Likestilling

[Toffskij]

Men nok en gang, dere, det er da svært få som har foreslått at dagens permisjon skal tvangsdeles likt. Å argumentere mot det er ren stråmannsargumentasjon. De aller fleste ser at kvinner bør ha muligheten til å være i permisjon mer enn et halvt år, både på grunn av ammingen og på grunn av at man faktisk skal ha noe tid til å hente seg inn etter fødselen og barseltida. De aller fleste forslagene jeg har hørt, går ut på å øke fedrekvoten, enten i tillegg til dagens permisjon, eller svakt på bekostning av de månedene som i dag kan deles fritt. Ingen har foreslått å skremme samtlige mødre ut i jobb etter seks måneder.

Jeg mener dog at det er de færreste som trenger et helt år hjemme for å få til å langtidsamme. Og jeg mener at en betydelig lengre fedrekvote vil være et uhyre sterkt virkemiddel for økt likestilling, både i arbeidslivet og hjemme. Jeg tror det er verdt det, selv om noen få barn kanskje får ørlite mindre morsmelk av den grunn.

Jeg ammer forresten yngstejenta mi på 20 måneder tre ganger om dagen fortsatt. Det er ti måneder siden permisjonen min var over. Hun var treg til å ta fast føde, og har aldri noensinne tatt flaske. Det gikk aldeles utmerket likevel.

[Tallulah]

Jeg er enig i alt du sier over der, Tinetoff. Jeg diskuterer heller ikke mot noen offisielle forslag, så vidt meg bekjent har det ikke kommet noen?

Jeg har bare argumentert mot de i denne tråden som mener at pumping eller MME er et alternativ for "alle" etter 6 måneder.

[Vimsen]

Ups..
:liste:

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har bare argumentert mot de i denne tråden som mener at pumping eller MME er et alternativ for "alle" etter 6 måneder.

Jeg mener det kan være et alternativ for de fleste. Det finnes aldri noen løsning som passer for alle. Det er heller ikke snakk om noen tvangsdeling 50/50, men heller snakk om at pappaen skal kunne komme inn ALENE sammen med ungene på et mye tidligere tidspunkt. Her i huset har vi prøvd begge deler (4 uker pappapermisjon første gangen, og 3 av 9 måneder andre gangen). Det var definitivt delingen der pappaen var hjemme tre (etter hans mening alt for korte) måneder, som fungerte best, også i ettertid. Tiden med småbarna er akkurat like dyrebar for pappaen som for mammaen, og for at pappaen og ungen skal få den tiden sammen, må man gjøre det man kan for å finne mellomløsninger.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Tiden med småbarna er akkurat like dyrebar for pappaen som for mammaen

Selvfølgelig. Jeg godtar bare ikke at det evt. går ut over ammingen/tilgangen på morsmelk hvis det er fare for det. Og jeg tror ikke pumping eller MME er et alternativ for de fleste. Jeg tror barn som får morsmelk det første leveåret ville falt drastisk hvis permisjonstiden skulle bli kuttet etter 6 måneder.

[Bokormen]

Om ammingen er det eneste argumentet for at mammaen skal ha mest permisjon, hvorfor er det da ikke mer vanlig at foreldre med flaskebarn deler permisjonen mer likt?

Jeg er veldig for amming altså, misforstå meg rett, men jeg tror det ligger mer enn som så bak fordelingen. Mange ser det som en selvfølge at pappaen kun skal ha sin obligatoriske del har jeg inntrykk av.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Om ammingen er det eneste argumentet for at mammaen skal ha mest permisjon, hvorfor er det da ikke mer vanlig at foreldre med flaskebarn deler permisjonen mer likt?

Jeg er veldig for amming altså, misforstå meg rett, men jeg tror det ligger mer enn som så bak fordelingen. Mange ser det som en selvfølge at pappaen kun skal ha sin obligatoriske del har jeg inntrykk av.

Javisst, jeg tror nok ingen her tror at ammingen er den eneste grunnen til at mødre (nå) oftest tar mesteparten av permisjonen. Diskusjonen går på hvorvidt det er greit at en større del av permisjonen forbeholdes far (i fremtiden), og da er ammeargumentet relevant.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Om ammingen er det eneste argumentet for at mammaen skal ha mest permisjon, hvorfor er det da ikke mer vanlig at foreldre med flaskebarn deler permisjonen mer likt?

