Kjem da nokon gong til å bli mobbefri skule i Norge?

[amo]

Uff det er helt horribelt, men utrolig bra at det blir satt fokus mobbing.
Min første innskytelse er at både foreldre og overgripere bør settes i gapestokk og ydmykes, men det er vel sikkert ikke noe løsning.
Jeg synes egentlig barnevernet bør kobles inn sammen med konfliktrådet i slike saker.

[shute]

Heh. Facebookgruppen "Skam Dere som mobbet og la ut film fra Løvåsen skole" har fått 2300 medlemmer ... som da tydeligvis innestår for gruppebeskrivelsen "Det burde kanskje vært krav til hvem som parreer seg. Det er faktisk større krav innen hundeverdenen."

Tenker den måten å omtale unger (mobbende unger, ja, men unger like fullt) på får slutt på mobbing, jah ...

[SpetakkelRandi]

Uff jeg fikk skikkelig klump i halsen av å se denne i går. Tok meg i å tenke det samme som Iset, for skolen til snuppa har stort fokus på mobbing og mobbefri skole sier de, men jeg har flere ganger sett ting som kan ha tendens til mobbing. Det er vondt å se. Min jente er en som raskt kan bli mobbeoffer, og jeg håper så inderlig det ikke skjer.

[Puslingen]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

Uff jeg fikk skikkelig klump i halsen av å se denne i går. Tok meg i å tenke det samme som Iset, for skolen til snuppa har stort fokus på mobbing og mobbefri skole sier de, men jeg har flere ganger sett ting som kan ha tendens til mobbing. Det er vondt å se. Min jente er en som raskt kan bli mobbeoffer, og jeg håper så inderlig det ikke skjer.

Eg har også ei som lett kan komma i den situasjonen. Her i bygda er da foreldrene som seier vi har ein mobbefri skule, men så lever dei i ei bobla og då. "For da skjer jo aaaaldri noko gale her." Rektor er heldigvis meir nøkter og ber foreldre vera på vakt.

Noko må gjerast med den norske skulen. Når barn mobbes, blir slått og uthengt på internett til underholdning samtidig som elever går ut av 10- årig skule uten å læra å lesa, er da noko alvorlig galt ein plass. Er lærarutdanninga egentlig god nok? Burde det vært satt større krav til utdanning og vidareutdanning? Men som foreldre er da jo håplaust å kjempa mot systemet. Kva skal ein gjera mot mobbing? Eg meiner i alle fall at da ikkje løyser noko å la offeret bytta skule t.d.

[amo]

Eg trur at det må setjas ressursar inn på å hjelpa overgriparane. Sjølvsagt skal offeret ha den nødvendige hjelpa, men om ikkje overgriparane får hjelp vil dei stadig finna nye offer.
I dei fleste tilfella er det feks. offeret som må byta skule pga. at eit fåtal av elevane får regjera som dei vil. Meir ressursar til barnevern slik at dei har anledning til å setja inn tiltak som besøk og rådgjeving for overgripar, foreldre og oppfølging av dette. Ressursar til assistentar som kan fotfølga overgriparane.

[ullmor]

Det snakkes mye om mobbing, men mindre om erting og vold. Hvor mener dere grensene går?

[Maryan]

Skoleverket i dag står overfor helt andre utfordringer enn det gjorde tidligere.
Barna våre har tilgang til kommunikasjonsmidler vi aldri hadde.
Å greie å redusere mobbing i skolen betraktelig er av hengig av så mange faktorer at jeg tror det er her samfunet gir opp.
Det avhenger blant annet av lærerens evene til å plukke opp hva som skjer i det skjulte, foreldres holdninger og vilje til å ta fatt i problemene, større lærer- eller voksentetthet i skolen, særlig i pausene, voksne mennesker til stede på hjemveien fra skolen osv Lista er lang.
Kanskje bør vi i Norge bli flinkere til å hente inn ressurser i hjemmeværende foreldre/besteforeldre/pensjonister som kan stille opp på frivillig basis?

Der vi ikke er som voksne, der foregår mobbing. (Og noe foregår rett foran øynene på oss.)

[ullmor]

.. og det som ikke snakkes høyt om er ikke mulig å gjøre noe med..

[P.K.]

Jeg mener det hjelper fint lite hvor mye og hvor bra det er det man gjør i skolen for å forebygge om man ikke får med foreldrene og får de til å se alvoret i det.

Foreldre med barn som mobber bør få et obligatorisk opplegg som må gjennomførest når slikt skjer. Foreldre og barn som mobbes bør også få hjelp til å takle det. Å bli mobbet kan være en traumatisk opplevelse som kan ødelegge mye både i barndom, ungdom og resten av livet, så det burde være en automatikk i at man får hjelp til å takle det. En ting er å stoppe selve mobbingen, men å bygge opp et lite menneske etter det er helt nødvendig.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Heh. Facebookgruppen "Skam Dere som mobbet og la ut film fra Løvåsen skole" har fått 2300 medlemmer ... som da tydeligvis innestår for gruppebeskrivelsen "Det burde kanskje vært krav til hvem som parreer seg. Det er faktisk større krav innen hundeverdenen."

