Snille barn? Slemme barn?

[Katta]

Et barn av to supersmarte foreldre ender som regel ikke opp som en av de dårligste i klassen. Er begge foreldrene lange, er det gode sjanser for at barnet også blir blant de lengste i klassen. Personlighetstrekk er også til en viss grad arvelige. Men i alle familier får genetikken uventede resultater, hvor oldefars flaggstanggener pluselig slår inn eller sinnataggen blir født inn i en familie med rolige og avbalanserte individer.

Jeg skjønner ikke at man spør så bastant om det er flaks/genetikk eller godt foreldrearbeid å få barn som virker greie? Det må da være en kombinasjon. Og godt foreldrearbeid kan være vesentlig mer krevende med enkelte barn enn med andre. Og ta vesentlig lengre tid. Spørsmålet er om medaljen for Godt Foreldrearbeid skal deles ut til foreldrene til gutten som bukker høflig, takker for maten, spiser med gaffel og kniv og konverserer høflig i en alder av fire år eller til foreldrene til hun som denne gangen greide nesten hele butikkturen uten å slå seg vrang. Det er ikke altid det synes hvem som har lagt ned mest innsats eller hvem som har hatt størst progresjon.

Noen skriver at de tror at betydningen av godt foreldrearbeid blir undervurdert. Jeg tror i og for seg det stemmer, men jeg tror også at påkjenningen ved å få et krevende barn ofte blir undervurdert. Så klart man har gjort en god jobb når man har et barn som ter seg bra! Men det betyr ikke at de som har barn av den mer uhøvlede sorten ikke legger ned like mye arbeidsinnsats eller bare ikke har funnet den riktige knappen å trykke på, det kan godt være de trykker helt riktig sted hos et barn hvor ting tar lang tid.

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Jeg tok aldri sånne spørsmål så inmari alvorlig og bokstavelig, og svarte at de var snille.

Nemlig. Det er da bare ""way of speaking". Kan ikke skjønne at dette er noe å diskutere. Skjønner ikke alle at det bare er et uttrykk, eller er det OM Å GJØRE å utmerke seg med "intellektuelle" diskusjoner?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Nemlig. Det er da bare ""way of speaking". Kan ikke skjønne at dette er noe å diskutere. Skjønner ikke alle at det bare er et uttrykk, eller er det OM Å GJØRE å utmerke seg med "intellektuelle" diskusjoner?

Å nei, busted!

[Minerva]

Jag är inte lektuell!!

[Skremmern]

Farmoren min spurte alltid om storesøster var snill. Selv om storesøster nektet å sove, svarte jeg alltid at ja, det er hun. Fiiine farmor.

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Farmoren min spurte alltid om storesøster var snill. Selv om storesøster nektet å sove, svarte jeg alltid at ja, det er hun. Fiiine farmor.

Fine SKREMMERN!

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Vimsen, her.

Nemlig. Det er da bare ""way of speaking". Kan ikke skjønne at dette er noe å diskutere. Skjønner ikke alle at det bare er et uttrykk, eller er det OM Å GJØRE å utmerke seg med "intellektuelle" diskusjoner?

Nja, jeg syns det kan være betimelig å tenke over fraser man lirer av seg i øst og vest av og til. Men jeg tolket ikke diskusjonen til å dreie seg om den frasen egentlig, snarere om hva man oppfattet som årsaken til barns ulike oppførsel.

[Neket]

Jeg tror det er en blanding. Noen barn er enklere å ha med å gjøre, sånn er det bare. Mine er nok, selv om vi har våre greier, av den "snille" sorten. Vi har sikkert tatt noen riktige valg på veien, men jeg tror vi hadde et godt utgangspunkt. Og jeg tar meg absolutt ikke nær av at noen sier vi har hatt flaks. For det har vi - kjempeflaks. Vi har to friske, blide unger som stort sett gjør som de skal - og jeg tror ikke det er bare p.g.a de valgene vi har tatt - vi har nok gjort både mye riktig og mye feil.

[Anne C]

Jeg synes gutta mine er ganske snille og greie, enn så lenge. Men jeg tenker alltid at det er fordi vi har flaks. Jeg tenker lite på at det er vår iherdige jobbing med de som er grunnen. (Men nå mener jo mamma at jeg ikke har kustus på ungene mine, så jeg vet ikke helt jeg. (Nei jeg kommer ikke over den kommentaren.))

