Når er man fattig?

[Floksa]

Synes damen kan komme hit, så skal jeg hjelpe henne ut av den boblen hun tydligvis lever i
Så kan hun få lære hvordan man lever bra med lav inntekt.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er enig i at fattigdomsstempelet er feil.

Det jeg reagerer på, er hvor lettvint folk som sitter godt i det selv ser ut til å mene at det skal være å spare litt.

Vel, vi sitter godt i det, men har ikke alltid gjort det, gitt. Så jeg vet godt hvordan det er å leve fra krone til krone og måtte prioritere. Det handler jo ikke om at dama skal spare penger i banken, det handler om å se realitetene i øynene: Man er ikke fattig når man har 27 000 utbetalt i mnd. Man har ikke god råd, men man kan klare seg helt fint. Hvis ikke har det skjedd noe veldig rart i Norge på det halvannet året siden jeg flyttet, og jeg bør snarest ringe min stakkars venninne som lever på vesentlig mindre, for hvis denne dama er fattig og må spise hos frelsesarmeen, så regner jeg med at venninnen min og ungen hennes bor på gaten.

Seriøst. Det er en hån mot de som virkelig har dårlig råd å si at et menneske med 27 000 har dårlig råd. Hun har ikke dårlig råd fordi hun har for lav inntekt, hun har dårlig råd fordi hun har for høye utgifter i forhold til den inntekten hun har.

Seriøst, hvis man ikke kan klare seg på 27 000 kr i inntekt i Norge, da er det noe veldig, veldig, veldig galt med landet Norge. Og da er det det som må fikses, man må ikke øke lønningene ytterligere. Norge er et sinnsykt dyrt land, med vanvittig høye lønninger. Og noe sier meg at om lønninene stiger, vil bare ting bli dyrere. Og utlendinger vil bli enda mer når de drar på ferie til Norge.

Så en dokumetar fra USA. Om en familie som levde på 500 dollar i mnd. De var virkelig definisjonen på White Trailertrash (ja, det er et begrep her borte, trist nok). Det snodige med reportasjen var at disse folkene, som var fattige drev på å sang pro-amerikanske sanger og var riktig så fornøyd med tilværelsen.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag, eller dersom bidraget er fastsatt til et lavere beløp enn det som kan gis i forskudd.

Det står på nav sine sider om bidragsforskudd.

Og hvis du leser nøye ser du at bidragsforskuddet er behovsprøvd. Når hun tjener for mye til å få stønad til barnetilsyn (som det står i artikkelen), tjener hun også for mye til å få bidragsforskudd. Det betyr at hvis barnas far enten ikke har bidragsevne eller ikke betaler det fastsatte bidraget, får hun ikke noe.

Utover det synes jeg det er vanskelig å si noe om denne saken. Ja, det høres ut som hun har uvanlig høye gjeldsutgifter, men samtidig er vel Oslo en dyr by å bo i, og det er ikke alltid det er "bare" å flytte. Jeg kan f.eks. se for meg at hun kan være avhengig av hjelp fra familie til barnepass når hun jobber natt, og da er det ikke gitt at det blir noe lettere økonomisk å flytte vekk fra den muligheten.

[bønna]

Jeg tenker at med tre barn kommer det en del utgifter, pluss at man må ha en ganske stort sted å bo.
Hvis man vil bo et bestemt sted, pga venner, familie, barnas venner/nettverk, er det ikke sikkert det er så lett å få endene til å møtes. Tror jeg.
Og hvis man ikke har allverdens tid til å finne tilbud på klær.. og ønsker det beste for barna.
Jeg hadde slitt tror jeg, kanskje ikke med økonomien, men det å få tid til å gjøre smarte ting som gjør økonomien holdbar.
Det kan være dyrt å ha dårlig tid.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg tror miljøet man bor i og mennesker man omgås også har mye å si for opplevelse av fattigdom og forventninger til hva man "må ha".

Jeg tror jeg hadde kjent mye større press på en del ting om jeg hadde bodd i hjembyen min i forhold til det jeg kjenner nå. Det virker som om fokuset på bolig, rett interiør, rette klær og slike ting er mye større enn det jeg kjenner her vi bor.
Forventningene til å kunne gå på kafé flere ganger i uka er også større om man bor på steder hvor dette er vanlig å gjøre. Sånt koster penger. *erfart*

Følelsen av å være fattig er ganske sterk dersom man bor på 50 kvm hvis alle vennene bor i eneboliger på 200 kvm og har hytte i tillegg.

Og jeg fikk litt følelsen av at denne damen bodde i et slik miljø, og ville at ungene skulle ha det som vennene hadde. Og jeg kan forstå tanken, men samtidig blir det veldig feil for meg at en tar slike valg, og så står fram i avisen og sier at staten bør trå til så jeg klarer å gi barna mine det samme som mennesker med to inntekter og høyere lønn klarer.

