

Her er en artikkel som viser at aleneforelder-familien er mer risikabel å vokse opp i enn toforeldrehjem.

http://www.forskning.no/artikler/200.../1204534992.43

Nå glemmer du helt at jeg kjenner denne delen av statistikken i og med at den har vært en del av faget mitt de siste 10 årene, Mim. Det eneste jeg har reagert på har vært dine formuleringer om behagelighet i det å være to.

Det er ingen tvil om at enslige forsørgere med høyere utdannelse, uten psykiske vansker og med et godt nettverk ikke har de store vanskene med å oppdra sine barn alene. Til tross for at de kun er en forelder, det er litt andre parametere som spiller inn for at man skal havne i den andre enden av statistikken og det tror jeg du også vet.

Desverre er det jo slik at barn av enslige forsørgere (da gjerne kvinner), med lavere utdannelse, jobber med lav inntekt eller trygdede samt med psykiske vansker er de barna som topper statistikkene når det går galt.

Likevel synes jeg det blir veldig enkelt av deg når du forherliger den ene måten å leve med barn på.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Noen som dere kjenner må fylle ut forlovererklæring, det er et skjema som skal leveres før man får bevilling til å gifte seg. Men disse som skriver under på forlovererklæringen trenger ikke å være vitner til seremonien, det kan like gjerne være noen som jobber på tinghuset.

Vi brukte kollegaer til å signere erklæringene(min kollega er også min beste venninne).
Det med at tinghuset kan stille med vitener er ikke alltid sikkert, ble litt stress
rett før vi skulle gifte oss hemmelig for de på tinghuset sa at at det ikke var en
selvfølge at de stilte på vielser pga at det var så mange som ønsket dette og disse
folkene som stiller som vitner er jo tross alt på jobb og da skulle man ikke benytte
seg av dem, MEN saksbehandleren som er med på vielsen kan også være vitne
(dette må avtales på forhånd) så da må man stille med et vitne selv...
Vi brukte en person ingen av oss kjente(gjennom en venninne) for vi ville
ha denne seremonien uten noen som kjente oss, kun oss og barna våre
(så var det heller ingen som følte seg ekskludert).

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Lovendringen sikrer de barna av foreldre som ikke har skjønt at det er lurt med testamente og avtaler. De finnes fremdeles i vårt samfunn, det er langt fra alle mennesker som som er like opptatt av slike ting som den jevne bruker av fp.

Jeg ser flere trekke frem barnas rettigheter i denne diskusjonen, og derfor må jeg be om at noen opplyser meg om hva disse dreier seg om. På hvilken måte er det en fordel for barna at foreldrene er gift? Jeg trodde oppriktig at barna hadde de samme rettighetene enten foreldrene bodde sammen slik eller slik, og at forskjellen lå i hvordan foreldrenes rettigheter ble ivaretatt.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg ser flere trekke frem barnas rettigheter i denne diskusjonen, og derfor må jeg be om at noen opplyser meg om hva disse dreier seg om. På hvilken måte er det en fordel for barna at foreldrene er gift? Jeg trodde oppriktig at barna hadde de samme rettighetene enten foreldrene bodde sammen slik eller slik, og at forskjellen lå i hvordan foreldrenes rettigheter ble ivaretatt.

Sånn konkret så får vel barna mindre arv ved de nye reglene. Fra før å få alt til nå å måtte dele med avdød forelders partner.

Regner med det tenkes på at hvis forelderen ikke har råd til å kjøpe ut barnet, som f.eks arver huset, så sitter også barnet dårligere i det? Overformynderiet kommer vel inn når det er snakk om arv.

Opprinnelig lagt inn av Primrose

For de som lever sammen med en partner som av forskjellige grunner har angst for å gifte seg så er de nye rettighetene for samboere en trygghet.

Hvorfor har folk angst for å gifte seg da? Da får man jo vurdere angsten for å gifte seg (signere kontrakten) mot angsten for å ikke få de rettighetene man ønsker. Skjønner ikke hvorfor man skal lage et ekstra regelverk for de som ikke ønsker å benytte det "vanlige", for å gi dem akkurat det samme.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Joda, jeg ser helt klart det. Jeg klarer bare ikke å se at samtlige skal presses inn i den samlivsformen som passer staten best.

