Bør voldelige foreldre nektes samvær med barn?

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Forøvrig er ikke forslaget slik at voldelige foreldre skal nektes samvær automatisk. Det man sier er at kravene skal senkes.
Disse kravene er da kravene til bevis i en rettssak om samvær. Ingen automatikk.
1) Det skal for defineres som vold mot barnet dersom det er begått vold mot mor.
2) Det trenger ikke foreligge dom i straffesak for å konkludere med at det er begått vold mot mor.
3) Det er presisert at det skal mer til enn at mor roper "voldsutøver".

Ja, da forstår jeg bedre. Takk. Nok et eksempel på at det å diskutere ut fra avisoppslag ikke nødvendigvis er det beste.

[gajamor]

Det blir snakket veldig mye om bevisførsel nå. Er det fordi alle er enige i hovedprinsippet om at hvis foresatt1 slår foresatt2, så skal foresatt1 nektes samvær med barna?

Jeg mener at man ihvertfall kan begynne der, nå med en gang, at hvis foresatt1 har fått besøksforbud mot foresatt2, så skal h'n heller ikke få møte barna. KISS.

Så kan man heller gå dypere inn og vurdere bevisførsel om et år, når man ser hvordan det funker i helt klare saker. Da får man også kjørt inn en praksis med mer BARNEvern (i motsetning til foreldrevern), og det vil bli lettere å stanse samværet i mindre klare saker.

En stans av samværet i en periode betyr ikke nødvendigvis at barnet aldri mer får se forelder1. Etterhvert vil det blir stort nok til å bestemme selv. Men mens barna er små så må de beskyttes mot andre, og mot seg selv.

Dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn så hentes det ut av hjemmet og settes i fosterhjem, beredskapshjem eller på institusjon. Var det ikke det du mente skulle skje, him? Isåfall er jeg ikke så sjokkert som jeg var.

At barnevernet tar ansvar for å sikre barnet og gis makt til å vedta at samvær skal stanses inntil rettsavgjørelse feks - det hadde vært en fordel. I dag gjør de ikke det. Dermed løper den forelder som stanser samvær en høy risiko for å miste omsorgen til nettopp den andre forelderen.

Uten detaljkunnskap om saken spesielt så er det dette jeg antar skjedde i Kragerøsaken for eksempel. Mor hadde anmeldt far for vold og holdt ungen unna ham da hun var redd. Han krevde omsorgen og fikk den og det endte med at han drepte barnet med slegge for å straffe den nye dama si da hun avsluttet forholdet til ham.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Det blir snakket veldig mye om bevisførsel nå. Er det fordi alle er enige i hovedprinsippet om at hvis foresatt1 slår foresatt2, så skal foresatt1 nektes samvær med barna?

Jeg mener at man ihvertfall kan begynne der, nå med en gang, at hvis foresatt1 har fått besøksforbud mot foresatt2, så skal h'n heller ikke få møte barna. KISS.

Så kan man heller gå dypere inn og vurdere bevisførsel om et år, når man ser hvordan det funker i helt klare saker. Da får man også kjørt inn en praksis med mer BARNEvern (i motsetning til foreldrevern), og det vil bli lettere å stanse samværet i mindre klare saker.

En stans av samværet i en periode betyr ikke nødvendigvis at barnet aldri mer får se forelder1. Etterhvert vil det blir stort nok til å bestemme selv. Men mens barna er små så må de beskyttes mot andre, og mot seg selv.

I dag brukes det aktivt som argument mot å gi voldelige menn besøksforbud overfor ekskoner at dette vanskeliggjør samvær.

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nei. Besøksforbud skal man i dag kunne få kun på grunnlag av at man føler seg truet. Og det er en Fin Ting. Men hvis det kan få sånne følger, blir politiet nødt til å være strengere med besøksforbudene.

