Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Blondie]

Jeg tenker som mange andre at det er revnende likegyldig hvor man har adresse, det viktigste er hvordan man legger forholdene til rette.

Vi bor i en middels stor by, i et middels stort område, ikke veldig langt fra hovedstaden. Jeg synes det er trygt og godt her fordi jeg har vokst opp her selv, mens for andre vil det nok være skummelt å bo sentrumsnært med små barn. Jeg kunne nok fint bodd i Oslo med barn også, hadde det ikke vært for de sinnsyke prisene.

Vi har akkurat passe med fritidstilbud, har skog og sjø et steinkast unna og kan svippe inn til Operaen på en kveld hvis vi har lyst til det.

[Dixie Diner]

For meg ville det vært utenkelig å bodd langt nord. Ungene hadde sikkert syntes det var ok, men jeg er så glad i vestlandsklimaet med lite snø (i år har det jo vært litt annerledes da men nå er det full vår her med varme, sol og ingen snø, jeg går ute i bare genser og koser meg). Jeg får fullstendig panikk av tanken på å ha så lange vintrer og så mye snø som enkelte steder i landet, jeg fryser langt inn i sjela. Men alt er jo en vane, sikkert, og jeg har jo vokst opp i Stavanger og er selvsagt veldig glad i den byen og byene rundt, og føler meg helt hjemme her, så det spiller jo selvsagt inn.
Og Oslo, jeg elsker den byen, men herregud så kaldt om vinteren! Jeg har faktisk aldri opplevd maken til kulde og er sjeleglad jeg bor her i "varmen".

[Katta]

Akkurat det med mørket og været i Trondheim (selv om det faktisk har vært bedre værmessig her noen år nå enn slik jeg husker det fra før-studenttider) er et stort minus. Ingen tvil om det. Byen ellers derimot er ganske perfekt i mine øyne, jeg kunne godt rykket den opp med rot og tatt den med meg sørover til litt mer sol og litt lengre sommer.

Jeg har bodd endel år i Oslo også. Og jeg ser med interresse på hva dere skriver, det kunne nemlig ikke ramla meg inn baklengs å ta med meg barn og bosette meg i Oslo by. Kulturtilbud er fint det, men hvis man ikke har mulighet til å planlegge veldig godt slik at man bosetter seg nær jobbene til begge foreldrene, blir det skrekkelig mye tid som går bort i transport. Det er ikke uten grunn at barnehager i Oslo ofte stenger 1715-1730 mens de stenger 1630 her i byen. I tillegg ser jeg at dere trekker frem flerkulturelt samfunn som et stort pluss, der er det åpenbart også noe jeg ikke har skjønt. Jeg kan nemlig ikke se at det skal være positivt for et barn å vokse opp som språklig minoritet i eget land. Jeg presiserer: jeg er veldig positivt innstilt til miljøer som består av mange kulturer og flere språk, men ikke på den måten at det er ETT annet språk eller et par andre kulturer som dominerer skoletilværelsen fullstendig. Også fordi dette gir lærerne ekstra utfordringer uten at det nødvendigvis følger ekstra personell med. Det igjen varierer vel fra bydel til bydel.

Jeg tror vel heller ikke at tilgangen til kulturtilbud er det som gjør om et sted oppleves som bedre eller dårligere å vokse opp for barn. Klart det er fint å ha tilgang på mye kultur. Ikke at jeg savner noe her i forhold til slik jeg hadde det da jeg bodde i Oslo, men det er jo greit at det er noe. Det at stedet er stort nok til at det er et et miljø som passer uansett hvem man er, at man slipper valget mellom fotball og rølp, korps og rølp eller bedehus og/eller rølp slik det var der jeg vokste opp litt utpå landsbygda er åpenbart en fordel. Men der er Trondheim/Bergen/Stavanger store nok etter mitt skjønn. Ikke Kristiansand, den er kanskje stor nok, men ikke variert nok likevel. Tromsø har jeg ikke bodd i.

Dette var egentlig en litt farlig tråd, for jeg merker at jeg sitter her og tenker at kanskje Oslo er et sted man kan bo med unger likevel.