Jeg sier ikke at det er det eneste argumentet til alle, men det er mitt argument. Og jeg syns det er veldig synd hvis det ene skal bli skviset for det andre, når det gå an å finne løsninger som støtter begge.

Skilpadda sa det egentlig bedre enn meg. Og jeg er helt for at pappa skal ha mer permisjon, men da må man også forlenge permisjonstiden.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

. Og jeg er helt for at pappa skal ha mer permisjon, men da må man også forlege permisjonstiden.

[teia]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Skilpadda sa det egentlig bedre enn meg. Og jeg er helt for at pappa skal ha mer permisjon, men da må man også forlenge permisjonstiden.

Det er ikke jeg enig i. Da blir signalet om at mor er det eneste riktige for et barn hele det første året bare forsterket, og det skjer ingenting med det fastlåste kjønnsrollemønsteret. De supertravle pappaene som ikke kan være borte fra jobben trenger ikke ta seg fri, det er ikke så farlig om de mister pappakvoten ettersom barnet likevel får et år hjemme. Arbeidsgiverne vil fortsatt skille mellom menn og kvinner, fordi det er mor som etter all sannsynlighet vil være hjemme det meste av tiden. Og ærlig talt, det koster bra med penger å forlenge verdens beste permisjonsordning med enda mer. (Ja, jeg vet Sverige har lengre perm, men dårligere betalt.)

Den viktigste kampen for likestilling skjer på hjemmebane. Før vi slipper til fedrene hjemme, kan vi ikke vente å få like rettigheter ute. Og i mine øyne er dagens fordeling av fødselspermisjon det viktigste hinderet for likestilling i arbeidslivet.

Jeg er heller ikke for likedeling, men MINST tre tvungne måneder til far. Det vil si at 90 prosent av alle mødre blir hjemme i minst ni måneder. Det burde være bra.

[Elin]

Enda en diskusjon som har sporet av fullstendig og som nå dreier seg om amming mer enn det dreier seg om likestilling generellt.....

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Enda en diskusjon som har sporet av fullstendig og som nå dreier seg om amming mer enn det dreier seg om likestilling generellt.....

Jeg synes ikke den har sporet av i det hele tatt, all den tid fedrekvoten er et av de aller kraftigste likestillingsvirkemidlene som har vært brukt i Norge. Og all den tid amming brukes i større eller mindre grad som argument mot den.

Det er vel for øvrig bare greit at vi har dreid over på noe mer fornuftige spørsmål enn "problemstillingen" i hovedinnlegget.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av teia, her.

Da blir signalet om at mor er det eneste riktige for et barn hele det første året bare forsterket, og det skjer ingenting med det fastlåste kjønnsrollemønsteret. De supertravle pappaene som ikke kan være borte fra jobben trenger ikke ta seg fri, det er ikke så farlig om de mister pappakvoten ettersom barnet likevel får et år hjemme.

For det første, det kommer an på hvordan man legger det opp. Det går an å ordne slik at pappaene må være hjemme de også. Helt likt får vi det ikke, men det trenger vel ikke være et mål i seg selv.
Ja, kvinner må bli flinkere til å slippe fedrene til, selv om jeg syns det er et litt enkelt argument. Og jeg ofrer ikke ammingen og barnets beste i kampen.

Det blir litt det samme som delt foreldreansvar når foreldrene skilles før barnet fyller 3. Skal man ta hensyns til at barnet trenger stabilitet, eller at foreldrene skal ha det likt?

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

For det første, det kommer an på hvordan man legger det opp. Det går an å ordne slik at pappaene må være hjemme de også. Helt likt får vi det ikke, men det trenger vel ikke være et mål i seg selv.
Ja, kvinner må bli flinkere til å slippe fedrene til, selv om jeg syns det er et litt enkelt argument. Og jeg ofrer ikke ammingen og barnets beste i kampen.

Det blir litt det samme som delt foreldreansvar når foreldrene skilles før barnet fyller 3. Skal man ta hensyns til at barnet trenger stabilitet, eller at foreldrene skal ha det likt?

Der må vi bare innse at vi er fundamentalt uenige. Når det gjelder barnets beste, mener jeg at pappa er viktigere enn pupp mange ganger om dagen, i hvert fall etter fylte 6 måneder.

