Hva mener du om merkeklær (til barn)?

[oslo78]

Man kan kjøpe akkurat hva man vil for meg. Men da må man også ha i tankene at når noen får støvletter til 2000 kr så fører det bemerkelsesverdig ofte til et press på andre om å få det samme. Og spesielt når foreldrene forteller barna hvor mye støvlettene har kostet og hvilket bra merke de er.

Til deg som spurte om det gjelder hus, bil, ferier, osv også: Ja, vi prøver å unngå å kjøpe typiske statusting. Men bortsett fra ferier, er ikke bil og hus emner som fører til like stort press på ungene.

Er selvsagt preget av å jobbe skolen. Synes bare at det er så bort i natta unødvendig å utsette barna våre for dette.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Til deg som spurte om det gjelder hus, bil, ferier, osv også: Ja, vi prøver å unngå å kjøpe typiske statusting. Men bortsett fra ferier, er ikke bil og hus emner som fører til like stort press på ungene.

Der mener jeg du tar feil. Jeg ble mobbet fordi vi bodde i et noe større hus enn gjennomsnittet, og broren til en venninne ble mobbet fordi de bodde i kjellerleilighet og ikke hadde bil. Klær husker jeg lite av.

[Chanett]

Jeg jobber også i skolen. Ungdomsskolen. Jeg synes faktisk at merkepresset har blitt mindre de ti årene jeg har jobbet. Skolen jeg jobber på har både veldig pengesterke og veldig pengesvake foreldre, men jeg kan ikke si at det er merkeklær som viser disse skillene.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Der mener jeg du tar feil. Jeg ble mobbet fordi vi bodde i et noe større hus enn gjennomsnittet, og broren til en venninne ble mobbet fordi de bodde i kjellerleilighet og ikke hadde bil. Klær husker jeg lite av.

Der har du rett. Mobbing har ikke noen spesiell sammenheng med klær. Selvsagt kan mobberne erte deg for klærne, men ofte ville de funnet noe annet å mobbe for ellers.

Men for det jevne barn kan det være skikkelig kjipt å "være utenfor". Å ikke ha det de andre har. Og samtidig finnes det mange barn som aldri tør å spørre om å få slike ting hjemme fordi de vet at det vil sette foreldrene i en skikkelig knipe. For disse barna er det supert om alle vi som har råd til å kjøpe disse sinnsykt dyre klærne tenker oss om både en og to ganger før vi starter en ny trend.

[Fløyel]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Man kan kjøpe akkurat hva man vil for meg. Men da må man også ha i tankene at når noen får støvletter til 2000 kr så fører det bemerkelsesverdig ofte til et press på andre om å få det samme. Og spesielt når foreldrene forteller barna hvor mye støvlettene har kostet og hvilket bra merke de er.

Til deg som spurte om det gjelder hus, bil, ferier, osv også: Ja, vi prøver å unngå å kjøpe typiske statusting. Men bortsett fra ferier, er ikke bil og hus emner som fører til like stort press på ungene.

Er selvsagt preget av å jobbe skolen. Synes bare at det er så bort i natta unødvendig å utsette barna våre for dette.

Jeg ser absolutt det at man ikke skal påvirke barna i den retningen at man forteller hva ting koster (mini VET imidlertid hva en DS koster - for og få han til å forstå at dette er noe som koster endel penger, så man behandler det deretter). Men ungene vet ikke hva skoene, klærne, bilene osv. koster.. Jeg er opptatt av at ungene skal ha gode opplevelser, jeg prøver å lære dem at døde ting ikke skaper ett menneske og jeg velger å være såpass naiv og lever i den tro at andre også lærer ungene sine det samme. Lære ungene å glede seg over andres "lykke" istedenfor å spørre "hva kostet det?"

Oslo78 - du unngår å kjøpe ting som er anerkjent konsekvent?

Du høres jammen snodig ut.