[Skilpadda]

Det er jo ellers ganske stor forskjell på hva som skal til for at toåringer trives og at syttenåringer trives. Selv om toåringer kan synes det er stas å gå på Operataket, så synes nå i grunnen toåringer det meste er stas (eller ikke stas, avhengig av dagsform og blodsukker), og et bredt, voksent kulturtilbud er neppe viktig for at de skal trives. Og tenker man primært på småbarn, så vil man naturlig nok trekke frem andre ting enn om man tenker på hele oppveksten. Mengde og bredde på videregående utdanning er jo for eksempel veldig relevant for 16-åringer, men spiller ingen rolle for barnehagebarn.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er ikke uten grunn at barnehager i Oslo ofte stenger 1715-1730 mens de stenger 1630 her i byen.

Er det barnehager som stenger så sent i Oslo? Vet du, det tror jeg ikke. Jeg kjenner i hvert fall ingen som har slike barnehager. Vår barnehage er kommunal, og har åpent fra 07.30 - 16.45. Det tror jeg er ganske gjengs altså.

Det kan helt klart være issues knyttet til å transportere seg fra hjemmet til jobb i Oslo, avhengig av hvor man bosetter seg. Men det ville jeg trodd det var i andre større byer i Norge også. Uten at jeg kan skryte på meg å ha prøvd hverdagslogistikk i andre byer enn Oslo. Selv kan jeg nå skryte av å bruke 20 minutter hjemmefra og til jobb, ved bruk av kollektive transportmidler. Jeg jobber midt i byen. Det er ikke så verst det altså.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Dette var egentlig en litt farlig tråd, for jeg merker at jeg sitter her og tenker at kanskje Oslo er et sted man kan bo med unger likevel.

Jeg tror mange ville blitt overrasket over å se hvor rolig og god oppvekst barn kan få i Oslo også. Mine foreldre, som er vestlendinger, har etterhvert gått med på at barn kan ha en fin barndom i Oslo. Men det er bare fordi vi bor der vi bor, som er 50 meter unna skog og elv og alt sånt. De nekter fortsatt for at det kan være godt å vokse opp i bygård i sentrum.

[Tallulah]

Katta, de tingene du beskriver som negativt er tydeligvis veldig farget av hvor i Oslo du har bodd. Vi bor sentralt, og alle våre venner som bor utenfor byen bruker betraktelig mer tid på reising enn det vi gjør. Jeg vet ikke om noen barnehager som stenger etter klokken 17.00. Man kan like gjerne trekke det andre veien, mange av barnehagene "på landet" åpner klokka 7, de i byen åpner gjerne åtte.

Angående det å være en språklig minoritet, så er ikke det et problem som gjelder hele Oslo. Det går fint an å ha mangfold uten å være det eneste norske barnet på skolen. Det gjelder noen få utvalgte skoler, og det er helt klart problematisk med en for stor skjevfordeling.
Men det er desverre også mange foreldre som tror det er et større problem enn det er mange steder, fordi de ikke evner å se forbi farge. F.eks. i vår barnehage, hvor det har blitt utrykt skepsis fra foreldre på småbarnsavdeligen over at det går for mange fremmedspråklige på storebarnsavdeligene og de begrunner dette med språk. Ingen av dem har stukket hodet innpå avdelingene og undersøkt dette nærmere. Hadde de gjort det hadde de hørt at så godt som alle barna snakker flytende norsk (det barnet som snakker dårligst er svenskt), barna kommer fra fire-fem ulike afrikanske land, blant foreldrene finner vi folk med doktorgrader, designere, studenter, sykepleiere og ungdomsarbeidere og er vel integrert. De har heller ikke fått med seg at de norske barna blir veldig språksterke, nettopp fordi det er mye fokus på begreper, det leses mye og språkutvikling står i fokus.