Velferdsstaten Norge ville gått rimelig fort på trynet om den skulle sørge for at alle hadde det slik som de på beste vestkan hadde det. Og Velferdsstaten Norge hadde gått rimelig fort på trynet om man ikke skulle tillate at noen hadde inntekter slik at de kunne bo på beste vestkant...

Opprinnelig lagt inn av Minni, her.

Bidragsforskudd skal sikre at barn får et visst beløp fra det offentlige hver måned dersom det ikke blir betalt bidrag, eller dersom bidraget er fastsatt til et lavere beløp enn det som kan gis i forskudd.

Det står på nav sine sider om bidragsforskudd.

Jo. Men det står også at om man tjener over seks G så får man ingenting - og det gjør man ikke heller. Det er MANGE som ikke mottar barnebidrag. Men dersom det hadde vært tilfelle her tipper jeg Dagbladet hadde slått det opp som et poeng - det er derfor jeg tipper hun får ett eller annet.

Uansett. Jeg synes ikke denne damen har særlig god ård. Men jeg tenker at hun har i det minste så mye inntekt at det er mulig å prioritere litt med pengene. Det er mange i dette landet som ikke har noen penger å prioritere med.

Og heller ikke hos denne damen er det mye penger igjen. Hvis man tenker at det gjerne trengs en bil oppi denne kabalen for eksempel så tynnes det fort i kronene. Men det er fremdeles ikke en fattig dame.

[Millen]

Jeg vil ikke betegne henne som fattig med inntekt på kroner 27000 pr mnd før skatt, mer at hun har tatt noen feil valg vedrørende økonomi.
Økonomisk rådgiving bør hun i allefall få. Jeg synes heller ikke staten skal gå inn og betale evt videreutdanningen hennes om hun ikke har økonomisk sans.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og jeg fikk litt følelsen av at denne damen bodde i et slik miljø, og ville at ungene skulle ha det som vennene hadde. Og jeg kan forstå tanken, men samtidig blir det veldig feil for meg at en tar slike valg, og så står fram i avisen og sier at staten bør trå til så jeg klarer å gi barna mine det samme som mennesker med to inntekter og høyere lønn klarer.

Velferdsstaten Norge ville gått rimelig fort på trynet om den skulle sørge for at alle hadde det slik som de på beste vestkan hadde det. Og Velferdsstaten Norge hadde gått rimelig fort på trynet om man ikke skulle tillate at noen hadde inntekter slik at de kunne bo på beste vestkant...

Enig. Jeg har ikke en eneste vanskelighet med å se at det er uendelig sårt å se barna ikke ha det vennene deres har. Men det er ikke noen menneskerett å bo i et dyrt strøk. Nesten uansett hvor man bor i Norge så kan man ha vesentlig lavere boutgifter og bo vesentlig mindre snobbete ved å flytte innen en radius så liten at man ikke trenger bytte jobb engang. Og om man velger åprioritere å bo dyrt - vel det er et valg. Man må ta ansvar for det selv.

[amor]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Bortsett fra å lure på hva de 6.000 i studielån og andre lån egentlig er, så stusser jeg mest på at løsningen fra myndighetene skulle være støtte til utdanning til et bedre betalt yrke, hvorfor ikke bedre lønn til sykepleieryrket? Det gir jo ikke mening i det hele tatt om staten skulle sponse at folk søkte seg vekk fra omsorgsyrker. :undrer seg over tanken:

Et svært godt poeng. Jeg er redd for at Moder Stat snart må forstå at dette landet har behov for sykepleiere. Ikke kun sykepleiere med spesialisering. I dag er behovet skrikende. Jeg tør hevde at det ikke blir midre i fremtiden. Det skremmer meg at det finnes liten vilje til å stikke fingeren i jorden og ta inn over seg faktum.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og Velferdsstaten Norge hadde gått rimelig fort på trynet om man ikke skulle tillate at noen hadde inntekter slik at de kunne bo på beste vestkant...

Særlig.

[Mams]

SFO utgifter får man jo dekket 64% av når man er enslig forsørger.
Dermed blir det ikke så mye igjen som man må betale selv.

Jeg må innrømme at jeg synes ikke det er så sårt at ungene mine ikke kan få alt som "alle" andre barn med to foreldre med inntekt kan få.
Men nå har ikke jeg så dårlig råd at de ikke kan få noe heller da, må ta med det.

Barna mine får pent finne seg i at de kan ikke få alt de ønsker seg, og er det noe ekstra så får de spare til det selv. Nå måtte de det når vi var to men inntekt også.

[Milfrid]

Jeg kjenner et eksempel som bodde i leid kjellerleilighet i mange år, fordi det var det hun hadde råd til. Da hun omsider fikk fast jobb (ikke i nærheten av høytlønnsyrke, vi snakker kun videregående utdannelse) kjøpte hun en toroms på 40 m2, hun sover på stua. Og er superlykkelig fordi leligheten har et digert vindu mot verden. Jeg hadde ikke reagert på om hun hadde kalt seg fattig, for hun har virkelig ikke mye penger igjen når lånet er betalt, men jeg har aldri hørt henne klage. Jeg er helt sikker på at hennes situasjon hadde gjort seg vesentlig bedre i avisen om de skulle vise "forskjells-Norge".