[Gaia]

Handler det ikke vel så mye om foreldre/barn kjemi? Det er mye enklere å oppdra et barn man forstår seg på enn et barn man ikke forstår seg på, nettopp fordi man vet hvilke knapper man skal trykke på for å få til ønsket oppførsel hvis man "skjønner" barnet.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Grunnen til at jeg spør er fordi at jeg føler at om man antyder noe annet, som feks at man som foreldre har lykkes på det eller det området fordi man faktisk har tatt noen gode og gjennomtenkte valg, da sier man egentlig at foreldre som har barn som ikke mestre sånne situasjoner er dårlige foreldre

Tenk det, om man faktisk har lyktes med ungene sine, på enkelt områder, er det flaks, så ikke foreldre som ikke har lyktes på det området skal bli lei seg og føle seg som dårlige foreldre.......

Dette er en tåpelig tråd.

Siden denne tråden helt opplagt ble skrevet på bakgrunn av en annen tråd, tar jeg meg friheten til å sitere noe HI skrev i den andre tråden:

Sitat:

Kanskje noen rett og slett er flinkere som foreldre enn andre

Jeg syns det oser dobbeltbudskap av HI. Hun klager over at folk misforstår henne og tøyer påstandene hennes, men så er det hun selv som rangerer foreldre og kaller noen flinkere enn andre! Selv om det var med glimt i øyet så står det der.

Hun prater om å ta gode valg fordi hun har unger som lytter. Hun snakker også om "å lykkes med ungene sine". Hvilke signaler sender dette til andre foreldre? Er ikke det ganske tydelig? Foreldre som har unger som ikke lytter til foreldrene sine slik som hennes gjør, mener hun har tatt dårlige valg. Og dersom man ikke lykkes, (fordi barna ikke adlyder), ja så har man mislyktes.

Jeg syns det er drøy kost å påstå at andre foreldre har mislyktes med barna sine. Jeg syns også det er drøy kost å si at andre foreldre har tatt dårlige valg når de har barn som ikke oppfører seg som barna til HI.


Her er det HI som må gå i seg selv. Som må innse at barn er forskjellige. Som må innse at det å slå seg på brystet og skryte av egne gode valg pga egne "veloppdragne" barn faktisk er uinteressant. Når andre foreldre er fortvilte og ber om råd, hjelper det ikke å insinuere at disse foreldrene har tatt dårlige valg! Det er flott at andre har funnet en vei som fungerer for dem, men å heve seg over andre, hovere og insinuere at andre ikke er like flinke foreldre er ikke greit. Barn er forskjellige og må møtes på forskjellige måter. Noen krever mer enn andre. Noen har litt ekstra bagasje å drasse med. Å være foreldre er ikke en konkurranse hvor det handler om å lykkes mest mulig, som jeg syns HI prøver å gjøre det til.

Og forresten: Hvordan måler man egentlig det "å lykkes med barn"? Har man lyktes best dersom man har et barn som alltid lytter/adlyder foreldrene? Eller er det kanskje noe annet man skal måle det i? Og hva med utgangspunktet, hvordan skal man måle det å lykkes når utgangspunktet er forskjellig?

[Skremmern]

HI kommer ikke til å gå i seg selv. Folk som tror de sitter inne med alle svarene gjør sjelden det.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

HI kommer ikke til å gå i seg selv. Folk som tror de sitter inne med alle svarene gjør sjelden det.

Det er så sinnsykt bra, både av deg og ElinM.

Så fordi jeg faktisk tar kred for den foreldre jobben jeg gjør, og mener at mine barn fungerer på grunn av de valgene jeg og min mann har tatt, så sitter jeg inne med alle svarene og går ikke i meg selv?

Det er en holdning jeg ikke kan annet enn å le av.
Du skal ikke tro du er noe...

Vel, jeg tror jeg er en god forelder, at andre da mener de er dårlige foreldre får står helt og holdent for deres regning, Såre tær er sjelden spesielt sjarmerende....
(bare sepå mitt eget HI, som er skrevet i affekt)
Og ja, om man tar det at andre føler de har lykkes som at man selv er dårlig, så HAR man såre tær, selv om man hardnakket prøver å påstå noe annet. Å være forelder er hard jobbing. Gi dere selv og andre kred for det, heller enn å henge dere opp i hva dere tror jeg mener.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

HI kommer ikke til å gå i seg selv. Folk som tror de sitter inne med alle svarene gjør sjelden det.