Jeg syns det er fåfengt å diskutere ytterpunktene når det ikke er en virkelighet som stemmer for de aller fleste.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Katta, de tingene du beskriver som negativt er tydeligvis veldig farget av hvor i Oslo du har bodd. Vi bor sentralt, og alle våre venner som bor utenfor byen bruker betraktelig mer tid på reising enn det vi gjør. Jeg vet ikke om noen barnehager som stenger etter klokken 17.00. Man kan like gjerne trekke det andre veien, mange av barnehagene "på landet" åpner klokka 7, de i byen åpner gjerne åtte.

Her inne synes jeg stadig de fleste problemene rundt levering og henting skisseres av dem som bor utenfor by, fordi det ofte er lenger til jobb og færre valgmuligheter. Man har jo en mulighet til å forme dette selv. De fleste som har valgt å bosette seg i Oslo, har funnet en løsning på dette, og det finnes jo også en del valgmuligheter her, ift hvor man jobber for eksempel.
De kommunale barnehagene i Oslo tror jeg som oftest er oppe fra 0730-1700. Vi bruker i snitt tiden fra 0815-1600 omtrent, og det virker som det er vanlig i vår barnehage.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Katta, de tingene du beskriver som negativt er tydeligvis veldig farget av hvor i Oslo du har bodd. Vi bor sentralt, og alle våre venner som bor utenfor byen bruker betraktelig mer tid på reising enn det vi gjør. Jeg vet ikke om noen barnehager som stenger etter klokken 17.00. Man kan like gjerne trekke det andre veien, mange av barnehagene "på landet" åpner klokka 7, de i byen åpner gjerne åtte.

Angående det å være en språklig minoritet, så er ikke det et problem som gjelder hele Oslo. Det går fint an å ha mangfold uten å være det eneste norske barnet på skolen. Det gjelder noen få utvalgte skoler, og det er helt klart problematisk med en for stor skjevfordeling.
Men det er desverre også mange foreldre som tror det er et større problem enn det er mange steder, fordi de ikke evner å se forbi farge. F.eks. i vår barnehage, hvor det har blitt utrykt skepsis fra foreldre på småbarnsavdeligen over at det går for mange fremmedspråklige på storebarnsavdeligene og de begrunner dette med språk. Ingen av dem har stukket hodet innpå avdelingene og undersøkt dette nærmere. Hadde de gjort det hadde de hørt at så godt som alle barna snakker flytende norsk (det barnet som snakker dårligst er svenskt), barna kommer fra fire-fem ulike afrikanske land, blant foreldrene finner vi folk med doktorgrader, designere, studenter, sykepleiere og ungdomsarbeidere og er vel integrert. De har heller ikke fått med seg at de norske barna blir veldig språksterke, nettopp fordi det er mye fokus på begreper, det leses mye og språkutvikling står i fokus.

Jeg syns det er fåfengt å diskutere ytterpunktene når det ikke er en virkelighet som stemmer for de aller fleste.

Nei, du har nok rett i det du skriver. Jeg har aldri bodd i Oslo som barn eller med barn, og da jeg bodde der bodde jeg i nord/vest hvor det jeg beskriver ikke er noe problem, men hvor jeg aldri hadde hatt råd til å bosette meg med barn. Sånn sett har jeg bare andrehåndskjennskap til oppvekst i Oslo, jeg har en haug kusiner og fettere som vokste opp der. Og de hadde minoritet-på-egen-skoleproblemer så det holdt. Men klart, nå bodde de i den delen av byen dette er et tema i. Jeg vil gjerne la barna mine vokse opp i internasjonale miljøer, og de må gjerne venne seg til at barn kommer i forskjellige farger (her er det litt lite av det, jeg tror vi har 5 mørkhudede på trinnet eller noe sånt og av dem er 2 adoptert).

Når jeg tenker på Oslo som mulig oppvekststed for mine barn er jeg helt klart farget av stedet der jeg vokste opp. Typisk bygd på utsiden av en litt større by. Trygt og godt og med nok å holde på med for de som ikke faller litt utenfor normalen. Og mulighet for stor frihet siden det oppleves såpass trygt. Så når man da ser på en storby, (vel Oslo er ikke _så_ stor, men vi har i det minste ingen andre storbyer å velge i her i landet) er det klart at det er endel som ser skremmende ut. Ghettodannelse. Gjenger. Narkotika (nå har vel det kommet ut dit jeg kom fra også, men dog). Mer og grovere kriminalitet. Trafikk. Og selv om jeg absolutt ser at Oslo er alt annet enn skremmende, jeg har gode minner derfra, så henger nok dette litt igjen.

