Helt husmorhappy

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg bryter sammen og innrømmer at jeg er misunnelig både på London-turen, Mamma Mia-forestillingen, muffinsene (jeg kan ikke lage muffins, de blir flate og rare ) og det flotte fatet.

Da kan du få lov til å være misunnelig på meg også.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Smilefjes, jeg er helt enig i at det trenges folkeopplysning for at folk ikke skal gjøre dårlige valg mht livet sitt. Det er fryktelig trist at det finnes folk som har null peiling på pensjonspoeng og ikke ser lengre enn til nesetippen og ikke innser at man nødvendigvis ikke er forsørget for resten av livet selv om man har en mann i øyeblikket. Det burde virkelig være en del av skolepensum .

Men jeg greier bare ikke å finne en logisk kobling derfra og til at av den grunn bør ikke de som har orden i syskrinet kunne gå hjemme. Eller at det er feil at noen har anledning til å gå hjemme og være rik & lykkelig når andre må gjøre sine beinharde prioriteringer for å kunne være hjemme. Eller at man ikke kan være hjemme & lykkelig fordi det er noen som må være hjemme uten å være lykkelig. Osv, osv.

Jeg har lest artikkelen, og nå har jeg til og med vært inne i bloggen. Det er ganske langt fra et liv jeg hadde maktet å leve. Både fordi jeg mangler ha et strøket hjem-genet (akkurat der er jeg litt misunnelig, for jeg er egentlig en ryddig pike fanget i et rotehues kropp ), jeg hater å bake, og jeg er for gjerrig til å bruke masse penger på dill og dall til huset som går av mote neste uke eller deromkring. Men likevel så synes jeg det er helt ok at det finnes sånne mennesker i verden, og føler ikke for å stemple henne som kunstig eller teit bare fordi hun er fryktelig annerledes enn meg.

Hva de som er rike og lykkelige velger å gjøre legger jeg meg ikke opp i - de må gjerne gå hjemme for min del om de vil.

Det som er problemet er når det å være rik og lykkelig gjør at man kan si om de som ikke er så heldige at "de burde prioritert å være rikere og lykkeligere og ha mer tid - se så fint det funker for meg". For det er jo ofte ikke et tilgjengelig valg. Det er et alternativ for de meget få og bør ikke lanseres som at de som ikke velger det samme rett og slett ikke prioriterer godt nok. Det er ikke alle forunt å kunne prioritere å være rike.

Men jeg er så enig med deg at jeg sitter og nikker i det at økonomi for private burde være et fag i skolen. Det er helt utrolig at man ikke lærer hvordan man skal ta vare på en privatøkonomi.

Og kie - ser du virkelig ikke at alle vi som har problemer med hva som skjer med hjemmeværende kvinner i denne debatten nettopp har disse problemene fordi vi ikke liker at hjemmeværende ikke tas godt nok vare på? Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan mene at hjemmeværende angripes. Jeg mener at denne debatten igrunnen er et armslag til kvinners selvstendighet og likeverd.

[Maverick]

Oi. Nå er det bare å gjemme alt som kan knuses eller brukes som dødelige våpen.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men ska sei! Det er jo tannlegen min han hennes mannen jo fant jeg ut da jeg så på bilder i bloggen. Hyggelige mannen, som er så raus med bedøvelsen .

Kanskje han har delt ut litt lystgass hjemme også?

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er oppgitt av samme grunn som Polyanna. Det er en sånn Marie-Antoinette-holdning synes jeg. Litt sånn at tidsklemma er da ikke noe å mase med, alt man trenger for et lykkelig liv er godt humør og maaaasse penger og god tid til å kose seg.
.

Endelig skjønte jeg hva det var med den artikkelen som irriterte meg. Det var Marie Antoinette! Takk Smilefjes!

Det er artig å lese de siste sidene her. Jeg er litt enig med både kie, Milfrid og Smilefjes kjenner jeg.

Privatøkonomi burde være obligatorisk kurs på videregående ja! Hvem sender forslaget videre til Kristin Halvorsen?