Tenker den måten å omtale unger (mobbende unger, ja, men unger like fullt) på får slutt på mobbing, jah ...

Tenkte det samme da jeg så gruppen. Gruppebeskrivelsen er forresten endret nå, til "Dette er en gruppe for oss som vil vise at slikt ikke er akspetabelt. Vi støtter den som lå nede og viser vår sympati."

[Puslingen]

Eg trur og at foreldrene må på banen. I nokre tilfelle virkar det som om foreldrene nekter å godta at deres barn har ein slik oppførsel, mens i andre tilfeller står foreldrene hjelpesløse. Som regel høyrer ein jo om hjelp til offeret, men det er sjelden ein høyrer om hjelp til mobberen. Å flytta eit offer, er å la mobbinga vinna. Da er problemet som må gjerast noko med, ikkje offeret.

Eg trur at antimobbing må inn i barnehagen, på ein grundig og sakleg måte. Minsten har opplevd å bli plagd av større barn i barnehagen, og da gjekk på dytting, tilsnakk og ødelegging av leken. Barnehagen tok heldigvis tak med ein gang, men det tyder kanskje på at ein ikkje kan starta tidlig nok med holdningsskapande arbeid.

[007]

Opprinnelig lagt inn av SiriP, her.

På vår skule er da ikkje mobbing, men det er ein liten grendaskule og rektor har omtrent via livet sitt til kampen mot mobbing.

Det finnes ikke mobbefrie skoler! Og mobbing kan være vel så ille på små grendaskoler som på store byskoler.

Her er BA-journalist Bjørn Ove Mørch Larsen åpne brev til gutten på videoen:

Sitat:

Til en gutt jeg gjerne kjenner.


Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen ord til deg.

Jeg har nettopp sett deg ligge på gulvet på Løvås skole, jeg så deg på dataskjermen på jobben som journalist i BA. Som journalister ser vi mye, vi blir gjerne litt hardbarkede, og er det noe vi vet, så er det at mange der ute trenger hjelp, støtte og omsorg. Likevel skriver jeg dette til akkurat deg.

Du er en liten gutt, elleve, tolv år, som ligger på gulvet sammenkrøket, underdanig og forsvarsløs. Over deg står en større gutt. Gråtkvalt og redd ber du om at han ikke må slå. Du holder hendene for ansiktet og ber igjen, «vær så snill, ikke slå meg!». Men gutten slår likevel, viser ingen nåde, drar hendene dine bort så du ikke får beskyttet ansiktet, og slår. Så gjør han det igjen.

Rundt står elever og ser på, en av dem filmer, han er på parti med ham som slår. Har de planlagt volden mot deg? Er de til og med så primitive i toppen at de tar den opp så de kan se den i reprise, bilde for bilde, zoome inn på ansiktet ditt og le: «Fyyy faen som han skriker!», «hør så redd han er!», «se så rød han er i trynet, blør han? Han blør faen meg?».

Vel, kompis, jeg kaller deg det, jeg kan tenke meg at det eneste som er verre for deg enn å ligge der på gulvet, er at alle i ettertid kan se deg som så liten og redd. På Facebook til og med, der dine feige overmenn har lagt den ut og andre har kommet med spottende kommentarer mot deg under.

Men det finnes altså et annet perspektiv enn det man samtidig blir påført når man ligger på et skolegulv, forslått og føler seg alene i verden. Jeg tror det er derfor jeg skriver til deg. For det er noen viktige ting jeg vil du skal vite, ting det kanskje er lettere å høre på, tro på når de ikke bare kommer fra dem som uansett bryr seg om deg, men også utenfra, fra alle oss som er blitt berørt av det som skjedde med deg, fra en som meg.

For det første er det viktig at du forstår at det som ble gjort mot deg er en forbrytelse, det er forbudt ved lov. Det er vold som ingen skal måtte finne seg i, heller ikke når den rammer andre.

Dessuten skal du vite at undersøkelser viser at det som regel går mye bedre med dem som blir plaget på skolen, enn med dem som mobber. Du er en ung gutt som har god tid til å få et godt voksenliv – med mennesker som er glade i deg – rundt deg. Gi ikke opp troen på det!

«Hva hjelper det vel meg i hverdagen, hva hjelper det nå», tenker du kanskje? Vel, muligens kan det komme noe godt ut av alt dette vonde. Kanskje kan skolen nå få ryddet opp uten at noen kan klandre deg for «å ha sladret»? Det har de klart selv med å gå i sin egen felle. Jeg er sikker på at det er mange gode krefter på skolen din som vil ditt beste, og med et ekstra øye til deg nå. Tro meg, vi i BA skal følge med.

Og så må du huske at vi finnes her ute, vi som nå plutselig vet om deg, som kom helt ut av det da du dukket opp.

Enten du tror meg eller ikke, det er bare å ringe, jeg stiller.