Men jeg står fast på det at vi brukte utrolig mye tid på transport i Oslo sammenlignet med her (men bor man i sentrum av Oslo blir dette nødvendigvis annerledes). Det er noe av det jeg synes er behagelig med denne byen og bra for familien at vi bor i markagrensa og kan gå på beina til byen på 45 minutter. Eller sykle til jobben på 10 minutter. Bussen går hvert kvarter og tar oss ned mot sentrum på 15 minutter ved behov. Men skal man et annet sted enn inn mot byen er man avhengig av bil, for da er ikke bussen gangbart transportmiddel. *misunner dere t-baneringen*

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men jeg står fast på det at vi brukte utrolig mye tid på transport i Oslo sammenlignet med her (men bor man i sentrum av Oslo blir dette nødvendigvis annerledes). Det er noe av det jeg synes er behagelig med denne byen og bra for familien at vi bor i markagrensa og kan gå på beina til byen på 45 minutter. Eller sykle til jobben på 10 minutter. Bussen går hvert kvarter og tar oss ned mot sentrum på 15 minutter ved behov. Men skal man et annet sted enn inn mot byen er man avhengig av bil, for da er ikke bussen gangbart transportmiddel. *misunner dere t-baneringen*

Dette vil selvsagt variere innad i byen, som i mange andre byer. Men man trenger jo ikke bo i sentrum for at dette skal være annerledes? Da tror jeg du har sett litt lite av Oslo. Vi bor 5 minutters gange fra markagrensa. Det tar 12 minutter med banen til byen. Jeg sykler til jobb på 5 minutter. Mannen tar banen til jobb på 10 minutter (+7 minutter å gå til banen).

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg har for øvrig slept med meg en østlending til Bergen, og selv han nekter å bo i Oslo.

Nå kommer han vel fra ei knøttebygd på østlandet også da, så det er kanskje ikke så rart.

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Det hjelper jo godt å kunne bo 20 minutter unna sentrum med buss, ha sjøutsikt på ordentlig, enebolig med 1 mål tomt og fortsatt ikke bo seg ihjel pga. høye boligpriser.

Det er selvsagt en ting jeg savner med Oslo, boplass og gode utearealer. Men jeg har ikke funnet noe som trumfer de andre fordelene jeg opplever med Oslo, at jeg ønsker å bytte de vekk for større plass.

[Frost]

Jeg synes det er litt skummelt i Oslo. Leser så mye om kriminalitet, blind vold, drap og gjengopprør. Dessuten synes jeg ikke det er så koselig i Oslo sentrum. Fordelen jeg ser med Oslo og hele sør-Norge er bra klima. Men Trondheim har en finere atmosfære enn Oslo, og har masse herlige trøndere. Så om jeg skulle valgt en annen by enn Tromsø kunne det lett blitt Trondheim.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Dette vil selvsagt variere innad i byen, som i mange andre byer. Men man trenger jo ikke bo i sentrum for at dette skal være annerledes? Da tror jeg du har sett litt lite av Oslo. Vi bor 5 minutters gange fra markagrensa. Det tar 12 minutter med banen til byen. Jeg sykler til jobb på 5 minutter. Mannen tar banen til jobb på 10 minutter (+7 minutter å gå til banen).

Jeg har ikke sett lite av Oslo altså, og jeg fornekter ikke at man kan bosette seg slik i forhold til jobb at det kan gå helt fint, bor man slik til at begges jobber og kollektivtransport ligger greit i forhold til hverandre er det slett ikke verre reiseveier der enn her. Jeg er nok litt farget av slik vi bodde og reiste da vi bodde der. Hvis man må reise noe sted samtidig med alle andre og man enten må bytte kollektivtransport eller man må bruke bil, så tar ting tid. Det gjør det i og for seg her også, men det er mindre målestokk. Hvor slitsomt man synes det er å bruke tid på transport varierer vel fra person til person, for meg er det viktig å unngå akkurat det.

