Mer enn hver femte niendeklassing i Bergen kan ikke lese

[Maryan]

Opprinnelig lagt inn av Maryan, her.

Her vi bor har de et eget opplegg utarbeidet for barn som ikke behersker englesk.
De går i egne klasser (i utgangspunktet i ett år) med spesilatilpasset undervisning med det som mål at barna skal lære språket - samtidig som de skal lære de andre fagene og annet trinnrelatert stoff.
Det er spesialtrente lærere i disse klassene som KAN lære bort engelsk.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg går ut fra at dette gjelder innflyttere, og ikke minoritetsbarn? Det finnes inntaksklasser for fremmedspråklige i de fleste store norske byer som fungerer slik du beskriver. Noen steder satser man heller på å plassere elevene i vanlige klasser som styrkes med ekstra ressurser.

Dette gjelder for alle barn som ikke kan engelsk. Barna blir språktestet før skolestart. Både familier med barn som er vokst opp her, men aldri har lært engelsk og nyinflyttede får dette tilbudet.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Maryan, her.

Dette gjelder for alle barn som ikke kan engelsk. Barna blir språktestet før skolestart. Både familier med barn som er vokst opp her, men aldri har lært engelsk og nyinflyttede får dette tilbudet.

Det gjelder alle barn som ikke har engelsk som førstespråk i hjemmet, i alle fall her. Man fyller ut et stk skjema ved skolestart, der man må oppgi språket som snakkes hjemme. Hvis det ikke er engelsk blir man språktestet, og den testen bestemmer om man blir ESOL-(english second language)elev eller ikke. ESOL-studenter får ekstra oppfølging, og ekstra lærerkrefter, og testet årlig for å se om de kan overføres til det vanlige programmet (dvs ikke lengre få ekstraundervisning og ekstratilpassing i engelsk). Datteren min er nå fluent english-speaker, men er enda ESOL-student da hun mangler litt på språkforståelse og det skriftlige.

Det finnes også skoler som er rent bilanguale (spansk/engelsk), dvs at man lærer både spansk og engelsk, og at undervisningen foregår om hverandre på begge språk. Det er typisk for ressurssterke spansktalende familier, dvs familier hvor barna kan begge språkene omtrent like godt. I tillegg finnes det skoler for de barna som er bare spanskspråklige når de begynner. Der begynner de med all undervisning på spansk (bortsett fra engelskundervisningen da nødvendigvis ), og går så gradvis over til å bare lære på engelsk de neste fire årene. Det femte året, siste året før Junior High (ungdomsskolen) er all undervisning på engelsk. På den måten lærer ungene det de skal, samtidig som de lærer engelsk. Slike skoler fungerer jo fordi det er en stor spansk minoritet her i Texas. ESOL-programmet fungerer der hvor det er mange forskjellige minoriteter, slik som på datteren min sin skole, hvor det er barn fra 44 forskjellige nasjoner (de har faktisk norsk-engelsk ordbok som hun får bruke på skolen, og de parrer de elevene som snakker samme språk når de underviser, slik at de kan hjelpe hverandre).

Nå skal det være sagt at her vi bor er skolene ekstremt velfungerende på grunn av at byen er utrolig internasjonal og det med fremmedspråklige er en kjent og vedvarende situasjon. Det er ikke sikkert at det er like elegant gjennomført i hele USA.

[Pelen]

Hos oss (og sikkert andre steder i USA) så er ESOL gradert og Herremannen var først ESOL 1, nå er han ESOL 2, jeg tror det er fire nivåer. Han snakker helt flytende engelsk, men det er alltid nye ord, f.eks i science som dykker opp. Mer eller mindre hele hans klasse (av 2,5 klasser på hans trinn) er ESOL-elever og læreren er spesialutdannet innenfor dette. Herremannen får dermed ikke noen spesialundervisning da det som sagt nesten er hele klassen dette gjelder (med noen få unntak). Herremannen lærte seg engelsk veldig raskt og de lokale her sier at han ikke har noen aksent.