Her i huset har vi for det meste ikke merkeklær. Men littegranne er det på hver unge. Og vi har et bilmerke som da sikkert ikke passer seg for sosialister å kjøre med. Men jeg gir beng. Jeg stemmer SV og kjører fort åkke som jeg altså. Og jammen dundre meg reiser jeg ikke på de feriene jeg vil også. Enda vi bor helt ok.

Jeg kan ikke se noen gode grunner til å kjøpe kjipere klær, reise på kjipere ferie eller bytte bilen i en eldre bil av mindre komfortabelt merke kjenner jeg. Det er helt ok at andre gjør andre valg enn oss - men dette er de valgene vi gjør. Og disse valgene innebærer feks da at vi ikke har hytte, for det hadde vi ikke hatt penger til.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Der har du rett. Mobbing har ikke noen spesiell sammenheng med klær. Selvsagt kan mobberne erte deg for klærne, men ofte ville de funnet noe annet å mobbe for ellers.

Men for det jevne barn kan det være skikkelig kjipt å "være utenfor". Å ikke ha det de andre har. Og samtidig finnes det mange barn som aldri tør å spørre om å få slike ting hjemme fordi de vet at det vil sette foreldrene i en skikkelig knipe. For disse barna er det supert om alle vi som har råd til å kjøpe disse sinnsykt dyre klærne tenker oss om både en og to ganger før vi starter en ny trend.

Jeg vet ikke om jeg er helt med på denne "ikke skille seg ut for enhver pris"-mentaliteten du snakker om her. Mellomsøster får lunsjer med seg i barnehagen som virkelig skiller seg ut i form av god og sunn og innbydende mat, men er det altså en negativ ting?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Der har du rett. Mobbing har ikke noen spesiell sammenheng med klær. Selvsagt kan mobberne erte deg for klærne, men ofte ville de funnet noe annet å mobbe for ellers.

Men for det jevne barn kan det være skikkelig kjipt å "være utenfor". Å ikke ha det de andre har. Og samtidig finnes det mange barn som aldri tør å spørre om å få slike ting hjemme fordi de vet at det vil sette foreldrene i en skikkelig knipe. For disse barna er det supert om alle vi som har råd til å kjøpe disse sinnsykt dyre klærne tenker oss om både en og to ganger før vi starter en ny trend.

Selvsagt er det kjipt å være utenfor. Samme på hvilken måte. Men jeg synes eksemplene understreker at det rett og slett finnes ting og realiteter i livet man bare må lære å godta, både ene og andre veien. Noen går i dyre klær, noen i billige. Noen bor i rekkehus, noen bor i enebolig. Noen har svart hår, noen har blondt. Noen er høye, noen er lave. Noen har mor og far, noen bare mor. Osv, osv. Mine foreldre prioriterte bolig og hadde ikke råd til dyre klær. Er det verre å måtte akseptere det, enn å måtte akseptere at noen er høye og slanke og har blondt hår? Like blir vi aldri.

[oslo78]

JEG synes det er unødvendig å kjøpe dyre merkeklær som fører til merkepress. JEG velger å kjøpe klær som ikke er så dyre at ikke hvem som helst andre også har råd til dem. JEG velger å kjøre en bil som har funksjonen å bringe meg fra A til Å og som dekker mine behov for plass til tre barn i barneseter. Om den er kul eller ikke er ikke et kriterium for MEG.

Om andre velger å gjøre andre ting må de gjerne få lov til det. Men jeg må få lov til å mene at det er å bidra til et merkepress som JEG skulle ønske at barna slapp å forholde seg til.

[Niobe]

Men måten du formulerer deg på får meg til å tenke at din klespolitikk like gjerne fører til press andre veien, i form av fordommer mot dem som kjøper andre klær enn deg.

[Katta]

Hva er merkeklær? H&M, cubus- og lindexklær har også merker. Jacadi og diverse dyre franske merker har barna selv sjelden noe forhold til og det betyr sjelden noe motemessig. Me-mini, katvig, molo etc er andre litt dyrere merker for barn i en alder hvor de selv sjelden tenker over hva klærne koster. Nøstebarn er også definitivt et klesmerke som er på moten blant småbarnsforeldre. Wow for eksempel er et populært merke som slett ikke er dyrt.

