Streikerett?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ok, jeg skjønner det dit hen at streik er et viktig og bortimot, i allefall, akseptert virkemiddel og at det rammer tredjeperson (hardt) er helt greit og noe man må regne med å ha forståelse for.
Ingen her som er for streik som ville blitt sur mao om 30.000 bønder aksjonert med traktorer på på de store innfartsårene i 4 uker i strekk, så lenge det er en del av en lønnskamp.
Me like!!!

Men streik er jo et virkemiddel som er forbeholdt arbeidstakere, bønder er selvstendige næringsdrivende. (Bønder er heller ikke arbeidsgivere så lockout er heller ikke en mulighet, bare nevner det før du foreslår det. )

[gajamor]

Men hvorfor bruker man bare ett virkemiddel? Når problemet er at man er overarbeidet, har for få folk på vakt osv, jobber for mange timer i året; ville ikke overtidsnekt vært en mer effektiv aksjonsform? Hva hvis man hadde brukt streikekassa på å betale alle vikarene og løsarbeiderne i helsevesenet til å holde seg hjemme, slik at de måtte klare seg med kun de fast ansatte. Og hvis de i tillegg klarte å få de fast ansatte til å møte presis, gå presis, og kun gjøre sine lovpålagte oppgaver; hvor lang tid hadde det tatt før alle helseforetakene gikk i grøfta?

Det er en aksjonsform jeg tror folk hadde hatt mye større forståelse for.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

De fleste velger vel yrke ut fra interesse og ikke lønn. Klart at penger er viktig, men hvor viktig ser man vel ikke før man sitter med lån til pipa - og på det tidspunktet er det tyngre å skifte kurs.

Retter: De fleste KVINNER velger ut fra interesse og velger å se på lønn som komplett irrelevant. Ja, det er nesten noe slemt og kaldt ved å tenke på lønn når man velger utdanning. Og skrekkelig ukvinnelig, i hvert fall, fikk jeg beskjed om fra min rådgiver på videregående.

Og det er jo helt fint. Man må gjerne velge bort enebolig og ok bil og utenlandsferier og si at "det er det livet jeg vil leve, for dette er den jobben jeg vil ha". Men jeg har vel et inntrykk at for noen (mange) kvinner så vil de jo ikke det. De vil ha en anstendig økonomi OGSÅ. Men overlater til mannen å skaffe det.


For øvrig syns jeg ikke sykepleieryrket kan kalles lavtlønnsyrke. Er ikke 400 000 en ganske normalt total-lønn for sykepleiere? Det er anstendig, syns jeg. Og selv om det er mange slitsomme jobber i yrket, er det også mye faglig sett veldig spennende, og mange muligheter for videreutdannelse. Så jeg ville vel ikke gault NEEEIII om barna mine kom og sa de ville velge den utdannelsen. Så lenge de forstod at de også valgte at de selv ikke ville kunne sørge for en veldig GOD levestandard, økonomisk sett (det er alltid en fare for at økonomisk priviligerte barn, som mine) tror at det bare skal komme rekende på ei fjøl, av seg selv.. ).

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vi kan ikke ha gamle og syke i et land der alle skal være prosjektsalgskordinatorer og næringsutviklingskonsulentrrådgivere, forstår du vel. Jeg tenker vi får ta livet av dem. De er uansett ikke med på å skape verdier de heller, og slike folk kan vi klare oss uten.

Vi skal selvsagt ha både gamle og folk som tar seg av dem. Men: Om lønna var for dårlig til at folk syns det var verdt det, så hadde ikke folk jobbet i disse sektorene. Da hadde man måttet sette opp lønna deres, som en dyd av nødvendighet. Men, som det er så syns folk tydeligvis at det ER verdt det, siden de både velger utdannelsen, velger yrket og velger å bli i yrket.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Retter: De fleste KVINNER velger ut fra interesse og velger å se på lønn som komplett irrelevant.