Slik kompiser gjør.

[Nessie]

Jeg tviler på at det finnes mobbefrie skoler, samtidig som at det kanskje defineres litt ulikt også. Jeg tror ikke nødvendigvis det er mer mobbing på store skoler enn på små, men her har jeg også hørt at miljøet er godt - og at barna er veldig flinke til å støtte opp om hverandre. Men at det er helt fritt for mobbing, vel, det er nok tvilsomt.

Situasjonen det linkes til over her er helt grusom

[Puslingen]

Men for å vinkla ting litt andre veier: Korleis er opplegget på deres skule? Kva veit dere foreldre om kva skulen gjer i kampen mot mobbing? Føler dere at dere får den informasjonen dere trenger, og har dei eit tydelig opplegg?

Det eg likar best hos oss, er at dei har ein "meldekasse" som henger diskre i aulaen. Her kan elevane legga anonyme lappar om mobbing, og det er kun rektor som har nøkkel til kassen og som sjekkar den kvar dag.

[Jessica]

Det var et flott brev fra journalisten. Et brev med håp om at det går bra til slutt selvom man har blitt mobbet.

Hva lærer man av å ha bli mobbet? Man lærer at det ikke er krise å stå alene. Det går det og. Man blir sterkere av det. Man ser at de som mobber alltid må ha noen rundt seg. De mobber aldri alene. For inni seg er de små og redde, og veldig feige. Et mobbeoffer kan bli knekt fullstendig og i verste fall ta sitt eget liv. Dersom et mobbeoffer kommer ut av offerrollen tidsnok så kan offeret bli en vinner.

Nå ble jeg litt revet med av journalistens tekst

[Kitty Bastard]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Hva lærer man av å ha bli mobbet? Man lærer at det ikke er krise å stå alene. Det går det og. Man blir sterkere av det. Man ser at de som mobber alltid må ha noen rundt seg. De mobber aldri alene. For inni seg er de små og redde, og veldig feige. Et mobbeoffer kan bli knekt fullstendig og i verste fall ta sitt eget liv. Dersom et mobbeoffer kommer ut av offerrollen tidsnok så kan offeret bli en vinner.

Jeg har virkelig ikke følt meg som en taper før jeg leste dette.

[rine]

Jeg ble kvalm da jeg så den videoen. Og jeg tror ikke det finnes en eneste skole i Norge der det ikke foregår mobbing. Mobbing er jo mye mer enn slag og spark. Jeg har ingen tro på at vi klarer å få til mobbefrie skoler så lenge samfunnet rundt er fullt av mobbing på alle plan: Voksne som baksnakker, reality-serier der den sleipeste kommer lengst, spill og filmer der man blir belønnet for å være mest mulig voldelig...Barna er et produkt av samfunnet rundt seg, så det hjelper fint lite å bare si at det skal være nulltoleranse for mobbing i norsk skole og regne med at det skal hjelpe. For øvrig det mest tåpelige Bondevik har sagt noen gang, og det sier en del.

Den journalisten - jeg skulle ønske han fikk en telefon kjenner jeg.

[carolin]

For et fantastisk brev journalisten har skrevet. Håper den stakkars gutten får muligheten til å lese alle støtteerklæringer han får.

Når det gjelder mobbing så tror jeg aldri vi vil bli kvitt problemet på skolene. Da må hele samfunnet endres. Men vi som foreldre kan gjøre vårt beste for å bekjempe problemet.

Det er synd at man alltid skal skylde på foreldrene når noen blir mobbere. Noen foreldre blir skikkelig fortvilet og gjør så godt de kan for å få bukt med problemet, mens andre omtrent står på sidelinjen og heier på barnet sitt. Så er det den siste sorten som mobber andre barn høylytt foran sine egne barn slik at de dermed viderefører sine holdninger til barna sine.

Jeg har vært borti den siste sorten, og som mor til det barnet som ble mobbet så var det helt grusomt. En ting er at barn kan være utrolig stygge mot hverandre, men når man sitter og hører andre voksne mennesker snakke drit om barnet ditt foran sine egne barn som man vet har vært veldig stygge mot barnet ditt så blir man helt knust. Med denne sorten foreldre i verden så vil man aldri bli kvitt mobbing.

Så har man en annen type. Barnet ble fremdeles mobbet noen år senere, men hadde lært seg å bli sint og forsvarte seg,men da var det jeg som måtte på foreldremøte for barnet mitt var aggressiv mot de andre barna. vi har jobbet veldig mye med dette, men jeg må innrømmet at det er utrolig vanskelig å argumentere for at hun ikke kan gjøre sånt når spørsmålet om hvorfor de andre får lov til å være stygge mot henne kommer opp.

Heldigvis har skolen tatt saken veldig seriøst og nå går det mye bedre enn det gjorde før. Jeg tror at måten skolene håndterer slike saker har veldig mye å si.

[Puslingen]

Eg har vært borti lærere som mobber....... Kva gjer ein då?