Jeg antar at når man stiller spørsmål ved fenomenet merkeklær på denne måten, er det spesielt klær som koster litt mer enn det de har i de store kleskjedene som er poenget. Hvorfor skal man ikke kjøpe det? Jeg forstår at det kan forekomme motefenomener i barnepopulasjonen som skaper press og tydeliggjør forskjeller. Men samtidig, hvorfor skulle det være mer stuerent å kjøpe billige plagg laget av barnearbeidere i Kina? (Og det kan selvfølgelig være like ille hos en del dyre motemerker, men skal man først tenke fair trade, koster det mer enn det billigste).

Barn sammenligner hverandre på mange områder. Det er ferieturer, leker, sportsutstyr, foreldrenes jobb, ukepenger, hus, bil og klær. Og sikkert mye annet. Klærne er bare en del av dette, og jeg har ikke inntrykk av at det er blitt så mye verre siden jeg selv vokste opp. Jeg synes det er synd hvis det blir et voldsomt kjøpepress blant barn enten det gjelder klær eller andre trofeer, men jeg tror ikke at å unngå å kjøpe klær utenfor kjedebutikkene løser så mye i den sammenhengen. Jeg tror dette er holdninger som kommer mer eller mindre uavhengig av hva slags klær barna går i.

[Libra]

Det er vel med dette som med alt annet i livet. Ungene må på et eller annet vis lære seg å forholde seg til det. Press eller forskjeller, oppnåelige eller uoppnåelige ønsker. Det være seg klær, ferie, leker etc. At man ønsker seg og har lyst på et plagg fra et spesielt merke - så lenge man faktisk først og fremst ser på om man liker plagget - kan jeg ikke helt se er ensbetydende med at man totalt har gitt etter for presset. Det betyr ikke at man nekter å bruke klær som ikke er av rette merket.

[Isolde]

Jeg husker hvor stolt jeg var når jeg i 5.klasse fikk Adidas knappebukse. Nesten alle de tøffe i klassen hadde disse og det var IKKE det samme og ha en kopi. Så lenge det er klær til brukenes bris så synes jeg ikke det gjør noe. En bukse til barneskole barn bør koste under 600kr mener jeg. helst under 300og, men en bukse til 600kr for å føle seg litt mer med har jeg ikke noe i mot. Husker jeg i 7.klasse fikk en Levis bukse fordi alle andre også hadde dette. Var utrolig stolt og fikk mange positive kommentarer for det. Det betydde mye for meg som ble mobbet store deler av barndommen. Bruke samme bukse året etterpå når jeg begynte på ungdomskolen.

Jeg er veldig kresen på hvilke klær jeg kjøper til småen. Hender jeg kjøper merker som Katvig, småfolk, nøstebarn, IdaT osv. for å finne plaggene formet den måten jeg vil ha det, med de fargene og stoffkvaliteten jeg vil ha. Myke, praktiske klær uten superhelter, dødninghoder og flammer. Bukser skal ha mye elastikk og jeg elsker sterke farger.

[Drømmedama]

Jeg forstår at det må være sårt å ikke kunne kjøpe merkeklær for barn som vokser opp i miljøer der merkebevisstheten er høy. Jeg ble født på slutten av 60-tallet, og begynnelsen av 80-tallet var altså min ungdomsskoletid, og merkepresset i mitt miljø var enormt! Jeg hadde foreldre som hadde god kjøpekraft og jeg fikk stort sett det jeg ønsket, men jeg kjente også barn som falt helt på utsiden pga foreldrenes dårlige økonomi.
Jeg gjenkjenner ikke den samme tendensen i dag, ihvertfall ikke på mine barns skole. Klart det er populært med enkelte merker, som converse-sko og tighte jeans fra WOW, men selve moten er vel slik i dag at det er større rom for ulike stiler og at trendy ikke nødvendigvis innebærer et lite brodert merke på en enkel t-skjorte.

