Fra tynn/slank til overvektig

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Ja, det gjør du. Tror og mener veldig mye.

Det er et tema jeg har tenkt en del på, ja. Delvis fordi jeg synes det er interessant å se hvor ulikt mennesker håndterer situasjonen når de legger på seg i voksen alder, og også fordi jeg kjenner en som slet veldig med å få jobb og vedkommende følte at vekten var årsaken.

Er det problematisk for deg at jeg tror og mener mye om dette? Eller bør jeg ikke mene så mye om temaet fordi jeg ikke er overvektig selv?

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Synnemor, her.

Jeg tror jeg har lest et eller annet sted at høyt utdannede har lavere BMI enn lavt utdannede (uten at jeg kan dokumentere dette). Mange lederstillinger krever høy utdannelse. Det kan være en del av grunnen.

Jeg tror også at en del overvektige kvinner har lav selvfølelse - de tror alle rundt dem tenker at de ikke har selvkontroll pga vekten - og mer eller mindre ubevisst utrykker dette i jobbsituasjon.

Jeg passer ikke helt inn i det du tror noe om her. Jeg har over 6 års høyskoleutdannelse, og jeg går ikke rundt å tenker at andre tenker at jeg ikke har selvkontroll. På jobb har jeg stålkontroll. Nå kommer jeg riktignok aldri til å bli noen leder, men det er fordi jeg ikke har noe ønske om å bli inspektør eller rektor.

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Jeg er ikke noe dårlig menneske av den grunn.

Såvidt meg er bekjent fins det ingen sammenheng mellom overvekt og "dårlige" mennesker.

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg passer ikke helt inn i det du tror noe om her. Jeg har over 6 års høyskoleutdannelse, og jeg går ikke rundt å tenker at andre tenker at jeg ikke har selvkontroll. På jobb har jeg stålkontroll. Nå kommer jeg riktignok aldri til å bli noen leder, men det er fordi jeg ikke har noe ønske om å bli inspektør eller rektor.

Selvsagt fins det høyt utdannede som er overvektige - det var snakk om gjennomsnittlig BMI og da vil det naturligvis være høyt utdannede som har høy vekt og lavt utdannede som har lav BMI.

Når det gjelder det med selvfølelse, skrev jeg en del, ikke alle. Det fins mange overvektige som har god selvfølelse (heldigvis!), og det fins tynne som ikke har det. Det jeg skulle frem til, er at jeg TROR det fins NOEN overvektige som tenker at de ikke mestrer en lederjobb fordi de har problemer med mestring når det gjelder matinntak. (Ikke alle overvektige har problemer med matinntak)

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Synnemor, her.

Det er et tema jeg har tenkt en del på, ja. Delvis fordi jeg synes det er interessant å se hvor ulikt mennesker håndterer situasjonen når de legger på seg i voksen alder, og også fordi jeg kjenner en som slet veldig med å få jobb og vedkommende følte at vekten var årsaken.

Er det problematisk for deg at jeg tror og mener mye om dette? Eller bør jeg ikke mene så mye om temaet fordi jeg ikke er overvektig selv?

Nei, det er ikke problematisk for meg at du tror og mener, men du trekker noen ganske heftige konklusjoner om hva overvektige mener og synes om seg selv og hvilke konsekvenser det får i arbeidslivet. Selvsagt kan du synse selv om du ikke er overvektig, men konklusjonene blir litt for enkle, og du skal ikke se bort i fra at du støter noen.

Ja, det kan godt stemme at en del arbeidsgivere diskriminerer overvektige ved ansettelse og forfremmelse. Men da må en jo komme de fordommene som ligger bak den diskrimineringen til livs!

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Synnemor, her.

Såvidt meg er bekjent fins det ingen sammenheng mellom overvekt og "dårlige" mennesker.

Virkelig?
Jeg vet jo det. Men det er tydeligvis noen som lever i den villfarelse at overvektige ikke eier selvkontroll/er litt dumme/:insert aktuell negativ egenskap:, og ergo ikke er like bra mennesker som de slanke, vellykkede som har selvkontroll/er smarte/:insert aktuell positiv egenskap:.

[Philippa]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Du, det der er en drøy påstand. Er det noe du tror du vet? Det er bare ikke så enkelt, altså.

Ja, kanskje det er en drøy påstand? Men i min jobb treffer jeg mange overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Mange av dem klager over at de ikke har tid til å trene. Det er ikke så mange som klager over at de ikke greier å la være å spise feil mat.

[Synnemor]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

.....du trekker noen ganske heftige konklusjoner om hva overvektige mener og synes om seg selv og hvilke konsekvenser det får i arbeidslivet..

... du skal ikke se bort i fra at du støter noen.

Ja, det kan godt stemme at en del arbeidsgivere diskriminerer overvektige ved ansettelse og forfremmelse. Men da må en jo komme de fordommene som ligger bak den diskrimineringen til livs!