Tja. Jeg tjener ræva. Jeg skjønte jo at jeg ikke kom til å bli Norges rikeste ved å velge de fagene jeg valgte, og mange oppfordret meg "med mine evner" til å bli lege, advokat, u name it. Men jeg hadde jo ingen verdens interesse av å studere noen av de typiske pengefagene. Virkelig ikke. Så jeg valgte å studere noe jeg fant interessant og som jeg både klarte å holde det ut i OG gjøre det bra i. Og så håpet jeg at jeg skulle finne en nisje som ville gi meg en jobb med god lønn. Men det gjorde det ikke. Samtidig er det folk med min utdannelse som tjener mye, mye mer enn meg. Så en del av det beror på flaks og tilfeldigheter. Jeg vil i alle fall ha meg frabedt insinuasjoner om at jeg har valgt å bare flagre rundt og la meg brødfø av en mann.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men, som det er så syns folk tydeligvis at det ER verdt det, siden de både velger utdannelsen, velger yrket og velger å bli i yrket.

Kanskje folk synes at en slik utdannelse er så viktig for dem at de velger det på tross av dårlig inntekt, men med den holdningen at dersom de velger dette yrket, så har de mulighet til å kjempe for saken og jobbe for bedre kår fra innsiden.

[Polyanna]

Ja, de kan selvsagt også være optimister. :fremmed tanke for en pessimistisk anlagt vestlending:

[Polyanna]

Neida. Jeg ser at jeg spissformulerer, og det finnes selvsagt masse individuelle variasjoner her. Men på et overordnet nivå så er det klart at disse kjønnede valgene - at kvinner i så overveldende mengder velger lavtlønnsyrker - det er jo foruroligende!

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, de kan selvsagt også være optimister. :fremmed tanke for en pessimistisk anlagt vestlending:

Jeg er jo virkelig ikke noen optimist, men tanken på å studere noe for meg dønnkjedelig eller altfor vanskelig bare fordi jeg muligens ville kunne tjene ok en gang i fremtiden, var helt utelukket. Jeg har for eksempel et svakt snev av dyskalkuli, så med dette forsvant både interessen og talentet for tall, og med det også svisj - muligheten til å tjene store penger.

[oslo78]

Rine: Jeg jobber gratis. Hver uke. Noen ganger MAAANGE timer, noen ganger bare noen få timer. Det gjør de fleste andre på skolen jeg jobber også. Og grunnen er som du selv påpeker - man har med mennesker å gjøre. Det er ikke noe gøy å få klager fra foreldre eller elever på at ting ikke blir gjort. Og det er ikke noe gøy å sende elever ut i den store verden uten de kunnskapene de burde ha. Også er det mange oppgaver som PÅLEGGES av kommunen som MÅ gjøres, og hvis man da skal kutte jobbingen blir det forarbeid, etterarbeid og direkte elevarbeid som rammes. Og da er veien kort til en suuuuuur arbeidsdag altså.

Har inntrykk av at det er mer gratisarbeid på barneskoler enn i videregående. Vi jobber så tett på enkeltelevene over flere år og blir nok mer enn godt er engasjerte hvis vi skal snakke lønn. Når det gjelder trivsel og følelsen av å være nyttig, kunne jeg ikke ønske meg en bedre jobb!

[Candy Darling]

Jeg jobber også gratis, i den forstand at jeg jobber helger og plusstimer uten å få overtid eller avspasering. Forskjellen er at jeg synes det er verdt det utfra totalpakken. Det øyeblikket jeg ikke synes det, stopper jeg.

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Rine: Jeg jobber gratis. Hver uke. Noen ganger MAAANGE timer, noen ganger bare noen få timer. Det gjør de fleste andre på skolen jeg jobber også. Og grunnen er som du selv påpeker - man har med mennesker å gjøre. Det er ikke noe gøy å få klager fra foreldre eller elever på at ting ikke blir gjort. Og det er ikke noe gøy å sende elever ut i den store verden uten de kunnskapene de burde ha. Også er det mange oppgaver som PÅLEGGES av kommunen som MÅ gjøres, og hvis man da skal kutte jobbingen blir det forarbeid, etterarbeid og direkte elevarbeid som rammes. Og da er veien kort til en suuuuuur arbeidsdag altså.

