Alkohol når du er alene med barna

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Alle har vel sine erfaringer og meninger rundt alkohol. Jeg har vokst opp i et hjem med i mine øyne alt for mye alkohol. Det var sjelden eller aldri noen tenna-i-tapeten-fest hjemme, men det var alltid drikking fredag, lørdag, jul, nyttår, påske, sommerferie, bursdager, familieselskap, bryllup, dåp, campingturer osv osv. Og alltid mer enn de nevnte to glass.

Selv kunne jeg sikkert blitt totalavholds pga dette men jeg er veldig glad i vin, og jeg liker å ta et glass eller to, men vil ha et avslappet forhold til det, og overføre det til ungene. Det betyr for meg at jeg kan ta meg et glass en tilfeldig onsdag, men gjerne droppe det i andre sammenhenger som mange drikker, f.eks nyttårsaften.

Ja, det er jo slik at mange dessverre har fryktelig vonde erfaringer på grunn av foreldres alkoholbruk. Sånn sett er det ikke vanskelig å forstå at tema kan vekke sterke reaksjoner, slik andre tema kan virke inn på andre.
Jeg kommer også fra et hjem der alkohol har vært helt selvsagt i nær sagt alle sosiale sammenkomster. Og terskelen for å bli beruset har vært lav selv om det har vært barn til stede. Selv har jeg ikke spesielle negative opplevelser fra det, men ser samtidig at det kan stille seg annerledes for barna mine. Derfor drikker jeg (med det ene unntaket) beskjedent når jeg er sammen med dem.

Skilsmisser med alt det fører med seg av krangler og nye partnere, har derimot kostet meg mye smerte og mange tårer i barndommen. Og der ligger nok også forklaringen på hvorfor jeg er ganske rigid i forhold til diskusjoner som omhandler det. Det trigger rett og slett mange følelser.

[Tjorven]

Både jeg og mannen har vokst opp i miljøer uten alkoholproblemer. Jeg hadde ingen problemer med at mine foreldre drakk alkohol da jeg var barn. Jeg merket at de ble anderledes, men det var overhodet ikke ubehagelig, snarere tvert imot. Mannen min sier at han har det på samme måte.

Vi drikker også mens barna ser på. Nå har vi vært på ferie, og vi tok hver vår caipirinha i barnen mens ungene fikk sjokolademilkshake. Vi drakk vin til maten også. Vi deler ofte en flaske vin på fredagskvelden.

I nabolaget vårt er det ganske mange som rett og slett ikke eier bil. Så jeg tenker ikke på meg selv om noe mer uansvarlig enn dem.

[m^2]

Jeg unngår at lillegutt ser meg beruset, men jeg kan fint finne på å drikke mens han sover, dog to glass vin.

[Skilpadda]

Jeg drikker sjelden og lite når jeg er alene, enten jeg har barn i huset eller ikke. Det er mest fordi jeg ikke liker å drikke noe særlig alene. Men et glass vin eller en øl kan jeg godt finne på å drikke. Mens Poden er våken/til stede kan jeg fint drikke, tja, i størrelsesorden to halvlitere. (Jeg er klar over at noen barn synes det er ubehagelig når foreldrene drikker også såpass små mengder, men jeg tror jeg kjenner og ser ham godt nok til å være ganske sikker på at han ikke er en av dem.) Når han sover, kan mannen og jeg godt drikke to flasker vin på deling. Vi har ikke bil, så det å være "kjørbar" er ikke noe poeng i seg selv; vi bor midt i Oslo og kan få drosje på få minutter og ambulanse om det skulle trengs. Og jeg har ikke vært for full til å greie å skaffe en drosje eller komme meg på legevakten siden mange år før jeg fikk barn.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Gikk det bra, Svanen?
Vi er ofte på fjelltur vi og. Som regel er det mobildekning et eller annet sted, i alle fall så man får sendt sms og fått tak i hjelp! Dette blir litt for mye krisemaksimering for meg.

Jo da, gikk bra, fikk mobildekning i høyden, fikk ringt 113 og hjelp av Røde kors å komme ned.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Haugtussa, her.

I min nye svigerfamilie er dei veldig sosiale. Der er det seine grillkveldar med champis til velkomst og vin til maten, og gjerne også en konjakk til kaffien. Ungane springe rundt og har det fortreffelig. Eg må seie at eg likar dette litt sydlandske i min nye familie. Eg ser at mange hadde hatt problem med ein slik setting, men eg kjenne eg er takknemlig for slike kveldar.

