Fastlege - krevende jobb?

[him]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Haha, jeg var til en vikar i januar. En kirurg, som neppe hadde vært i allmennpraksis på en stund. Introduksjonen hans - en god time forsinket - gikk omtrent slik: "Hei, hei, ja, jeg beklager ventetiden, dette er jo helt skrekkelig, ja, det er greit nok med det medisinske, men herregud, folk tror jo man er både prest og sosialkurator, det er jo virkelig ikke måte på hvor mange tullinger man møter! Ja, hva kan jeg gjøre for dere?"

Jeg tror jo du er inne på essensen der. Skal man være fastlege bør man være interessert i mennesker ut over det rent medisinske (i parantes bemerket er det ofte dette som skjærer seg når fagpersoner plutselig får personalansvar. Alle er sikre på at x passer perfekt til jobben som leder for h*n er så faglig dyktig, men så viser det seg at ting blir katastrofalt).

Jeg tror at det å være fastlege er veldig tungt, på grunn av ansvaret man sitter med. Det er nok utrolig mye støy i en slik jobb, og at man ikke glipper en pasient med begynnende kreft etc må være et tungt ansvar midt i denne "sytingen" som er beskrevet ovenfor. (Jeg tror jo ikke det bare er pasientene, men også systemet rundt innkluderende arbeidsliv, trygdeytelser, refusjoner etc som bidrar til dette.)