Det brukes allerede i dag som argument mot å ilegge besøksforbud da et besøksforbud vanskeliggjør samvær.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn så hentes det ut av hjemmet og settes i fosterhjem, beredskapshjem eller på institusjon. Var det ikke det du mente skulle skje, him? Isåfall er jeg ikke så sjokkert som jeg var.

Jeg mente egentlig to ting, og derfor ble det nok litt dårlig formulert.
Jeg mente at barnevernet skulle overta omsorgen for barna i den forstand at de kunne stoppe samværet eller bestemme at samværet kunne fortsette. Men jeg mente også at det må være en mulighet for barnevernet å hente det ut av hjemmet hvis barnevernet mener at det er den riktige avgjørelsen.

Jeg vil jo tro at en slik ordning vil føre til at samværet ble stoppet i de fleste saker, fordi de fleste ønsker seg en "føre var" holdning, kan sammenlignes med varetektsfengsling hvor man fenglser folk uten dom og med mindre beviser enn vanlig. I prinsippet er alle som er varetektsfenglset uskyldinge.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg mente egentlig to ting, og derfor ble det nok litt dårlig formulert.
Jeg mente at barnevernet skulle overta omsorgen for barna i den forstand at de kunne stoppe samværet eller bestemme at samværet kunne fortsette. Men jeg mente også at det må være en mulighet for barnevernet å hente det ut av hjemmet hvis barnevernet mener at det er den riktige avgjørelsen.

Jeg vil jo tro at en slik ordning vil føre til at samværet ble stoppet i de fleste saker, fordi de fleste ønsker seg en "føre var" holdning, kan sammenlignes med varetektsfengsling hvor man fenglser folk uten dom og med mindre beviser enn vanlig. I prinsippet er alle som er varetektsfenglset uskyldinge.

Barnevernet henter jo ut barn ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt.
Men jeg er enig i at de burde kunne fatte hastevedtak på stans i samvær slik at den forelderen som har omsorgen slipper å bære risikoen for å miste hele omsorgen for barnet ved en samværsstans.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Nei. Besøksforbud skal man i dag kunne få kun på grunnlag av at man føler seg truet. Og det er en Fin Ting. Men hvis det kan få sånne følger, blir politiet nødt til å være strengere med besøksforbudene.

Hvorfor skal vi godta at det gir sånne følger? Hvis forelder1 føler seg så truet av forelder2 at h'n får et besøksforbud, så mener jeg at ungene skal holdes langt unna. Jeg regner da med at det er et såpass skritt å få besøksforbud at man ikke får det på postordre, men at politiet må mene det er grunnlag for det?

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hvorfor skal vi godta at det gir sånne følger? Hvis forelder1 føler seg så truet av forelder2 at h'n får et besøksforbud, så mener jeg at ungene skal holdes langt unna. Jeg regner da med at det er et såpass skritt å få besøksforbud at man ikke får det på postordre, men at politiet må mene det er grunnlag for det?

Det er høy terskel for å få besøksforbud som det er. Dette vil gjøre den enda mye høyere.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Hvorfor skal vi godta at det gir sånne følger? Hvis forelder1 føler seg så truet av forelder2 at h'n får et besøksforbud, så mener jeg at ungene skal holdes langt unna. Jeg regner da med at det er et såpass skritt å få besøksforbud at man ikke får det på postordre, men at politiet må mene det er grunnlag for det?

Poenget er vel at et besøksforbud egentlig skal være ganske lavterskel å få innvilget (i teorien, i alle fall). Hvis person A føler seg truet av person B, så skal det kunne innvilges uten noen lang behandlingstid eller omfattende undersøkelser.

Hvis det skulle hatt implikasjoner utover at B ikke får nærme seg A, så måtte man lagt mye strengere føringer for hvem som fikk, og det måtte mye mer behandlingstid og nøyere utredninger til, og det er ikke bra.

Ergo bør disse holdes adskilt.

Jeg vet om damer som har fått gjennom besøksforbud fra eksen bare ved å troppe opp på politistasjonen og snakke med rette vedkommende. (De har fått det med god grunn altså.) Hadde det automatisk ført til stans i samvær, kunne ikke dette ha blitt innvilget uten videre og der og da.

