Hva mener du om merkeklær (til barn)?

[Lucifer]

Jeg handler foreløbig kun billig-klær fra kjedebutikkene. Eldste er 8 år og mye mer opptatt av mønster og farger enn merke. Hun har dog arvet en søppelsekk med merkeklær av slekt. Hun bryr seg lite om merket enda heldigvis, men innser at jeg må kjøpe noe etterhvert som hun blir eldre for at hun ikke skal falle ehlt utenfor.

[Lorien]

Det eneste jeg legger noe særlig penger i til ungene er gode sko (sko er det eneste vi ikke arver), og skikkelige ytterklær (gjerne brukt). Ellers så arver vi, kjøper brukt, litt hjemmesydd, mye hjemmestrikket og det aller meste handler vi på billigkjedene KappAhl, Lindex, Cubus og H&M. Har handlet endel Nøstebarn til de to yngste, fordi svigermor så gjerne ville spandere, ellers hadde jeg nok ikke gjort det.

[MillyMollyMandy]

Opprinnelig lagt inn av Lorien, her.

Det eneste jeg legger noe særlig penger i til ungene er gode sko (sko er det eneste vi ikke arver), og skikkelige ytterklær (gjerne brukt). Ellers så arver vi, kjøper brukt, litt hjemmesydd, mye hjemmestrikket og det aller meste handler vi på billigkjedene KappAhl, Lindex, Cubus og H&M. Har handlet endel Nøstebarn til de to yngste, fordi svigermor så gjerne ville spandere, ellers hadde jeg nok ikke gjort det.

Det med gode sko har jeg og vært opptatt av. Det svir litt nå når jeg ser eldstejenta på 17 trippe ut i slaskete ballerinasko og jugglete plastsko fra Økonomisko- jeg som har brukt en formue på de føttene hennes! Da jeg var alene og hadde dårlig råd arvet hun heldigvis mye fra venner, men skoene var alltid nye og av god kvalitet. Nå når hun handler mye selv har jeg ikke så mye jeg skulle sagt lengre.-Men jeg la et godt grunnlag da...

[løve70]

Da jeg var ungdom, på åttitallet, var merkepresset sterkt. 'Alle' skulle ha 501 bukser, Dockside sko, LaCoste gensre osv. Nå har jeg inntrykk av at det, heldigvis, er større rom for individuelle forskjeller.

Jeg lurer også litt på hva som menes med merkeklær i denne sammenheng, er det alt som ikke er H&M, Lindex osv?

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Jeg jobber også i skolen. Ungdomsskolen. Jeg synes faktisk at merkepresset har blitt mindre de ti årene jeg har jobbet. Skolen jeg jobber på har både veldig pengesterke og veldig pengesvake foreldre, men jeg kan ikke si at det er merkeklær som viser disse skillene.

Du bør være veldig takknemmelig for at det er slik blandt ungdommen på din arbeidsplass. Hos oss opplever vi nesten daglig episoder hvor elever ertes på grunn av feile klær og lignende. Det er til tider så ille at det går ut over timeplanen, fagene og elevenes læring.

Et eksempel: Ei jente på 7. trinn blir ertet for at hun går med så rare dongeribukser. Disse buksene hennes er vistnok helt feil på både den ene og den andre måten. Flere jenter flirer av hvor rar hun ser ut i buksene, i tillegg til alle kommentarene de kommer med. Videre begynner de å stimatisere og snakke til andre elever om at foreldrene må være fattige(og mye annet som jeg ikke vil gå i detalj i). Etter en tid kommer denne jenta på skolen i ei dyr merkebukse. Men da begynner de samme jentene å komme med slibrige kommentarer om at denne jenta hermer, og de stiller spørsmål om hvorfor hun kjøper akkurat samme bukse som dem bruker.

Det er godt mulig at disse problemene var større tidligere da vi vokste opp, men det er jammen meg ille i dag også.

[Libra]

Poenget med det du skriver er jo at det i bunn og grunn ikke er merkeklærne i seg selv om er greia. Erting og mobbing foregår - og da er klær en av greiene de plukker på, det blir feil for jenta uansett.

[Veslemøya]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Poenget med det du skriver er jo at det i bunn og grunn ikke er merkeklærne i seg selv om er greia. Erting og mobbing foregår - og da er klær en av greiene de plukker på, det blir feil for jenta uansett.

Hvis det er mitt innlegg du henviser til så må jeg tilføye at denne jenta hadde innpass i gruppa frem til i begynnelsen av det aktuelle skoleåret. Hun lekte veldig godt med disse jentene i mange år.

Uansett så var dette bare et "lite" eksempel(av veldig mange) som falt inn i hodet mitt akkurat nå.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Veldig godt poeng. Jeg irriterer meg grønn over folk som sitter høyt oppe på sin hest og rakker ned på de som kjøper dyrt barnetøy produsert i Danmark, mens de selv mener det er mye bedre å kjøpe billig 3 pack på H&M som bruker bomull høstet av barnearbeidere i Kazakhastan.

Veldig enig. Katvig, som jeg handler mye fra, bruker resirkulerte plastflasker i sitt regntøy og sine dresser, og materialet de bruker er organisk og testet for skadelige stoffer.

Greit nok å ha et prinsipp og en holdning til noe, men det hjelper ät prinsippene er gjennomtenkte sådan.

[Curly]

Synes merkeklær er helt ok så lenge man har råd.
"Billige" merker fra H&M osv er jo ofte produsert under veldig ringe kår i fattige land hvor folk blir utnyttet, danske merker f.eks (om det regnes som merkeklær da...) er vel produsert under mer humane omstendigheter?
Og når man snakker om miljøet, klær fra Kapphal og H&M havner som regel i søpla eller Fretexcontainer her hos oss; enten fordi de er hull i dem/de er stygge i fasong (noe de blir veldig fort) eller fordi ingen er intr i kjøpe slike klær. Ergo så kjøper jeg oftere slike klær = mindre miljøvennlig.
"Merkeklærne" derimot varer og varer (med noen unntak selvfølgelig), og når de er for små så selges de unna lett som bare det enten på finn.no eller på markedsplassen.
Da får man jo litt igjen for klærne og de blir på den måten billigere.
Katvig bl.a har jo også økologiske klær, noe som også teller.

Ungene her har en god blanding, men de har ikke peiling selv at merkeklær er merkeklær og det har jeg aldri tenkt å si noe om heller (før de er store nok til å oppdage det selv).

[Curly]

hmm var visst en gammel tråd det her