[Myrull]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Privatøkonomi burde være obligatorisk kurs på videregående ja! Hvem sender forslaget videre til Kristin Halvorsen?

Er det ikke det da? Da jeg gikk videregående (ok, det er noen år siden...) satt vi i alle fall med husholdningsbudsjetter og "forbrukerlære" med litt kjøpslov og tips av typen "ikke vaske semsket skinn i vaskemaskinen".

Ok, jeg innser at det høres ut som jeg gikk husmorskole på 50-tallet, men det var faktisk gymnas på nittitallet.

Uansett, jeg ser ikke helt for meg at 16-årige jenter skal ta det særlig seriøst at noen belærer dem om at de må tenke på pensjonspoengene sine etc?

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av Myrull, her.

Er det ikke det da? Da jeg gikk videregående (ok, det er noen år siden...) satt vi i alle fall med husholdningsbudsjetter og "forbrukerlære" med litt kjøpslov og tips av typen "ikke vaske semsket skinn i vaskemaskinen".

Ok, jeg innser at det høres ut som jeg gikk husmorskole på 50-tallet, men det var faktisk gymnas på nittitallet.

Uansett, jeg ser ikke helt for meg at 16-årige jenter skal ta det særlig seriøst at noen belærer dem om at de må tenke på pensjonspoengene sine etc?

Rart, jeg gikk også på vgs på nittitallet, men det var ingen som lærte meg at jeg ikke skulle vaske semsket skinn i vaskemaskinen? Noe som kom med Reform-94 kanskje?

32-årige jenter tar det heller ikke så seriøst det der med pensjonspoengene sine, har jeg hørt... Men det burde de/vi jo. Obligatorisk del av svangerskapskurs kanskje?

[kie]

Når det gjelder pensjonspoeng tror jeg ikke det holder med gjentatte "husk på pensjonspoengene"-formaninger. For når man er der og har fått et menneske inn i livet sitt som man ville ha ofret livet for og det mennesket trenger en, noen ganger mer enn man ville klare å gi i kombinasjon med fulltidsjobb... ja, så ofrer man kanskje akkurat de pensjonspoengene. Men det er en forskjell mellom de som ofrer pensjonspoeng også. Noen er kanskje litt sånn happy go lucky om det, mens andre prøver å finne alternativer som kan kompensere for det tapet.

[kie]

For øvrig synes jeg at det å gå fra jobb i mannsdominerte/nøytrale yrker til jobb i kvinnedominerte yrker var som å ramle tilbake minst en generasjon. Det var først da jeg begynte å jobbe i et kvinnedominert yrke at min rolle som mor ble vektlagt og min rolle som forsørger virket nesten ubetydelig.

Jeg har beskrevet det slik før:

Sitat:

Da jeg begynte å jobbe i helsevesenet ble plutselig min rolle som mor relevant på en måte jeg ikke var vant til. Jeg ble overrasket over hvor mye andre vektla min private omsorgsrolle som kone og mor. Mens det i andre jobber gjerne ble reagert på antall barn jeg har med “Ja, da trenger du full jobb. Du som har så mange munner å mette”, ble det nå heller “Oj. Hvordan skal det gå med full jobb også?”. Det var liksom en selvfølge at jeg som kvinne ikke var familiens hovedforsørger. Man snakker om hvor deilig det er å jobbe 50% mens barna er små og tar nesten for gitt at de fleste har menn med godt betalte jobber og selv bare jobber for å “komme seg ut litt”. For å sette det på spissen.
Vel, jeg var familiens hovedforsørger. Min mann var husfar. Jeg kunne berolige damene med at barna nok ble ivaretatt selv om jeg jobbet og studerte.
En annen ting er forventningen om at de husmoderlige oppgavene skal falle seg naturlig for meg som kvinne og sykepleier. Det er ikke så lenge siden jeg klarte å rote det til da jeg skulle lage pose-potetstappe til pasientene på jobben.