Men har man valgt å bli samboere og å få barn, så har man jo valgt den samlivsformen selv. Hvis man da også ønsker litt ekstra rettigheter så skriver man kontrakten. Det skjer jo ikke noe ekstra når man signerer, annet enn at man får noen rettigheter og plikter.

[Miss Norway]

Å gifte seg er en ferdig, gratis pakkeløsning som burde funke for de fleste*) vel? "Ja takk, jeg tar Familiesikringspakke1, takk!" Hvorfor kjøpe løse ski, bindinger, staver og støvler til full pris hvis man kan få akkurat samme produktene i en ferdig, rimelig ski-pakke?

*Påvirket av barneski-tråden*

Og herlighet, fy skam seg alle som mener det er MER forpliktende å gifte seg med en person enn å få barn med vedkommende. Er det mulig?

*) av par som ønsker å sikre seg juridisk, altså

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Og herlighet, fy skam seg alle som mener det er MER forpliktende å gifte seg med en person enn å få barn med vedkommende. Er det mulig?

Jeg tror kanskje ikke det er det de tenker, men mer at et barn er de sikre på at de vil ha, men de er ikke like sikre på at de vil ha den de lager barnet med resten av livet. :tenker høyt:

[Polyanna]

Jeg er helt imot å tvangsgifte folk som velger å ikke gifte seg, slik man gjør når man trer rettigheter nedover hodet til folk med felles barn, som tross alt selv har valgt en samlivsform uten disse rettighetene. Det er ikke vanskelig å se for seg situasjoner der man faktisk ikke ønsker at en samboer skal kunne sitte i uskiftet bo. For eksempel i tilfeller der samboer er spilleavhengig. Det må man få velge selv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er helt imot å tvangsgifte folk som velger å ikke gifte seg, slik man gjør når man trer rettigheter nedover hodet til folk med felles barn, som tross alt selv har valgt en samlivsform uten disse rettighetene. Det er ikke vanskelig å se for seg situasjoner der man faktisk ikke ønsker at en samboer skal kunne sitte i uskiftet bo. For eksempel i tilfeller der samboer er spilleavhengig. Det må man få velge selv.

Jeg er så enig så enig. Det bør være valgfrihet, og det må gå an å forvente at voksne mennesker faktisk tar et bevisst valg for hva som passer dem.

At enkelte mennesker suller seg inn i noe romansegreier som gjør at de sier neitakk til de rettighetene og pliktene som egentlig passer dem best fordi de ikke vil ha bryllup, well, yeah, folk må få gjøre dumme valg så lenge de er myndige.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Og herlighet, fy skam seg alle som mener det er MER forpliktende å gifte seg med en person enn å få barn med vedkommende. Er det mulig?

Ja, er det virkelig mulig?! Helt hårreisende, etter min mening. Og et vitnesbyrd om at prioriteringene er helt på styr.

[Polyanna]

Nå lover man faktisk evig troskap eller noe lignende når man gifter seg, og jeg ser poenget til dem som mener at den delen bør være valgfri.

Så sånn sett ER faktisk det å gifte seg mer forpliktende. Rent formelt i hvert fall, om ikke praktisk.

[Stikka]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Jeg tror kanskje ikke det er det de tenker, men mer at et barn er de sikre på at de vil ha, men de er ikke like sikre på at de vil ha den de lager barnet med resten av livet. :tenker høyt:

Kontrakten løper jo kun til den sies opp. Dette med resten av livet er den religiøse siden av å gifte seg og bør ikke blandes med kontrakten menerjeg.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nå lover man faktisk evig troskap eller noe lignende når man gifter seg, og jeg ser poenget til dem som mener at den delen bør være valgfri.

Så sånn sett ER faktisk det å gifte seg mer forpliktende. Rent formelt i hvert fall, om ikke praktisk.

Jeg er ikke enig i at det er mer forpliktende å gifte seg, altså. Det er mulig noen mener det, men da bør de sjekke prioriteringene sine. Makan! Er du mamma, så er du det så lenge barnet ditt lever. Du forplikter deg til minst atten år, det er lenger enn flere giftermål.

[Polyanna]

Som sagt, formelt så har man lovet livslang troskap. Det et jo ikke bare småtteri det heller, da.