Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det jeg overraskes mest over i diskusjonen er at folk mener at det er rimelig at de "lar barna være med å bestemme" når de bestemmer noe lurt kontra når de bestemmer noe ulurt (eksempelvis vegetarisk mat versus sjokade, syltetøy og o'boy). Jeg synes jo det er ren svindel mot ungene, fordi dette i realiteten ikke er å la ungene bestemme selv, hvis man kun får bestemme selv når de som har overkommendoen er enige. Det ikke frie valg, men det kan føles og oppleves slik - mao lureri.

Hvis jeg lar ungene bestemme noe selv, så får de faktisk bestemme selv. Eventuelt så begrenser jeg valgene deres, men da er jeg klar på hva begrensningene er. For eksempel så får mine unger penger, og det er et udiskutabelt krav om at for disse pengene må de kjøpe noe de trenger - og hva de trenger bestemmer jeg og faren - og så får de bruke resten av pengene på hva de vil - helt uten restriksjoner (ok, hadde de prøvd å kjøpe hasj, hadde jeg nok satt foten ned, men de er mer interessert i leker og spill enda. )

Jeg tenker at hvis man reellt og faktisk mener at barn bør er modne nok til å bestemme kosholdet sitt selv, så må man akseptere et kosthold med bare snop også. Flere av dere sier også at man må komme til enighet med barna, ha en dialog etc. Jeg er ikke uenig med dere i det, men det må være klart hvor ansvaret ligger og hvem som har vetoretten - og det er etter min mening foreldrene.

Jeg ser absolutt poenget ditt, men mener likevel at jeg lar snupsen være med å bestemme "aldersadekvat". Dvs, jeg lar henne bestemme innenfor de rammene hun har mulighet til å forstå og vurdere konsekvensen, og tar selv ansvaret for de områdene hun ikke kan/skal/bør vurdere selv. Jeg syns likevel ikke det blir riktig å gi henne beskjed om at det ikke egentlig er hun som bestemmer, da jeg syns det å bestemme litt er en viktig del av oppdragelsen, og at barna gradvis får ansvaret for flere og flere områder av livet de kan bestemme over.
I forhold til mat betsemmer hun om hun vil spise det vi serverer, hun betsemmer middag ca 1 dag i uken, og da aksepterer vi det aller meste, men har blitt enige om hva som defineres som middag, dvs is er ikke akseptabelt, pannekaker eller spaghetti a la capri er. Jeg syns ikke det er svindel og lureri å si at hun får bestemme middagen likevel, for jeg må jo lære henne hva en middag er, det er jo ikke noe alle instinktivt vet.