Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hm...Jeg har vært hjemme med barn på 1 og 4 år. Ikke i årevis, men lenge nok til å kunne påstå at det ikke mer mer slitsomt enn å jobbe full stilling. Ikke trenger man å stresse om morgenen, ikke skal man rekke middag, fotballtrening, lekser og kveldsmat mellom 16.00 og 20.00, og er man heldig sover den minste mens den eldste ser på Disnesy, og man får en hel time pause midt på dagen. Klart man kan gå på veggen av kranglende og sutrende barn av og til, men ikke søren om jeg går med på at bare husmortilværelse er mer slitsomt enn full jobb + husmor på si.

Ikke sant. Jeg har som sagt forsøkt meg på hjemmetilværelsen i fire månder nå, og hatt en syvåring og en treåring hjemme på heltid. Det som er sikkert er at behovet for alenetid er det mangedobbelte av hva jeg har når jeg er i arbeid. Etter mannens arbeidstid har jeg et skrikende behov for å løpe ut av huset og finne på noe for meg selv. (Noe jeg ikke kan i så stor grad som jeg gjerne ville, siden han ikke klarer det fysiske arbeidet med å legge treåringen.)

Men hvor den store jobben skulle ligge i denne tilværelsen, det skjønner jeg ikke. Klart: jeg blir jo sliten av å ha med ungene på museum eller i parken og leke med dem en hel dag, men det er da vitterlig mer ferie enn jobb. Når vi er hjemme har jeg flere timer fri hver dag, mens ungene leker sammen, spiller spill, kikker på TV eller leser en bok. Selv ikke treåringen trenger tilsyn og sysselsetting hele dagen, og det finnes virkelig ikke nok husarbeid i dette huset til å sysselsette en person i full stilling altså. Og det enda huset mangler både oppvaskmaskin og tørketrommel.

Jeg skjønner rett og slett ikke hva folk gjør hvis de mener det er en fulltidsjobb å passe to barn som ikke er spebarn eller på annen måte trenger konstant tilsyn.