Krangling om arv

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hvor står dette? Kan du gi meg en lovparagraf?

Arveavgiftsloven, kap.1, paragraf 2:
Avgift blir å svare av all arv. Det samme gjelder gave eller del av gave til: a)Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn, b)Noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament. c)Slektning i rett nedstigende linje til noen som er nevnt under a) eller b). d)Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live. e)selskap i den utstrekning noen som er nevnt under bokstavene a), b), c) eller d) direkte eller indirekte er eiere eller er interessert på vesentlig samme måte som eier eller deltaker. f)stiftelse eller annen formuesmasse når det kan påregnes at utdelinger kommer noen som er nevnt under bokstavene a), b), c) eller d) eller medlemmer av en eller flere bestemte familier til gode. Hele gaven skal regnes med i avgiftsgrunnlaget når avgiftsplikten følger av denne bokstav.
Avgift blir videre å svare av gave eller del av gave som ikke var ytet senest seks måneder før giverens død. Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer betenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens død.
En gave ansees ytet når giveren med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten, eller den etter forholdene vesentlige rådighet, over den. Gave i form av oppnevnelse som begunstiget ved livsforsikring ansees ikke å være ytet så lenge forsikringstakeren har rett til å tilbakekalle oppnevnelsen eller til å heve gjenkjøpsverdien eller forsikringssummen ved oppnådd alder eller under andre vilkår, eller har rett til på annen måte å rå over polisens verdi.

[Éowyn]

Om foreldrene mine velger å bruke pengene sine på å f.eks reise på cruise i Karibien så blir jeg ikke sur for det.

Men dersom søsteren min hadde arvet mye mer enn meg eller alt hadde jeg blitt sint, såret og lei meg. Og jeg tror forholdet til søsteren min ville blitt annerledes etterpå.

[him]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Det er jeg ikke enig i. Ja, det er hyggelig hvis alle får likt, og det er helt klart lite pent gjort å gjøre forskjell. Men jeg syns ikke man har krav på noe som helst.

Ja, da vet vi hvor vi er uenige. (Alltid den mest tilfredstillende delen av en diskusjon - når man skjønner grunnen til at man har forskjellige meninger)

Av nysgjerrighet: Synes du dette gjelder når barna er små også? Ville du synes det var OK om jeg (som har to barn) bare lot den ene av dem delta på fritidsaktiviteter og fikk nye klær, mens den andre måtte gjøre kun gratisting og arvet klær? Men at de ellers ble behandlet likt.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Arveavgiftsloven, kap.1, paragraf 2:
Avgift blir å svare av all arv. Det samme gjelder gave eller del av gave til: a)Noen som på den tid gaven ytes er giverens eller hans ektefelles eller hans samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn, b)Noen som på den tid gaven ytes er betenkt i giverens testament. c)Slektning i rett nedstigende linje til noen som er nevnt under a) eller b). d)Ektefelle eller samboer til noen som er nevnt under a), b) eller c), eller som ville stått i slikt forhold til giveren dersom han hadde vært i live. e)selskap i den utstrekning noen som er nevnt under bokstavene a), b), c) eller d) direkte eller indirekte er eiere eller er interessert på vesentlig samme måte som eier eller deltaker. f)stiftelse eller annen formuesmasse når det kan påregnes at utdelinger kommer noen som er nevnt under bokstavene a), b), c) eller d) eller medlemmer av en eller flere bestemte familier til gode. Hele gaven skal regnes med i avgiftsgrunnlaget når avgiftsplikten følger av denne bokstav.
Avgift blir videre å svare av gave eller del av gave som ikke var ytet senest seks måneder før giverens død. Er mottakeren eller hans ektefelle eller samboer betenkt i giverens testament ved dødsfallet, gjelder det samme for gave som ikke var ytet senest 5 år før giverens død.
En gave ansees ytet når giveren med endelig virkning har gitt fra seg rådigheten, eller den etter forholdene vesentlige rådighet, over den. Gave i form av oppnevnelse som begunstiget ved livsforsikring ansees ikke å være ytet så lenge forsikringstakeren har rett til å tilbakekalle oppnevnelsen eller til å heve gjenkjøpsverdien eller forsikringssummen ved oppnådd alder eller under andre vilkår, eller har rett til på annen måte å rå over polisens verdi.