Det er ikke det at det ikke er folk som sitter med veldig liten inntekt i Norge og har problemer med å klare seg, for det er det jo. Men det er da snakk om mennesker som virkelig tjener lite, og som ikke får det til å gå rundt selv om de bor så billig de kan og ikke har masse lån og høyt forbruk. Da må gjerne staten trå til og hjelpe ungene med ferie og fritidsaktiviteter.

Men hvis man sitter med en inntekt som man burde klare seg med om man flyttet litt på seg og innså at man ikke kan konkurrere med dem som tjener vesentlig mer, ja da synes jeg heller at staten burde bruke litt penger på å forklare disse menneskene dette.

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

SFO utgifter får man jo dekket 64% av når man er enslig forsørger.
Dermed blir det ikke så mye igjen som man må betale selv.

Kan det da stemme at hun har 4000 i SFO-utgifter?

[Nina]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

SFO utgifter får man jo dekket 64% av når man er enslig forsørger.
Dermed blir det ikke så mye igjen som man må betale selv.

Det er behovsprøvd hvor mye man får, tjener man for mye (over 6 g?) får man ingenting av SFO eller barnehageutgifter dekket.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Særlig.

Satt en smule på spissen.

Ok, vi har oljepengene, så sånn sett hadde vi jo klart oss ganske bra. Men Norge har et veldig stort struktuelt underskudd, og hvis en ser bort fra oljen hadde vi faktisk ikke hatt det særlig bedre økonomisk enn Hellas.

Det man glemmer når man gjerne vil at alle burde tjene omtrent det samme er at de som tjener mer faktisk også skatter mer. Veldig mye mer. Jeg har ikke sett regnestykket for Norge, men her i USA er det sånn at de (må lete etter nøyaktig prosenttall, for jeg husker det ikke) 5% som tjener mest, betaler over 90% av all skatten. Og selv om det neppe er like ekstremt i Norge, siden vi ikke har like ekstreme lønninger her, så vil jeg anta at skatteinntektene, og dermed hva staten hadde å rutte med, hadde gått vesentlig ned om man feks skulle ha en grense på inntekt på 500 000 i året (som vi har en kompis som mener).

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Kan det da stemme at hun har 4000 i SFO-utgifter?

Opprinnelig lagt inn av Nina, her.

Det er behovsprøvd hvor mye man får, tjener man for mye (over 6 g?) får man ingenting av SFO eller barnehageutgifter dekket.

Hun får utbetalt 23 000 og jeg tviler på at hun som eneforsørger betaler så mye i skatt at hun kommer over inntekstgrensen som er får å så stønad til barnepass.

Om SFO ikke har søsken moderasjon så vil den komme på rundt 4000.-
Jeg betaler 2200 og det er inkl mat, men jeg får da stønad.
Men de fleste SFO har vel sskenmoderasjon?

[Malama]

Her til lands betaler nok de med de 5% høyeste lønningene sånn ca... veldig lite av skatten, da de gjerne er nullskatteytere...

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg er enig i at fattigdomsstempelet er feil.

Det jeg reagerer på, er hvor lettvint folk som sitter godt i det selv ser ut til å mene at det skal være å spare litt.

Et kjapt søk på finn.no gir meg omtrent 100 leiligheter (å leie, vel å merke) som er over 60kvm og under 10'000 i månedsleie. Vips, tretusen spart i måneden.

Det ER mulig, man må bare begynne å tenke fra en annen vinkel enn det man har gjort hittil.

Jeg hadde i perioder 15000 utbetalt (inkl. barnetrygd), og vi var to voksne (hvorav en student uten inntekt eller studielån) pluss et barnehagebarn. Det gikk. Men man må forsake mye- helt klart. Men i en periode - for å få ned gjeld, omskolere seg eller gjøre andre inngrep- går det faktisk ganske så bra.

Jeg er alltid litt forbauset over hvor vanskelig det skal være å begynne å spare. Det går nemlig ikke av seg selv- man må begynne selv. Jeg kjenner at jeg har mest lyst å gi mennesket et ordentlig tupp i ræva.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Her til lands betaler nok de med de 5% høyeste lønningene sånn ca... veldig lite av skatten, da de gjerne er nullskatteytere...

åh? De har ikke svære bedrifter som sørger for at folk har arbeid heller da? Og sniker seg unna å betale arbeidsgiveravgift for de ansatte også? du får ta et skattesøk på en del av disse rikingene og se om de virkelig bidrar med null hele gjengen.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Her til lands betaler nok de med de 5% høyeste lønningene sånn ca... veldig lite av skatten, da de gjerne er nullskatteytere...

De 5 % som er rikest her i landet (og som kanskje har flytta formuen utenlads og ergo er nullskatteytere) er nok ikke de samme som de 5 % som har de høyeste lønningene.