Jeg er kanskje bortskjemt. Min bestefar var tidlig ute og oppfordret min mor til å få seg en utdanning og alltid stå på egne bein, mot mor har aldri lent seg mot noen mann økonomisk og jeg har selv blitt flasket opp med at bøker, utdanning osv. trumfer bollebakst anytime. Mitt møte med de heklende damene på vaktrommet ble derfor et aldri så lite kultursjokk og jeg husker at jeg sto på skyllerommet og mumlet for meg selv at jeg måtte ha dødd og kommet til "kjerringhelvetet".

Så jeg kan på en måte tenke at "Nehei! Sånn er det ikke for jeg har alltid fått høre viktigheten av å stå på egne ben" osv. Men når jeg tenker etter og prøve å forestille meg hvordan det må være å kanskje ha vært født inn i "kjerringhelvetet", så blir jeg ikke fullt så skråsikker. Jeg er bare ikke helt enig i at en motreaksjon i form av forsøk på å overstyre i andre retningen er løsningen. Faktisk synes jeg overstyringen (eller forsøk på det) er en uting i seg selv. Enten det kommer i form av press, latterliggjøring eller andre ting. Jeg vil ikke bli sett på og behandlet som en "stakkars kvinne som ikke klarer å velge selv" verken av menn eller kvinner. Uansett i hvilken retning de ønsker å pushe meg.

[kie]

Dustefjasedamer!

[Polyanna]

Pensjonsopplæring tror jeg i hvert fall ikke tenåringer klarer å ta inn over seg.

Økonomiopplæring er fint, men jeg tror problemet er mye mer grunnleggende enn det. Det handler om at jenter fortsatt ser på mannen som forsørger og seg selv som forsørget. Det er mange unge som drømmer å bli rike eller velstående og i hvert fall ikke ha det trangt økonomisk, men jenter ser i mindre grad for seg at det er de selv som har ansvaret for å sørge for at de får den økonomiske tilværelsen de ønsker seg. Det at de skal bo i det huset de vil bo i og ha råd til de klærne de vil ha og de feriene de ønsker seg, det skal enten bare dukke opp helt magisk, eller komme via en mann.

NB: Det er altså helt fair å ikke ønske seg materiell velstand. Men mange jenter vil ha i pose og sekk: Velge yrke kun etter hjertet, jobbe deltid eller være hjemme, og i tillegg ha det ok økonomisk.


"Skaff deg en utdannelse! En ektemann er ingen livsforsikring" er jeg innpodet med, og jeg har ALLTID tenkt på min egen økonomiske tilværelse som MITT ansvar.

Dette er en dustetråd.

Etter mange år med mislykka muffins lærte jeg omsider å bake dem så de blir fine og ikke flyter utover. I forrige uke.

Etter denne dustetråden tør jeg jo ikke å bake mere muffins da. Hva skulle folk trodd om jeg plutselig kommer med muffins liksom.

[Siri]

Sitat:

Da jeg begynte å jobbe i helsevesenet ble plutselig min rolle som mor relevant på en måte jeg ikke var vant til. Jeg ble overrasket over hvor mye andre vektla min private omsorgsrolle som kone og mor. Mens det i andre jobber gjerne ble reagert på antall barn jeg har med “Ja, da trenger du full jobb. Du som har så mange munner å mette”, ble det nå heller “Oj. Hvordan skal det gå med full jobb også?”. Det var liksom en selvfølge at jeg som kvinne ikke var familiens hovedforsørger. Man snakker om hvor deilig det er å jobbe 50% mens barna er små og tar nesten for gitt at de fleste har menn med godt betalte jobber og selv bare jobber for å “komme seg ut litt”. For å sette det på spissen.
Vel, jeg var familiens hovedforsørger. Min mann var husfar. Jeg kunne berolige damene med at barna nok ble ivaretatt selv om jeg jobbet og studerte.
En annen ting er forventningen om at de husmoderlige oppgavene skal falle seg naturlig for meg som kvinne og sykepleier. Det er ikke så lenge siden jeg klarte å rote det til da jeg skulle lage pose-potetstappe til pasientene på jobben.

Jeg tror helsevesenet står i en særstilling pga. av at det nettopp florerer med deltidsstillinger, og fordi (min erfaring) kveldsvakter og helgejobbing er noe dritt når en har små unger.