Har inntrykk av at det er mer gratisarbeid på barneskoler enn i videregående. Vi jobber så tett på enkeltelevene over flere år og blir nok mer enn godt er engasjerte hvis vi skal snakke lønn. Når det gjelder trivsel og følelsen av å være nyttig, kunne jeg ikke ønske meg en bedre jobb!

Forskjellen er at jeg mener det er arbeidsgiveren min som er den som disponerer min tid og som driver butikken. Jeg er til hans disposisjon i arbeidstiden og dersom han gir meg vesentlig mer oppgaver enn det jeg kan klare å få unna så må han velge hva jeg skal prioritere - og da kommer det viktige: Da utfører jeg det slik det er prioritert så langt jeg rekker. Også lar jeg faktisk arbeidsgiveren min beholde ansvaret han har som leder ved at han ser at noe rakk jeg ikke - så da må han avgjøre om det tas på overtid feks.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Vi skal selvsagt ha både gamle og folk som tar seg av dem. Men: Om lønna var for dårlig til at folk syns det var verdt det, så hadde ikke folk jobbet i disse sektorene. Da hadde man måttet sette opp lønna deres, som en dyd av nødvendighet. Men, som det er så syns folk tydeligvis at det ER verdt det, siden de både velger utdannelsen, velger yrket og velger å bli i yrket.

: Det er ikke alltid det handler om valg. Yrkesvalg henger også sammen med evner, bosted og tilfeldigheter, for å nevne noe. Siden ikke alle har mulighet til å velge ut fra lønn, og jobbene vi snakker om er utrolig viktige, hvis vi er interessert i å beholde velferdsstaten da, synes jeg det bare er rett og rimelig at det blir mer lønnsomt å jobbe i disse yrkene. Mange sykepleiere tjener 400.000, det er riktig, men det er jo litt merkelig å tjene det etter 3-4 års høyskoleutdannelse mens hvem som helst kan gå rett ut fra videregående og tjene minst 200.000 til i industrien. Det er det lønsgapet denne streiken skal forsøke å tette igjen, og jeg synes det er besynderlig at noen kan være negativ til den. Virkelig.

[Siritk]

Grunnlønnstabell for sykepleiere og andre med 3-årig helse- og sosialutdanning:

Lønnsansiennitet 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år
Sykepleier 310 700 314 300 322 800 353 700

Ja, man kan forhandle seg til mer. Tilleggene tar jeg ikke med her, men det utgjør ikke all verden.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men streik er jo et virkemiddel som er forbeholdt arbeidstakere, bønder er selvstendige næringsdrivende. (Bønder er heller ikke arbeidsgivere så lockout er heller ikke en mulighet, bare nevner det før du foreslår det. )

Helt klart, men traktorkjøring i rushen er en av de aksjonsformene vi diskuterer ( og forkaster ) hvert år.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Selvsagt ikke. Klart man blir sur om det blir tomt for melk og brød i butikkene. Det burde i så fall være svært effektivt for bøndene. Og angående aksjoner: klart man ikke kan blokkere innfartsårer, hvor tar du det fra? Vi har streikerett i Norge, men det er knyttet visse regler til det, nemlig at man lar være å arbeide i en periode, og at det ikke skal gå utover liv og (alvorlig) helse. Alle andre slags aksjonsformer er omfattet av andre regelverk (og vil kunne være brudd på lover, f.eks. hærverk, sivil ulydighet, brudd på trafikkbestemmelsene etc).

Vi har ingen mulighet til å tømme butikkene for melk eller brød.
Vi har mulighet til å ikke levere råvaren, med det resultat at REMA/Rimi/Kiwi osv henter varene i Sverige i stedefor. Tror det heter å grave sin egen grav

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Nå bommer du. Det er forskjell på å legge ned arbeidet sitt og å gå til slike aksjoner.

Men ja - jeg syns bønder også bør ha streikerett. Og det har de også. De bare velger å la være siden de er sine egne arbeidsgivere og dermed vil rasere sine egne bedrifter. På samme måte som andre bedriftseiere sjelden streiker.