Teo - alle får besøksforbud på samme måten.

Man går til politiet. Dersom de er enige gir de besøksforbud for en periode. Innen tre uker skal ileggelsen vurderes av retten som enten opprettholder besøksforbudet eller opphever det. Inntil retten har sagt sitt står politiets avgjørelse.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Man går til politiet. Dersom de er enige gir de besøksforbud for en periode. Innen tre uker skal ileggelsen vurderes av retten som enten opprettholder besøksforbudet eller opphever det. Inntil retten har sagt sitt står politiets avgjørelse.

Det er sikkert rett, men uansett så ble det innvilget (midlertidig) der og da. Jeg tviler på om man kunne gjøre det hvis man samtidig fratok far (unnskyld: den andre foreldren) samværsrett. Det er vel det du også sier, er det ikke?

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er sikkert rett, men uansett så ble det innvilget (midlertidig) der og da. Jeg tviler på om man kunne gjøre det hvis man samtidig fratok far (unnskyld: den andre foreldren) samværsrett. Det er vel det du også sier, er det ikke?

Stemmer.

Politiet har normalt høy terskel for å si seg enig i at det skal gis besøksforbud der det er en samværsproblematikk. De kvinnene får altså ikke hjelp som det er i dag. Om besøksforbudet samtidig stopper samværet så vil de ha enda større problemer med å få hjelp.

Fra politiet har forkynt besøksforbudet så gjelder det ja - mens man venter på avgjørelse fra retten.

[Esme]

Men sånn høytspekulering uten at jeg har tenkt så nøye over det:

Hvorfor skal det være såpass høy terskel som det er å få besøksforbud egentlig? Om man lager en hypotetisk situasjon da, hvor en person ønsker besøksforbud fra en annen person og de ikke har felles barn eller noe annet som skulle tilsi konsekvenser for den personen som eventuelt får besøksforbudet, at h*n faktisk bare må la være å oppsøke personen. Burde det ikke være temmelig lav terskel for å få besøksforbud? Om en gal arbeidskollega eller en tidligere kjæreste ønsker besøksforbud for meg så spiller det jo ingen rolle om man likevel ikke har tenkt å oppsøke noen?

[Teofelia]

Egentlig burde det være slik at dersom A kom og sa at h*n følge seg truet at B, så fikk B automatisk midlertidig besøksforbud. Enig med Esme, det spiller jo bare en rolle om man har tenkt å oppsøke A uansett.

Det burde være og skal også være lav terskel for å få besøksforbud. Det holder at vedkommende er truendes til å krenke en annens fred uten. Trenger ikke engang være sannsynlighetsovervekt.

Bortsett fra når det er en voldelig mann med felles barn da. De kvinnene som har barn med en sånn er selvsagt et unntak - der som overalt ellers. Da er terskelen vesentlig høyere.

[Milfrid]

Jeg er enig med Him. Barnevernet bør overta omsorgen for barna, på den måten at de kan stoppe samvær, fortsette samvær eller i verste tilfelle overta omsorgen. Så slipper foreldrene å ta den børen.

Mitt inntrykk er at det dessverre skal fryktelig mye til før barnevernet griper inn, og at det langt på vei skyldes at de har få muligheter til å faktisk gjøre det, ikke at de ikke ser behovet for å gjøre det. Jeg vet om en tragisk sak med en psykotpatisk mor (det er ingen far i bildet, han er død), hvor barnevernet er fryktelig klar over at moren overhode ikke fungerer og er skadelig for barna, men hvor moren er smart og veltalende og barnevernet rett og slett er livredde for å gå til sak (eller hva det nå er de gjør når de går inn for omsorgsovertakelse), fordi de da mister den lille påvirkningen de har over ungene (besøkshjem for ungene og en viss grad av kontroll og oppfølging). De er rett og slett redde for å tape saken, og velger derfor å la barna bo hos en stk gal mor. Det er til å grine blod av!