[MillyMollyMandy]

Det virker på meg som om dyre merkeklær er fy fy, nøstebarn og klær som er ideologiske-lagd miljømessig riktig er derimot greit fordi de passer med våre verdier. Hjemmestrikkede klesplagg (som egentlig koster mye både i garn og tid) er selvsagt ok og ingen unger har vel noensinne ertet de som ikke har hjemmelagde klær
Jeg som er jentemamma synes det irker som om merke.presset er minst like sterkt blandt gutter som blandt jenter. Jeg ble helt sjokket da jeg fikk vite av en kompis hvor mye slike skate og saggeklær egentlig koster

Men hva med bunad da? Nå er det jo ofte populært å få bunad til konfirmasjon, men den koster jo gjerne mye da. Alikevell blir ikke det sett på som merkepress fordi bunaden er tradisjonsplagg, den kan med litt planlegging kanskje brukes mange år. Men fryktelig trasig da for den eneste jenta i et helt konfirmantkull som ikke fikk bunad fordi den kostet for mye

Og den dagen barna er blitt så store at de kan kjøre opp?- mange får lappen betalt av foreldre.

Det er forskjeller i hva og hvor mye unger får. Selvsagt vet ungene dette selv også, vi trenger ikke skape merkepress, men samtidig vil det være helt umulig og uønsket å skulle gjøre alt likt

[Lisa]

Min datter har alltid vært opptatt av klær men før skolen var det kun farger, bling-faktor osv som tellet. Men det tok ikke lang tid etter hun startet skolen at hun begynte å bli veldig bevisst på hvilke meker klær hun ville ha. Jeg merket det var et voldsomt fokus på klær blandt mange av jentene i alle første klassene og det var mye sammenlikninger og det å ville ha det samme som de andre. Men merkeklær var det jo ikke, det var typisk visse hello kitty topper, vester, wow bukser og ikke minst, som nevnt i den andre tråden, Converse sko. Og ekte Converse sko må vite, ikke den billige kopien på Skoringen

Jeg synes det er veldig tidlig å være opptatt av hvilke merke klærne man går er når man kun går i 1 klasse. For vårt vedkommende kan jeg love det ikke var drevet av meg. Jeg hater klær fra H&M og Wow og er ikke noe begistret for dette i det hele tatt.

Igjen, definisjon merkeklær blitt litt feil når man snakker om Wow og H&M men det er samme prinsippet. Ungene styrer det de voksene kjøper.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hva er merkeklær? H&M, cubus- og lindexklær har også merker. Jacadi og diverse dyre franske merker har barna selv sjelden noe forhold til og det betyr sjelden noe motemessig. Me-mini, katvig, molo etc er andre litt dyrere merker for barn i en alder hvor de selv sjelden tenker over hva klærne koster. Nøstebarn er også definitivt et klesmerke som er på moten blant småbarnsforeldre. Wow for eksempel er et populært merke som slett ikke er dyrt.

Jeg antar at når man stiller spørsmål ved fenomenet merkeklær på denne måten, er det spesielt klær som koster litt mer enn det de har i de store kleskjedene som er poenget. Hvorfor skal man ikke kjøpe det? Jeg forstår at det kan forekomme motefenomener i barnepopulasjonen som skaper press og tydeliggjør forskjeller. Men samtidig, hvorfor skulle det være mer stuerent å kjøpe billige plagg laget av barnearbeidere i Kina? (Og det kan selvfølgelig være like ille hos en del dyre motemerker, men skal man først tenke fair trade, koster det mer enn det billigste).

Barn sammenligner hverandre på mange områder. Det er ferieturer, leker, sportsutstyr, foreldrenes jobb, ukepenger, hus, bil og klær. Og sikkert mye annet. Klærne er bare en del av dette, og jeg har ikke inntrykk av at det er blitt så mye verre siden jeg selv vokste opp. Jeg synes det er synd hvis det blir et voldsomt kjøpepress blant barn enten det gjelder klær eller andre trofeer, men jeg tror ikke at å unngå å kjøpe klær utenfor kjedebutikkene løser så mye i den sammenhengen. Jeg tror dette er holdninger som kommer mer eller mindre uavhengig av hva slags klær barna går i.

