Er en kvinne en eiendel fordi hun blir fulgt til alters av sin far?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Må tradisjonene ha en viss alder for å ha betydning? Hva er grensen for når man har lov å føle at en tardisjon betyr noe for en da?

Tja, spørs hvor mange ganger du gifter deg da.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Tja, spørs hvor mange ganger du gifter deg da.

enda bare en gang, men jeg har jo familie som er gift, da...
men jeg tenker mer generelt, jeg da, siden tradisjonen er betydningsløs fordi den er under en viss alder, så må det jo eksistere en grense et sted?

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jo faktisk ikke en norsk tradisjon dette. Folk må gjøre hva de vil, men faktum er jo at de som gjør dette følger romantiske filmer fra USA mer enn en norsk tradisjon.

Og kanskje nettopp derfor henger jeg meg ikke så veldig opp i dette. Det er altså ikke norsk tradisjon for overlevering av eiendomsrett til kvinnen fra far til ektemann, men noe som har kommet inn i norske ekteskapsinngåelser som resultat av påvirkning utenfra (i dette tilfellet amerikanske ekteskapsinngåelser.) Til syvende og sist er det ikke hvordan man velger å utforme giftemålet som sier noe om hvorvidt man lever i et likestilt ekteskap eller ikke. Det er det hverdagene som gjør.

Det er nå snart ni år siden jeg giftet meg, så det er mulig at jeg ville gjort det annerledes hvis jeg hadde giftet meg i dag etter mange års samlig og to barn. Men jeg klarer fortsatt ikke se "problemet" ved at en far følger sin datter opp kirkegulvet så lenge dette ikke er et uttrykk for andre aspekter ved forholdet som er mer likestillingsfiendtlig.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jo faktisk ikke en norsk tradisjon dette. Folk må gjøre hva de vil, men faktum er jo at de som gjør dette følger romantiske filmer fra USA mer enn en norsk tradisjon.

Og hva så?

Som sagt, opphavet til en tradisjon forsvinner gjerne som tiden går, og dette er likefullt blitt en tradisjon selv om den opprinnelig kom fra USA. Det er helt sikkert ikke den eneste importerte tradisjonen vi har her til lands heller. Er vi plutselig blitt så nasjonalistiske at tradisjoner som ikke opprinnelig er norske ikke er bra nok? Nei, jeg ser fortsatt ikke problemet.

Hva med at bruden har hvit kjole da? Skal ikke det bety at hun er ren (jomfru)? Den symbolikken er vel ikke akkurat noe bedre hvis man skal legge så mye i det.

[Esme]

Altså jeg synes det er helt greit at folk tar den helt ut på bryllupet sitt, det er nå en eller et par ganger i livet og de aller fleste har überharry bryllup uansett. Ufattelig kitsch greie, men sikkert arti for den som liker sånt.

[Java]

Jeg tenker som Gaia, siden tradisjonen er importert og har den ikke samme symbolverdi som den hadde hatt om det var en urgammel tradisjon i Norge. Symbolverdien blir rett og slett utvannet.

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

enda bare en gang, men jeg har jo familie som er gift, da...
men jeg tenker mer generelt, jeg da, siden tradisjonen er betydningsløs fordi den er under en viss alder, så må det jo eksistere en grense et sted?

En importert tradisjon vil alltid være nettopp det. Etterhvert glemmer man kanskje at den er det, men den er det likefullt.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Hva med at bruden har hvit kjole da? Skal ikke det bety at hun er ren (jomfru)? Den symbolikken er vel ikke akkurat noe bedre hvis man skal legge så mye i det.

Nei, den er like ille. I gammel norsk tradisjon var det heller ikke vanlig å gifte seg i hvit kjole, men jeg synes ikke tradisjoner er det man skal styre etter. Jeg synes derimot alle skal planlegge bryllupet sitt akkurat slik DE ønsker det. Har man lyst på noe gammelt, noe nytt, noe lånt, noe blått så hvorfor ikke. Eller en enkel jeansvielse hos sorenskriveren. Eller noe midt i mellom.

Er man Kronprinsesse bør man imidlertid regne med diskusjoner rundt valgene. Hennes vielse er ikke privat.