Har jeg sagt før at jeg er sur fordi vi har foreldrevern og ikke barnevern i Norge, og at jeg mener det biologiske prinsippet er bullshit??

Forøvrig er det helt uinteressant for diskusjonen om det er mor eller far som oftest utøver vold - psykisk eller fysisk. Barnas rettigheter må sikres, punktum. Men det må selvfølgelig skje gjennom en rettsprosess.

Og jeg tror også, som Smilefjes, at de fleste som lyver om vold og overgrep vil bli avslørt på et eller annet tidspunkt. Men kanskje vil det være preventivt om man visste at man risikerte å miste omsorgen rimelig kjapt om man forsøkte seg på det stuntet? As in: du anklager noen for vold, og historien virker ikke troverdig en plass? Da overtar vi omsorgen for barna mens vi venter på en rettsak som kan avklare hvem av dere foreldre som er egnet som foreldre.



Jeg synes dette er uhyre komplisert. Virkelig. Jeg mener barn skal skjermes fra foreldre som ikke fungerer. Men jeg mener at man ikke kan frata noen omsorgen, eller begrense denne, uten en rettslig prosess. Som noen sa: det er ikke bare den av foreldrene som mister omsorgen urettmessig, som blir et offer. Det vil like mye være et overgrep overfor barna som mister en fungerende forelder. Så dermed er det ikke så svart-hvitt som at man setter en mor/far som ikke får se barna opp mot et barn som slipper å bli slått.

For å gjøre begrepene klare her: At barnevernet tar omsorgen for barn betyr at de henter barnet ut av hjemmet sitt og setter det i fosterhjem eller på institusjon.

Mener du at barn som har en far som slår mor som ikke bor der barnet bor skal tas ut av hjemmet sitt og settes på barnehjem?

[Floksa]

Men, et besøksforbud vil da vel ikke automatisk gjøre samvær vanskelig?
Jeg har bekjente der far og mor ikke ser hverandre i det hele tatt.
All henting/levering av barn foregår på skole/sfo.
Og alle beskjeder tas pr epost/sms.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

For å gjøre begrepene klare her: At barnevernet tar omsorgen for barn betyr at de henter barnet ut av hjemmet sitt og setter det i fosterhjem eller på institusjon.

Mener du at barn som har en far som slår mor som ikke bor der barnet bor skal tas ut av hjemmet sitt og settes på barnehjem?

Jeg? Nei, selvfølgelig ikke! Men jeg mener at barnevernet bør være den som får/tar ansvaret for at barnet ikke sendes på samvær. Slik at den som ikke vil sende barna på samvær slipper å bli holdt ansvarli for å sende ungene og truet med det ene og det andre. Men hvis det viser seg at det er sannsynlig at anklagene er falske, ja da mener jeg at barna bør bo et anne sted til det er avklart 100% hvem som er den galne av partene. I de fleste tilfellene er jo anklagene reelle vil jeg tro, men det vil jo være greit å ha et ris bak speilet i forhold til dem som bare bløffer. Og som du nok har rett i at vil bli avslørt i de fleste tilfellene.

Og hvis barnevernet var ansvarlig for sikkerheten til ungene ville de kanskje tenke seg om litt og gå litt dypere ned i materien og ikke true noen til å sende ungene fra seg eller miste omsorgen? Pluss at de burde måtte stå for kostnadene ved å bevise hva som er ret og feil. Og så eventuelt kjør regress mot den som taper, litt sånn som forsikring fungerer.

Jeg bare synser, og er opptatt av rettsikkerheten til alle parter inntil skyld er bevist. I kombinasjon med at det ikke bør være opp til den forelderen som anklager å betale for en rettsak.

Begrepene mine henger kanskje ikke på greip, men jeg mener altså IKKE at alle som varsler vold mot seg eller barna skal fratas barna fysisk.

Barnevern, ikke foreldrevern.