Men det står da ikke noe her om at alle må få likt?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, da vet vi hvor vi er uenige. (Alltid den mest tilfredstillende delen av en diskusjon - når man skjønner grunnen til at man har forskjellige meninger)

Av nysgjerrighet: Synes du dette gjelder når barna er små også? Ville du synes det var OK om jeg (som har to barn) bare lot den ene av dem delta på fritidsaktiviteter og fikk nye klær, mens den andre måtte gjøre kun gratisting og arvet klær? Men at de ellers ble behandlet likt.

Svarer jeg også: Jeg syns man skal være noenlunde rettferdig så lenge de ikke er myndige.

Det kan være gode grunner til forfordeling. Det må være folks egen sak.

[allium]

Om avkorting:

Sitat:

§ 38. Har arvelataren gitt ein livsarving ei monaleg gåve utan at dei andre livsarvingane har fått tilsvarande verdiar, skal gåva avkortast i arven til mottakaren som forskot dersom arvelataren har fastsett det eller det blir godtgjort at avkorting vil vere i samsvar med føresetnadene til arvelataren. Det som her er fastsett om gåver, gjeld på same måte for forsikring og utlegg e.l. til føremon for ein livsarving. Utlegg til underhald, sjukehjelp og utdanning blir ikkje rekna som forskot når det berre gjeld oppfylling av den plikt foreldre har til oppfostring av barna.

Hvis arvelater ønsket å gi gave til bare den ene, ser jeg ingen hindringer for det, så sant det var en reell gave som trådte i kraft da den ble gitt, og ikke i forbindelse med dødsfallet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det står da ikke noe her om at alle må få likt?

Nei, man kan forfordele, men bare opp til en viss grad. Det er vel 2/3 av arven man disponere fritt? (Og gi til dyrebeskyttelsen, eller den ene av barna), men en del av arven er låst til livsarvingene og det som blir gitt som forskudd på arv regnes med i arveoppgjøret.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men det står da ikke noe her om at alle må få likt?

Nei, det var som svar på hvorvidt gaver er å regne som forskudd på arv.

Jeg fant heller ikke noe om at det må deles ut likt, bare at det kan føre til avkorting av arv til den som har mottatt gaver.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nei, man kan forfordele, men bare opp til en viss grad. Det er vel 2/3 av arven man disponere fritt? (Og gi til dyrebeskyttelsen, eller den ene av barna), men en del av arven er låst til livsarvingene og det som blir gitt som forskudd på arv regnes med i arveoppgjøret.

Nei, det gjelder bare ved dødsdisposisjoner, ikke ved gaver mens man lever.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, da vet vi hvor vi er uenige. (Alltid den mest tilfredstillende delen av en diskusjon - når man skjønner grunnen til at man har forskjellige meninger)

Av nysgjerrighet: Synes du dette gjelder når barna er små også? Ville du synes det var OK om jeg (som har to barn) bare lot den ene av dem delta på fritidsaktiviteter og fikk nye klær, mens den andre måtte gjøre kun gratisting og arvet klær? Men at de ellers ble behandlet likt.

Det syns jeg blir noe annet (selvom det jo ofte er sånn at nr 2 arver mye mer klær?). Man har faktisk et forsørgeransvar for barna. Og de har ingen forutsetninger for å skaffe ting de har lyst på selv. Men når de er voksne så har de faktisk ansvar for sitt eget liv, og jeg syns ikke man kan forvente hjelp fra foreldrene hele tiden, enten det er som arv eller som økonomisk hjelp.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Nei, det var som svar på hvorvidt gaver er å regne som forskudd på arv.

Jeg fant heller ikke noe om at det må deles ut likt, bare at det kan føre til avkorting av arv til den som har mottatt gaver.

Det er å regne som forskudd på arv i forbindelse med avgiften. Det betyr ikke at det avkortes mot senere arv hvis det ikke var arvelaters hensikt.

Man kan få forskudd på arv og slippe unna avgiften dersom man er under beløpet på 400.000 eller hva det nå er. Dette forskuddet trekkes så fra da man arver resten slik at totalt avgiftsfrit beløp fremdeles ikke overstiger 400k (eller hva det nå er).