[Gaia]

Og jeg ler meg skakk hver gang moren og tanten min gir seg ende over av disse kvinnene som har levd i synd i mange år og har en haug med barn med brudgommen og likevel velger å gifte seg i hvitt. For ikke å snakke om de som gifter seg i hvitt OG i kirken for andre eller tredje gang.

[Java]

Ja, kjolesymbolikken tror jeg sitter dypere for mange.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Helt enig. Jeg tror ikke Carrera eller Malama er ting, men de har et mindre problematiserende forhold til en del ritualer og tradisjoner enn jeg har.

Jeg håper for all del ikke at noen ser på meg som en ting nei...

Men du er nok inne på noe i det du sier om mindre problematiske forhold til ritualer og tradisjoner.
Man kan vel si det så enkelt som at tanken om at kvinnen er en _ting_ aldri har streifet mitt hode i denne sammenhengen, og derfor var det for meg helt naturlig å la min pappa følge meg.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

For min del synes jeg det var en fin gest til min mor at hun fikk følge meg inn i ekteskapet. En tank for at hun hadde vært både mor og far i mange år. Jeg hadde helt klart ikke latt henne få lov till det om vi ikke hadde et godt forhold.

Her er du nok inne på det jeg vel tenker om en slik handling, uansett hvem det er som følger en... Man blir fulgt inn i ekteskapet, og ikke gitt vekk som en ting.

Det var det pappa gjorde; han fulgte meg inn i en ny del av livet mitt. For jo; selv etter så mange år sammen, og etter å ha fått to barn sammen, så var dette en ny del av livet mitt.

Jeg skal jo være dønn ærlig å si at vi giftet oss mye ut av praktiske årsaker. Mannen hadde nok et poeng da han mente at det jo ikke betydde stort for oss som par, for vi var jo å regne som et ektepar, på mange måter.

Men vi så det praktiske i det, og siden jeg alltid har drømt om å gifte meg, så valgte vi å gjøre det. At vi endte opp med et tradisjonelt bryllup, med kirke og det hele, bunnet i at vi ikke fikk det til å gå opp på andre måter, pluss min gode gamle romantiske drøm da.

Jeg stilte også i hvit kjole. Ikke snøhvit, men offwhite/kremfarget. Jeg var litt i tvil om dette, pga at jeg jo slettes ikke var så uskyldig lengre, men jeg kom i samråd med flere frem til at så lenge jeg valgte offwhite/kremfarget, så var det greit.

Jeg tok også mannens etternavn.

Det er godt mulig jeg i manges øyne har gjort mange gale valg i forbindelse med dette, men jeg står for hvert valg jeg tok, og jeg er kjempeglad for at vi fikk den rammen vi fikk rundt dagen vår, for to år siden!

[Lisa]

Siden jeg synes det å gifte seg i seg selv er en teit tradisjon så får mitt bidrag til debatten bare være en lenke til dagens Aftenposten:

"Problematisk at far følger bruden"
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3668621.ece

[Storm]

Jeg sier visst både ned til alteret og at et hus brenner opp.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg tenker som Gaia, siden tradisjonen er importert og har den ikke samme symbolverdi som den hadde hatt om det var en urgammel tradisjon i Norge. Symbolverdien blir rett og slett utvannet.



En importert tradisjon vil alltid være nettopp det. Etterhvert glemmer man kanskje at den er det, men den er det likefullt.

Hvem er det som bestemmer slike ting, lurer jeg på? er det en tradisjonsnemd et sted?

Eller kan man få lov å gjøre ting som føles betydningsfullt og fint for en selv på ens egen bryllupsdag, uten å bli anklaget for å være tankeløs og undertrykket i etterkant?

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Altså jeg synes det er helt greit at folk tar den helt ut på bryllupet sitt, det er nå en eller et par ganger i livet og de aller fleste har überharry bryllup uansett. Ufattelig kitsch greie, men sikkert arti for den som liker sånt.

Jeg synes du har mildnet veldig nå i barselperioden. Ref navnetråden også. Søt, er du.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Jeg sier visst både ned til alteret og at et hus brenner opp.

Huff da! Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå med deg, men kanskje det går bra. Du kan trøste deg med det.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Hvem er det som bestemmer slike ting, lurer jeg på? er det en tradisjonsnemd et sted?