Sånn har vi det også, og jeg tror faktisk ikke ungene mine tar skade av slike kvelder. Og ja: jeg har erfart alkoholproblemer tett på kroppen ifm familiemedlemmer, og skiller klart mellom bruk og misbruk.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Både jeg og mannen har vokst opp i miljøer uten alkoholproblemer. Jeg hadde ingen problemer med at mine foreldre drakk alkohol da jeg var barn. Jeg merket at de ble anderledes, men det var overhodet ikke ubehagelig, snarere tvert imot. Mannen min sier at han har det på samme måte.

Jeg har også mange fine minner fra selskaper der alkoholen på ingen måte ble satt unna selv om det var barn tilstede. Jeg husker kveldene på hytta, da de voksne fniste mer enn ellers som noe positivt. Ja, det vekker gode følelser. Men rammene var trygge og gode der. Det var ingen krangling, og selv om grensene ble litt mindre stramme, så var de voksne som kunne ta tak om det skulle være noe. Tror jeg da, i alle fall.

[Skilpadda]

Og jeg har også utelukkende positive erfaringer og barndomsminner knyttet til de voksnes alkoholbruk. Aldri krangel, og definitivt ikke vold - bare hyggelige feriekvelder og middagsselskaper og konjakk til julekakene.

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Merker at Vimsen har de samme meningene som jeg selv hadde som tenåring

Bare vent. Du går snart i barndommen du også.

[Juste]

Jeg tar en øl eller to eller tre hvis selv om jeg er alene med ungene (og da betyr tre tre og ikke tolv). Vi drikker også øl/vin til maten dersom vi har selskap og har forklart ungene om hva alkohol er. Nå er våre 5 og 7 så de skjønner litt hva det dreier seg om. Det de er mest opptatt av er at vi ikke skal kjøre etter å ha drukket, for det har vi fortalt er strengt forbudt

[Inagh]

Takk og lov har jeg også bare hyggelige minner fra min barndom, når det kommer til mine foreldre/deres omgangskrets og alkoholbruk, og jeg har heldigvis giftet meg inn i en familie som har samme forhold til alkohol som jeg har vokst opp med.

Storebror her i huset er også veldig opptatt av at det ikke er lov å kjøre bil etter å ha drukket alkohol, forresten.

[Frøy]

Vimsen: Det var da jeg gikk i barndommen, er på vei over i det voksne liv og prøver da å snu fra bitter til realist.

[Kate]

Jeg drikker aldri når jeg er sammen med barnet mitt alene, fordi jeg vil at det til enhver tid skal være en kjørbar voksen.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Så så. Vimsen bare tøyser. Det går da ikke an å ha slike meninger.

Joda det går helt fint an!

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Alle har vel sine erfaringer og meninger rundt alkohol. Jeg har vokst opp i et hjem med i mine øyne alt for mye alkohol. Det var sjelden eller aldri noen tenna-i-tapeten-fest hjemme, men det var alltid drikking fredag, lørdag, jul, nyttår, påske, sommerferie, bursdager, familieselskap, bryllup, dåp, campingturer osv osv. Og alltid mer enn de nevnte to glass.

Hvis man plusser på krangling, vold, slåssing og slikt så har man min oppvekst.
Jeg drikker ikke med barn i huset. Jeg skal være kjørbar, jeg skal ikke være forandret om Lille plutselig skulle våkne. Det er helt unødvendig og jeg klarer meg helt fint uten alkohol.
Jeg vil og være kjørbar om det skulle være nødvendig, hvis jeg ikke er hjemme er det alltid en kjørbar voksen samt bil her.

Jeg hører på stemmen til den ene av foreldrene mine at vedkommende har drukket bare etter et par slurker. Da får jeg vondt i magen og blir fire år igjen. Jeg kommer nok alltid til å ha et litt skrudd forhold til alkohol.

[Obelix]

Jeg har vel aldri drukket alkohol når jeg er helt alene med barna, men jeg har ingen problemer med å ta et par øl eller dele en flaske vin med mannen når barna er hjemme.
Vi har et helt avslappet forhold til alkohol og jeg vil gjerne at barna mine sakl forstå at det fint går an å kose seg med et glass uten at man blir full ellr det blir slossing og ravende fyll av den grunn.
Jeg har dog stor forståelse for at mange ikke har de samme holdningen f.eks pga missbruk i nær familie.
Mannen er oppvokst med en far som var alkoholiker og det tok mange år fra vi ble sammen til han syntes det var helt ok å ta en øl til middagen.

Ang det å være kjørbar så synes jeg ikek det er noe problem all den tid det ikek er spesielle hensyn som må tas for å være det.
Her i Oslo får man drosje på like kort tid som det tar meg å gå til garasjen

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Da burde man ikke ha barn.

Det skal jeg formidle til min alenemorvenninne som ikke har lappen, men som likevel valgte å få barn selv om hun visste at hun ville bli alene, og uten å ha råd til å ta lappen. Uansvarlige dama! Riktignok drikker hun særdeles lite alkohol, men hva hjelper det når hun ikke har lappen!