Dersom ett søsken har fått ut slikt forskudd så kan de andre kreve at dette trekkes fra dennes del av arven når boet skal gjøres opp. Men man må jo da kunne dokumentere at gaven ble gitt og at den ble gitt som forskudd på arv og ikke som gave.

Det er et nydelig sammensurium av lån, overførsler, kontanter, bilkjøp og andre artigheter en del folk driver med for å snike unna arveavgifter og for å lure til den ene ungen mer enn de andre.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Om avkorting:



Hvis arvelater ønsket å gi gave til bare den ene, ser jeg ingen hindringer for det, så sant det var en reell gave som trådte i kraft da den ble gitt, og ikke i forbindelse med dødsfallet.

Eg skjønnar ikkje nynorsk.
Nei, da finner jeg ikke noe grunnlag som støtter påstanden i Magasinet.

(For meg og mine søsken har ikke forskuddsarv eller fordeling av andre gaver vært noen issue: mine foreldre regner med millimeterpresisjon. )

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nei, man kan forfordele, men bare opp til en viss grad. Det er vel 2/3 av arven man disponere fritt? (Og gi til dyrebeskyttelsen, eller den ene av barna), men en del av arven er låst til livsarvingene og det som blir gitt som forskudd på arv regnes med i arveoppgjøret.

Man kan disponere i testamente 1/3 av det man eier. Resten skal fordeles etter arveloven dersom man har livsarvinger.

Dersom man gir bort alt mens man lever så må gaven få praktisk betydning. Det holder ikke å skrive over på papiret - da tilbakeføres verdiene til boet og fordeles etter arveloven.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Det er å regne som forskudd på arv i forbindelse med avgiften. Det betyr ikke at det avkortes mot senere arv hvis det ikke var arvelaters hensikt.

Nei, det andre var i forbindelse med den paragrafen du siterte over her, som jeg må innrømme at jeg syntes var vanskelig å forstå.

[allium]

Oppsummering:

Det skal betales arve-/gaveavgift av all arv, og av gaver fra personer man er arveberettiget til, hvis beløpet overstiger det avgiftsfrie beløpet på 470000.

Hvis den som gir gaven ønsker at den skal være forskudd på arv, og dette er dokumentert, trekkes den fra på vedkommendes andel når arven faller.

Forøvrig kan man gi bort hva man vil til hvem man vil så lenge man er i live, og ønsker man ikke at de andre arvingene skal få tilsvarende, så får de ikke det, hverken da eller senere. For uskiftet bo er det andre regler.

Ved dødsfall arver barna minst 2/3, eller 1 million hver, det laveste beløpet. Overstigende disponeres fritt i testamente.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

For uskiftet bo er det andre regler.

Aha, kanskje det er dette det siktes til i artikkelen? At det er farsarven de gjør krav på, og som de mener at moren misligholder? Skjønner godt at dette er næringsrik advokatmat, ja.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det kan være gode grunner til forfordeling. Det må være folks egen sak.

Jeg kan helt ærlig ikke se forskjell på barn under 18 og barn over 18. Grunnen til at man arver er jo at man har en spesifikk rolle: Man er barnet til den/de som dør. Hvis det er gode grunner til at søsken skal forfordeles så mener jeg at det er like rimelig at søskenene gjør opp seg i mellom (da er man sikret at alle er enige).

For dette med at det er folk sin egen sak kjøper jeg ikke helt. For hvem er folk? Er det foreldrene? Eller er det barna?

[Polyanna]

Opp til de er voksne så har vi et ansvar for barna som deres forsørgere og oppdragere. Etter det så er de voksne som skal klare seg selv. Da får man i mye større grad en selvstendig relasjon der man mer må gjøre seg fortjent til at relasjonen er god.

Jeg syns ikke man skal kunne banke eller negilsjere den gamle mora si i årevis og så forvente at mor fortsatt behandler barna likt. Det fortjener man ikke, rett og slett.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Aha, kanskje det er dette det siktes til i artikkelen? At det er farsarven de gjør krav på, og som de mener at moren misligholder? Skjønner godt at dette er næringsrik advokatmat, ja.

Det er mulig. Jeg får ikke lese Dagbladet på jobb, så jeg får ikke lest artikkelen.

Men sitter man i uskifte kan man ikke gi bort gaver som står i misforhold til boets verdi. Sånne formuleringer er jo festlige, og opphav til mye bråk.