Det er da vel ingen som bestemmer slikt, men hvis tradisjonen er av tysk opphav så er den det. Selv om man bruker den i Norge. Vi kan si det er en gammel tradisjon i Norge, og i mange tilfeller har man også glemt opphavet og går ut fra at det er en norsk tradisjon. Jeg mener uansett at man skal velge å gjøre akkurat som man ønsker så lenge det ikke går utover andre. Det var vel svar på det andre spørsmålet ditt (og er for øvrig sagt før også).

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Eller kan man få lov å gjøre ting som føles betydningsfullt og fint for en selv på ens egen bryllupsdag, uten å bli anklaget for å være tankeløs og undertrykket i etterkant?

Selvfølgelig! Allikvel bør man da klare å se at tradisjonen kan ha en symbolverdi som ikke nødvendigvis er den man ønsker. Det går faktisk ann å bevisst velge å overse det også. I motsetning til Mim synes jeg ikke det er rart å gjøre i det hele tatt.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Det er da vel ingen som bestemmer slikt, men hvis tradisjonen er av tysk opphav så er den det. Selv om man bruker den i Norge. Vi kan si det er en gammel tradisjon i Norge, og i mange tilfeller har man også glemt opphavet og går ut fra at det er en norsk tradisjon. Jeg mener uansett at man skal velge å gjøre akkurat som man ønsker så lenge det ikke går utover andre. Det var vel svar på det andre spørsmålet ditt (og er for øvrig sagt før også).

Ja, det skjønner jeg, men hvem bestemmer at det er veriløst for oss fordi det opprinnelig er tysk? eller amerikansk?

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Selvfølgelig! Allikvel bør man da klare å se at tradisjonen kan ha en symbolverdi som ikke nødvendigvis er den man ønsker. Det går faktisk ann å bevisst velge å overse det også. I motsetning til Mim synes jeg ikke det er rart å gjøre i det hele tatt.

Det klarerer jeg faktisk helt fint å se. Jeg mener det samme som jeg uthevet, nemlig at dersom man ser bort fra det, betyr ikke det nødvendigvis at man ikke fatter bæret. Bare at man syns noe annet var viktigere denne dagen. F.eks valgte jeg min fars følelser fremfor kvinnekamp. det var et riktig valg for meg.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Ja, det skjønner jeg, men hvem bestemmer at det er veriløst for oss fordi det opprinnelig er tysk? eller amerikansk?

Jeg ser ikke at noen har kalt det verdiløst. Det har bare blitt fortalt at det slett ikke er den lange tradisjonen i Norge, som det virker som mange tror det er. Verdiløst er det vel heller ikke, selv om tradisjonen ikke er norsk. Jeg oppfatter det imidlertid som at vi ofte glemmer symbolverdien i tradisjoner vi importerer. Dette er et godt eksempel sådann.

[Mandino]

Jeg ble fulgt ned kirkegulvet av min far. Tror ikke jeg hadde gjort meg så mange tanker om betydning ol i forkant. Gjorde det jeg trodde var vanlig og tradisjonelt. Syns det var koselig og pappa var enormt stolt. Han fulgte meg ikke helt opp til mannen og jeg følte aldri at jeg ble overlevert på noen måte. Jeg legger ikke så mye i det, på samme måte som jeg ikke legger så mye i hvor vi giftet oss. Jeg er ikke kristen, mens mannen har sin barnetro. Han ville gifte seg i kirken og da var det greit for meg. Det viktigste for meg var å gifte meg med den jeg elsker.

[Blå]

Jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over artikkelen i Aftenposten i dag, som viste, blant annet, at det å bli fulgt av sin far først ble vanlig på 60-tallet. Jeg har i min naivitet trodd at dette var en gammel tradisjon.

Det er en god stund siden jeg giftet meg, og hadde vi giftet oss i kirken hadde jeg sikkert gått opp kirkegulvet med min far uten å problematisere det noe særlig. Jeg synes likevel at det er ganske rart med alle de her som går så ekstremt i forsvar. Det er helt greit å velge det man selv synes er fint. Men man kan være klar over at det er en rar tradisjon likevel. Og at den er grunnlagt i et kvinnesyn vi ikke lenger liker i dag. Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.