Jeg er så lykkelig for tiden (jobb og sånt)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Gratulerer med fast jobb.

Jeg var hjemme selv i 6 år med to små barn og mann reisende på jobb. I 2009 begynte jeg selv i 100% jobb i barnehagen til poden. Det gikk veldig fint å jobbe sammen med sin egen unge. Jeg jobbet hundre prosent i 15 mnd, men så måtte jeg dessverre si at det ble for mye. Jeg klarte ikke full jobb, 2 unger, husarbeid, lekser og mannen alltid borte på jobb, så ba om å få gå ned i stilling. Jobber i dag 70% og har det kjempefint. Jeg er en mye mer tålmodig og snill mamma, enn den monstermamma jeg ble i full jobb. De 8-9 første mnd gikk det kjempefint med full jobb, men så ble det veldig slitsomt, og ungene mine fikk lide for det. Det er også kjekt å tjene sine egne penger ja. Jeg trenger ikke spørre sambo mer om penger til ditt og datt, for jeg har nok penger selv

Kos deg i jobb, og nyt tiden.

Det skjønner jeg veldig godt. Hadde jeg hatt en mann som var mye borte hadde det faktisk ikke gått uansett, for den barnehagen jeg skal jobbe i har åpent fra 7-17 mens den barnehagen minsten går i ikke åpner før 7.30 (og stenger 16.30) så da hadde jeg ikke klart å levere eller hente, det går jo ikke. Jeg har en mann som tar minst 50 % av husarbeidet nå, og som alltid har middagen klar når jeg kommer hjem etter senvakt, og som henter/bringer ungene når det trengs. Han har fleksitid og det er aldri noe problem. Så da kan jeg jobbe fulltid helt problemfritt.

Men hadde jeg vært alene eller at mannen min ikke kunne trø til, nei da hadde det ikke gått, da måtte jeg funnet på noe annet.