Veldig godt poeng. Jeg irriterer meg grønn over folk som sitter høyt oppe på sin hest og rakker ned på de som kjøper dyrt barnetøy produsert i Danmark, mens de selv mener det er mye bedre å kjøpe billig 3 pack på H&M som bruker bomull høstet av barnearbeidere i Kazakhastan.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Men måten du formulerer deg på får meg til å tenke at din klespolitikk like gjerne fører til press andre veien, i form av fordommer mot dem som kjøper andre klær enn deg.

"Det er bedre å ha noe du ikke trenger enn å trenge noe du ikke har" (sitat en eller annen...). Hvis du har nok penger til å kjøpe hva som helst men føler at du bør unngå å kjøpe de aller dyreste merkene, er det selvsagt mye bedre enn å føle at du bør kjøpe de dyreste merkene men ikke ha penger til det.

Når det er sagt, så pleier jeg aldri å snakke om klær med noen som helst. Ikke med de som kjøper samme klær som meg, ikke med de som kjøper andre klær enn meg. At barna mine går i arveklær som stort sett ikke er merkeklær av noen sort, tror jeg ikke fører til noe antimerkepress akkurat. Ikke kan det føre til press om å kjøpe det samme heller siden klærne stort sett har ligget på loftet mitt 5-6 år før de blir tatt i bruk.

Jeg er generelt opptatt av å bruke lite penger på ting. Jeg synes vi har et forbruksmønster i Norge som ikke ligner noenting. Barna mine har ganske få og relativt rimelige klær. Likevel holder de i åresvis. Jeg kan aldri huske at jeg har sluttet å bruke et plagg til dem pga noe annet enn at de har vokst ut av det. Jo forresten, ett plagg. En Reimadress som ble utslitt, hullete og med ødelagt glidelås. Det kommer kanskje an på standarden for hva som er bra nok? Går det an å la 4-åringen gå i en genser som ikke har den perfekte passform lenger? Må vi voksne følge siste mote? Må kjøkkeninnredningen være helt moderne?

Holdningene til pengebruk er nok kjepphesten min - merkeklær er bare en bitteliten del av den generelle motviljen min mot det kjøpe-kjøpe-kjøpe-mønsteret som er i Norge. Men merkeklærpress er også en belastning for mange barn, og derfor er nok motstanden min mot dette ekstra stor.

Å handle dyre produkter for å unngå å støtte kjip barnearbeiderindustri, faller for meg i en helt annen kategori enn å kjøpe Ilse Jakobsen-støvletter til en 7-åring altså.

[Libra]

Men - nå er det jo sånn at veldig mange som kjøper merkeklær, kjøper disse på salg. Det vil si at man faktisk ikke bruker mer penger på plagget enn et hvilket som helst annet plagg. Er det da like ille å kjøpe det - fordi det er et dyrt merke?

[Irma]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dette med barn og merkeklær. Mine er barnehagebarn, så motepress er det lite av. Men jeg innrømmer glatt at jeg er bevisst på type klær jeg kjøper (for meg ligger vel egentlig politiske årsaker bak). Jeg handler en del fra utlandet, og ellers en del i de typiske kjedebutikkene.

Jeg er nysgjerrig på hva som ligger i begrepet merkeklær. Er det dyre klær? Er det de mest populære merkene? De som selger minst? De som selger mest? (Isåfall stikker vel H&M av med sjefstittelen.) Eller det det hensikten bak kjøpet som definerer om det er merkeklær man befenger seg med? (At andre skal tro at man har god råd f.eks.)

Jeg handler som sagt litt fra utlandet, men jeg har aldri noen sinne tenkt at "Nå handler jeg merkeklær ". Jeg handler klær.