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg har også utelukkende positive erfaringer og barndomsminner knyttet til de voksnes alkoholbruk. Aldri krangel, og langt mindre vold - bare hyggelige feriekvelder og middagsselskaper og konjakk til julekakene.

Samme her også. Overhode ikke dårlige minner mht foreldre og alkoholbruk. Ikke fyll, ikke krangling, aldri vold, bare hygge og latter.

Her i huset drikker vi alkohol mens barna er til stede, og vi har festivaser hvor det nytes alkohol, og unger springer rundt og er med på festivasene (de drikker ikke da. ).

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Joda det går helt fint an!


Hvis man plusser på krangling, vold, slåssing og slikt så har man min oppvekst.
Jeg drikker ikke med barn i huset. Jeg skal være kjørbar, jeg skal ikke være forandret om Lille plutselig skulle våkne. Det er helt unødvendig og jeg klarer meg helt fint uten alkohol.
Jeg vil og være kjørbar om det skulle være nødvendig, hvis jeg ikke er hjemme er det alltid en kjørbar voksen samt bil her.

Jeg hører på stemmen til den ene av foreldrene mine at vedkommende har drukket bare etter et par slurker. Da får jeg vondt i magen og blir fire år igjen. Jeg kommer nok alltid til å ha et litt skrudd forhold til alkohol.

Jeg kan godt forstå at man får et anstrengt forhold til alkohol om man har hatt en barndom og ungdom hvor alkohol ble misbrukt og det førte til ubehag og redsel.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Joda det går helt fint an!

Du mener i fullt alvor at en ikke bør få barn hvis en ikke har lappen og bil?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og jeg har også utelukkende positive erfaringer og barndomsminner knyttet til de voksnes alkoholbruk. Aldri krangel, og langt mindre vold - bare hyggelige feriekvelder og middagsselskaper og konjakk til julekakene.

Samme her. Jeg drikker sjelden noe som helst alene, det er for mange kalorier til å nytes i ensomhet.

Jeg har gått mange runder med meg selv om dette med alkohol og barn, og har gått fra å være rimelig liberal til å bli litt strengere. Nå drikker jeg ikke mer enn et bittelite glass vin når han er våken (ok, med noen unntak), og det er rett og slett fordi jeg har merket meg at andre rundt oss har begynt å drikke mer. Muligens fordi folk nå har begynt å få flere barn og er mer slitne. Det har vært noen middagsselskaper det siste året hvor en del voksne har drukket rimelig tett mens barna har vært tilstede, og selv om oppførsel er uklanderlig har jeg stadig oftere følt for å være edru i disse settingene.

Opprinnelig lagt inn av Frøy, her.

Merker at Vimsen har de samme meningene som jeg selv hadde som tenåring

Sånne kommentarer er unødvendige, synes jeg. Det blir å drite folk ut, og det er ikke så kult. : politi:

[Bluen]

Jeg har for øvrig barndomsopplevelser der nære voksne i høy grad har forandret seg ved alkholbruk - foran barna, men jeg synes likevel det er OK å drikke et glass eller to mens det er barn til stede. Det er himmelvid forskjell på halvannet glass vin til maten og en liter sprit hver fredagskveld. (Når det gjelder røyking, derimot, har jeg blitt mer fanatisk delvis pga oppveksten. )

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

For å krisemakksimere totalt:
Men dette med at hvis barn blir syke så kan man bare ringe 113. Det er vel virkelig ikke slik?
Det skal jo bare brukes i ytters nødfall.

Tar man en taxi til legevakta og lukter ( selv etter en øl) kan man risikere å bli bortvist. Hvorfor ta den sjansen?

113 kan fint veilede i saker som ikke er nød også. Ikke spørsmål av typen hva er nummeret til legevakta, men medisinske spørsmål, når man er usikker på f.eks. alvorlighetsgrad eller behandling.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Apropos 113 som ytterste nødsfall, så er ikke det min erfaring. Jeg tror flere med fordel kunne ha benyttet seg av 113. Jeg har iallefall god erfaring med veiledning derfra, også i en situasjon som definitivt ikke var den ytterste nød.

Jepp.

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Skal de ikke holde linja til sykebilen er fremme, da? Det gjorde de da jeg var i kontakt med 113... Ble oppringt av de faktisk, etter å ha ringt legevakten.

Det kommer an på hva det gjelder. I alvorlige tilfeller holder man som regel linja, og pårørende/pasienten selv kan også spørre om det er greti at man holder kontakten til ambulansen er fremme. Hvis det ikke er behov, og alt er under kontroll/ingen veileding er nødvendig underveis, legger man på med beskjed om at de må ringe tilbake hvis det skulle forverre seg og ambulansen ikke er kommet frem.