[Ru]

Dere kan si hva dere vil om hovedstaden, men har dere haier? Hæh? :æddabædda:
Det har vi.



Alle diskusjoner der det blir snakk om hvor som er best, ender opp med at alle argumenterer for der de selv bor. Hver bidige gang.
Oslo er selvsagt overlegen alle andre, for der har de Operaen.
Stavanger har oljå, Bergen har altslagsmuligfint, og i Trondheim studerer man og drikker rødvin til langt på natt. ppsummerer:

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Uten at jeg kan skryte på meg å ha prøvd hverdagslogistikk i andre byer enn Oslo. Selv kan jeg nå skryte av å bruke 20 minutter hjemmefra og til jobb, ved bruk av kollektive transportmidler. Jeg jobber midt i byen. Det er ikke så verst det altså.

Hehe. Jeg sykler til jobb på fem minutter eller går på 25, og da kan jeg følge Frøkna til skolen samtidig. Jeg går til sentrum på under en halv time. Samtidig som vi har et mål hage, med sandkasse, huskestativ og trehytte. Akkurat dette er et aspekt ved Trondheim som jeg virkelig, virkelig setter pris på. Det er mulig å være veldig sentrumsnært, samtidig som man bor trygt og stille og har hage og utmark rett rundt hjørnet.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Dere kan si hva dere vil om hovedstaden, men har dere haier? Hæh? :æddabædda:
Det har vi.



Alle diskusjoner der det blir snakk om hvor som er best, ender opp med at alle argumenterer for der de selv bor. Hver bidige gang.
Oslo er selvsagt overlegen alle andre, for der har de Operaen.
Stavanger har oljå, Bergen har altslagsmuligfint, og i Trondheim studerer man og drikker rødvin til langt på natt. ppsummerer:

Ikke jeg. Jeg bor i Finnmark og argumenterer for Lillestrøm.

[Veslemøya]

Jeg tror at unger har best av å vokse opp i nord Norge, for da får de et større hjerte. Neida!

Men jeg kjenner faktisk en god del mennesker fra sør og øst og vest som har kommet opp hit for å studere, som mener at nordleninger er veldig varme, naturlige, gjestfrie mennesker med massehjerterom(det var bare et utvalg av mange positive adjektiv jeg har hørt).

For meg er naturen, gode foreldre og et godt nettverk det viktigste for mine barn. Derfor flytter vi snart bort fra by og eksos for å både få tid og mulighet til å nyte livet litt mer.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Veslemøya, her.

Jeg tror at unger har best av å vokse opp i nord Norge, for da får de et større hjerte. Neida!

Det er ikke dårligere du mener? Neida, her også.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Alle diskusjoner der det blir snakk om hvor som er best, ender opp med at alle argumenterer for der de selv bor. Hver bidige gang.

Det snedige er jo at det konsekvent blir en slik by vs. by vs. nok en by-debatt.

Det er da så mye festligere å disse bygda.

[Dixie Diner]

Ei venninne av meg bor på Romsås eller hva det heter, fantastisk sted jo! Ikke veldig langt fra sentrum med bil, gåavstand til det meste hun trenger, eget badeområde med griller, strand, flott vann som er renset og dekket med duk i bunnen, flotte naturområder uten traffikk, stille og rolig, jeg forelsket meg i området umiddelbart. Jeg er ikke veldig fan av blokk da, det er det eneste aberet, men ellers virker det som et fantastisk sted for barn.

[Maverick]

Lindesnes Trekkspillklubb. Fortsatt billetter.

Nei, altså, jeg mener virkelig ikke at Operaen er argument nok i seg selv for at Oslo er det beste stedet, men for meg er det ikke noe alternativ til Oslo i Norge. (Selv om jeg vurderte Bergen en kort periode, men det er fordi jeg er halvt bergenser og programforpliktet til i det minste å vurdere det.)