Aksjonsformen du nevner med å blokkere veier har vært brukt før, av Knut Enger - en stor lastebileier. Han sperret gjentatte ganger av Oslos innfartsårer fordi han var sur på drivstoffavgiftene.

Han ga med dette blaffen i at feks ambulanser ikke kunne komme frem - sånt har jeg mindre enn null toleranse for.

Jeg snakker ikke om å blokkere veier eller en ulovelig aksjon, men rett og slett slutte å ta det hensynet de aller, aller, aller fleste tar i dag. Nemlig å styre unna de store veiene, når det er som værst med trafikk.
Helt lovlig og utrolig effektivt og forkastet som aksjonsmulighet hver eneste vår.

Det å styre unna veier og ikke hindre trafikken er ikke et frivillig hensyn, Floksa. Man har faktisk ikke anledning til å hindre trafikken.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Forskjellen er at jeg mener det er arbeidsgiveren min som er den som disponerer min tid og som driver butikken. Jeg er til hans disposisjon i arbeidstiden og dersom han gir meg vesentlig mer oppgaver enn det jeg kan klare å få unna så må han velge hva jeg skal prioritere - og da kommer det viktige: Da utfører jeg det slik det er prioritert så langt jeg rekker. Også lar jeg faktisk arbeidsgiveren min beholde ansvaret han har som leder ved at han ser at noe rakk jeg ikke - så da må han avgjøre om det tas på overtid feks.

Forskjellen er at om jeg ikke gjør jobben min, er det JEG personlig som blir baksnakket av foreldre. Jeg personlig får et dårlig rykte som lærer. Og jeg personlig får elendige dager fordi jeg ikke har forberedt meg til undervisningen.

Men det er verdt det. I motsetning til rine kommer jeg aldri til å søke meg til vdg skole eller andre yrker. Fordi jeg elsker jobben min. Og jeg lever greit med lønna, bevares. Men jeg skulle kanskje ønske at jobben vi gjør ble litt bedre verdsatt og at ikke lønnsstigen sluttet på 16 år - da er man på topp og kommer aldri videre. Og for å få til dette er det legitimt å bruke streik synes jeg.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det å styre unna veier og ikke hindre trafikken er ikke et frivillig hensyn, Floksa. Man har faktisk ikke anledning til å hindre trafikken.

Man har full annledning til å kjøre traktor etter alle veier som ikke er motorveier, akkurat når på døynet man måtte ønske.
Eller mener du at man ikke har det?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Man har full annledning til å kjøre traktor etter alle veier som ikke er motorveier, akkurat når på døynet man måtte ønske.
Eller mener du at man ikke har det?

Det var jo ikke det det var snakk om her.

Hva tjener en bonde i dag, da, Floksa? (Du klager hele tiden over dårlig lønn, men jeg har ikke fått med meg hvor dårlig den egentlig er.)

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Forskjellen er at jeg mener det er arbeidsgiveren min som er den som disponerer min tid og som driver butikken.

Noe av problemet til folk som jobber i det offentlige er vel at de ikke føler det slik bestandig. Sosialarbeidere, lærer, hjemmehjelper etc føler mest sannsynlig et veldig stort personlig ansvar ovenfor brukerne. Hvis man er kontaktlærer og det kommer en tenåring og griner at h*n vil ta livet av seg på grunn av kjærlighetssorg så oppleves det nok som verre å si at "Nei du, kommunen betaler meg ikke overtid, så dette må vi ta en annen dag!"

Muligens et knølet eksempel, men jeg er ikke så fan av den tankegangen at alt ansvaret for grensesetting skal legges på den enkelte. (Og det var vel nettopp derfor at fagforeningene dukket opp i sin tid. Det at fagforeninger ikke er like viktige lengre er jeg enig i, men jeg tror man skal vokte seg for å ramle ned i den motsatte grøften, at man ikke trenger organisasjoner, fagforeninger, virkemidler som strek etc)