[Teofelia]

Jeg er på linje med FarOutFishing her: hvis vi hadde måttet velge mellom amming og at far skulle få lang pappapermisjon, hadde vi valgt pappapermisjonen. Nå var ikke det et valg vi måtte ta, for jeg hadde ingen vanskeligheter med pumping, men hadde det ikke fungert og jeg måtte ha gitt opp ammingen, hadde jeg fortsatt følt at vi hadde tatt det beste valget for vårt barn og for vår familie ved å prioritere at pappaen skulle være hjemme i seks måneder med henne.

Dette er ikke et argument for å "tvinge" mor tilbake til jobb etter seks måneder. For min del har jeg alltid ment at pappapermisjonen skal utvides ved å utvide fødselspermisjonen og ikke ved å "ta fra mors permisjon" (med andre ord slik de to siste regjeringene har valgt å gjøre det). Jeg har langt større tro på å innføre økt likestilling i form av et gode fremfor å innføre det som en upopulær tvangsløsning.

[Muskat]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg hadde permisjonen alene. Deretter hadde faren ett år ulønnet permisjon. Det var den løsningen som passet best for oss, og jeg er glad for at vi fikk muligheten til å velge det selv, og ikke ble dyttet inn i et forhåndsdefinert delingsmønster.

Samme her. Sist hadde jeg hele permisjonen, og så hadde pappaen ulønnet permisjon 12 måneder etterpå. Det vil si, han hadde 18 måneder ulønnet permisjon, de første seks samtidig som jeg var i permisjon.

Første gang hadde pappaen 10 uker permisjon og jeg resten. Jeg er veldig glad for at vi hadde muligheten til å velge selv hvordan vi ville dele permisjonen.

[Harriet Vane]

Det finnes mange løsninger.

Jeg pumpet ikke, for jeg fikk senebetennelse av Aventen og hadde ikke råd til elektrisk. Allikevel begynte å studere da Lille var knappe 3 mnd og ammet til hun var 9 mnd. :toflueriensmekk:

Jeg gikk på hovedfag, ergo var det lite forelesninger og gode muligheter for å amme, gå på Blindern og være der en stund og gå hjem igjen. Jge hadde henne med noen ganger, hadde sambo kveldsvakt var hun med han og de kom gjerne innom så hun kunne bli ammet midt på dagen. Andre ganger hadde hun barnevakt som gjorde på samme vis. Innimellom fikk hun Hipp MME på flaske.

Poenget er hva som ble helheten av opplegget: Hun fikk være masse sammen med faren sin, noe som gjorde at hun er like knyttet til oss begge og ser oss begge som jevnbyrdige omsorgspersoner. Han fikk være pappa på egenhånd og bygge opp en papparolle og en pappaidentitet uavhengig av meg. Særlig fordi han hadde liten erfaring med babyer, tror jeg det var fint at han fikk gjøre dette litt i fred, og uten mitt vaktsomme morsblikk. Hun ble ammet lenge. Hun fikk et godt tillitsforhold til flere voksenpersoner og ble en veldig trygg unge. Jeg fikk begynt å studere igjen. Jeg fikk egentid, noe jeg ser som helt essensielt for å være en god mor. (for meg).

[annemede]

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

På en annen side tror jeg at om man forkorter muligheten for at mor kan være hjemme, og "tvinger" pappa til å være hjemme, slik at mor kanskje må tilbake på jobb etter 6 mnd så får vi muligens en kjempeøkning i langtidssykemeldinger. Jeg er ikke sikker, men jeg kan se for meg at det er en av ulempene for å få mødrene tilbake i jobb. Det er ikke alle som er fysisk og mentalt klare for det etter 6 mnd.

Jeg skrev nettopp et langt innlegg om nettopp dette, men følte det ble for personlig og slettet det. Jeg tror jeg hadde brutt sammen hvis jeg skulle ut i jobb etter 6 måneder.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg tror jeg hadde brutt sammen hvis jeg skulle ut i jobb etter 6 måneder.

Ja, ditto. Det er alt for tidlig, slik jeg føler det; både mentalt og fysisk. Dessuten synes jeg det blir litt feil å stille amming opp mot fedrekontakt. Begge deler er viktig, men hvis man skal sette barnets interesser i høysetet, er det vel tross alt viktigere å få et solid helsemessig fundament. Fedrekontakten kommer uansett.