Ja, det tok ikke lang tid å få det bekreftet. Og "såre tær" da liksom. Hva har det med diskusjonen å gjøre?


Floksa. JA, vi hører at du sier at du er en god forelder. Men det interesserer oss egentlig ikke. Det var ikke det vi diskuterte i den andre tråden. Der var det noen foreldre som trengte innspill for å lette sin hverdag og sitt samspill med sine barn. Deres hverdag blir ikke bedre av at du er en superforelder som lykkes med dine barn pga alle de gode valgene du tar.

[Skremmern]

Ja, for det er nettopp det du har gitt uttrykk for gjennom to tråder. (Du har faktisk skrevet en hel del mer enn bare den ene setningen, Floksa.) Jeg har sagt flere ganger at den innsatsen foreldrene gjør ikke alltid kommer til syne gjennom barnets oppførsel, jeg har aldri nektet for innsatsen andre må legge ned i oppdragelsen av sine barn. Måten du ordlegger deg på er direkte nedlatene, a la det er jo bare å gjøre sånn og sånn, det funker nemlig på mine unger. "Og jeg har ikke hatt flaks med mine unger, det er bare hardt arbeid," uten å engang ofre noen tanker eller ord til de som gjør minst like mye arbeid, men uten de umiddelbare resultatene. Den gjentatte -bruken, lattersmileys, konstateringer av helt opplagt karakter, eksempelvis:
"Det finnes et ordtak som sier at man ikke skal fikse noe som funker, men om man stadig gjør ting som ikke funker, så bør man se på handlingsmønsteret og sette inn tiltak."

Som at man ikke gjør det, liksom? Det hjelper at du gir dine meddebattanter litt mer cred enn som så.

Videre er det noe med hele holdningen din, den er nemlig særdeles overnfra-og-ned. Du er ekstremt bastant. Og det sier jeg ikke på bakgrunn av såre tær, som jeg nevnte i den første tråden evner jeg å forstå at det ikke finnes en quick-fix-løsning på alt, selv uten somleunger. Jeg er med andre ord ikke nødt til å gå i andres sko for å forstå forskjellene.

Opprinnelig lagt inn av Floksa

Men hvorfor får de i det heletatt lov til å la det skli ut sånn?

Opprinnelig lagt inn av Floksa

Det hjelper vel lite om du har regler, når hun ikke bryr seg om dem?

Opprinnelig lagt inn av Floksa

Slutt å mase og se hva som skjer

Opprinnelig lagt inn av Floksa

Nei, da er beskjeden gitt på feil måte.

Og, seriøst, janteloven? Get real!

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Å være forelder er hard jobbing. Gi dere selv og andre kred for det

Hvem er det som har sagt at det å være forelder ikke er hard jobbing? Bortsett fra en person som gir inntrykk av at alt bare handler om "å ta gode valg" så kommer jeg ikke på noen.

[Che]

Jeg kan godt svare at jeg har snille barn - ja, de er jo snille, men hva søvn, mat og oppførsel angår pleier jeg å svare "de er greie å ha med å gjøre" - og vi har nok gjort noe riktig. Jeg har ikke tatt noen veldig bevisste valg ut over å følge hjertet mitt. (ikke lyttet til kloke koner (les:mamma) men gjort hva jeg har tenkt har vært riktig...og da er det kanskje litt flaks også?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Hvem er det som har sagt at det å være forelder ikke er hard jobbing? Bortsett fra en person som gir inntrykk av at alt bare handler om "å ta gode valg" så kommer jeg ikke på noen.

Og hva gjør man når man tar gode valg da?
Jo, man gjør en god foreldrejobb.
Eller en hard foreldre jobb.....

Det er jo nettopp å finne de gode valgene som er den harde jobben.
Eller hva mener du foreldre jobben er? Å skifte bleier og vaske tøy?

[Che]

Jeg synes ikke det er så innmari fysisk slitsomt å være foreldre, men psykisk - med all den bekymringa og fintekninga den innebærer er helt utmattende til tider.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Og forresten: Hvordan måler man egentlig det å lykkes med barn? Har man lyktes best dersom man har et barn som alltid lytter/adlyder foreldrene? Eller er det kanskje noe annet man skal måle det i? Og hva med utgangspunktet, hvordan skal man måle det å lykkes når utgangspunktet er forskjellig?

Ja, dette prøvde jeg også å si noe om tidligere i tråden. Definisjonen av "snille barn" blir ganske ulik utfra hvem som definerer.