Kanskje konklusjonene var heftige, men jeg har faktisk tro på at noen tenker slik. Jeg er sikker på at det sitter godt kvalifiserte overvektige arbeidstakere ute i det ganske land som kunne blitt strålende ledere hvis de fikk prøvd seg. Det er forferdelig om en overvektig ikke får en jobb pga vekten, det er diskriminering på høyt plan - og jeg håper jeg tar feil når jeg skriver at jeg tror en av årsakene til at det er få overvektige i lederstillinger er nettopp dette.

Hvis noen føler seg støtt av innleggene mine, beklager jeg det på det sterkeste.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Philippa, her.

Ja, kanskje det er en drøy påstand? Men i min jobb treffer jeg mange overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Mange av dem klager over at de ikke har tid til å trene. Det er ikke så mange som klager over at de ikke greier å la være å spise feil mat.

Hva ville du sagt til meg hvis jeg kom til deg for å trene? Problemet mitt sitter i hodet, jeg trener som sagt ganske mye.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Synnemor, her.

Kanskje konklusjonene var heftige, men jeg har faktisk tro på at noen tenker slik. Jeg er sikker på at det sitter godt kvalifiserte overvektige arbeidstakere ute i det ganske land som kunne blitt strålende ledere hvis de fikk prøvd seg. Det er forferdelig om en overvektig ikke får en jobb pga vekten, det er diskriminering på høyt plan - og jeg håper jeg tar feil når jeg skriver at jeg tror en av årsakene til at det er få overvektige i lederstillinger er nettopp dette.

Hvis noen føler seg støtt av innleggene mine, beklager jeg det på det sterkeste.

Det du sier nå, kan jeg være mer enig i. Tidligere så det ut som om du mente at det var på grunn av de overvektiges holdninger til seg selv at de ikke fikk disse jobbene, mens jeg mener at de handler mer om at de blir diskriminert av andre. Nå ser det ut som om vi er mer enige.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av Philippa, her.

Ja, kanskje det er en drøy påstand? Men i min jobb treffer jeg mange overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Mange av dem klager over at de ikke har tid til å trene. Det er ikke så mange som klager over at de ikke greier å la være å spise feil mat.

Men derfra til at de tenker at "da kan jeg bare fortsette å være feit"? Du kan jo ikke lese tankene deres. Du vet ikke hva som ligger bak de enkeltes historie selv om du treffer dem gjennom jobben.

[Mirasol]

Har aldri vært tynn, så jeg vet ikke hvordan jeg ville tenkt i en evt. overgangssituasjon fra det ene stadiet til det andre. Det må i tilfelle bli fra overvektig til fedme det da, og der har jeg vært mange ganger. Jeg vet hva som er riktig/anbefalt/sunt/lurt, men å følge det opp er en helt annen sak.

[Philippa]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Hva ville du sagt til meg hvis jeg kom til deg for å trene? Problemet mitt sitter i hodet, jeg trener som sagt ganske mye.

Jeg ville sagt hjertelig velkommen til deg og oppmuntret deg til å fortsette å trene, naturligvis!
Men du skriver jo selv at det er maten som er vanskelig å holde kontroll over. Det jeg mener er at det er mye lettere å skylde på at man ikke har tid til å trene, enn at man ikke klarer å spise kontrollert.

[Philippa]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Men derfra til at de tenker at "da kan jeg bare fortsette å være feit"? Du kan jo ikke lese tankene deres. Du vet ikke hva som ligger bak de enkeltes historie selv om du treffer dem gjennom jobben.

Ok, dårlig formulert, samt preget av en samtale med min kraftig overvektige venninne tidligere i uken. Beklager.

[Floksa]

Jeg er tjukk fordi jeg spiser for mye, og formye av feil ting.
Jeg takler stress med mat, andre takler stress ved å jogge, shoppe, drikke, ta piller, slå ungene, rydde huset what ever. Jeg ser ikke helt den store forskjellen?

Dernest finnes det bare en måte å få ned vekten på.
Og det er å spise mindre og annerledes og bevege seg mer.
Det er fasiten enten man vil eller ikke.
Fasiten er enkel, å gjennomføre det er vanskelig.
Og enda vanskeligere om jeg har 100 gode grunner til at jeg er tjukk.
Og det har jeg

[Fibi]

Noen ganger går det så sakte og gradvis at det ikke merkes ordentlig før det er "for sent". Jeg har gått opp i rykk og napp siden jeg var 18, og "plutselig" er jeg en 95-kilos tredveåring.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

For de fleste av oss er det faktisk å ta seg sammen, men det betyr ikke at jeg ikke respekterer dem som sliter med spiseforstyrrelser. De fleste av oss er helt alminnelige bedagelige hverdagsmennesker som liker å late oss på sofaen, fremfor å lære oss den edle treningskunsten.

!

Jepp. Denne beskrivelsen passer på meg.

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Noen ganger går det så sakte og gradvis at det ikke merkes ordentlig før det er "for sent".

Akkurat. Jeg gikk opp 12 kg og trodde jeg hadde gått opp ca 2. Mitt varselssystem slo seg på da buksene i str. 42 ble for trange. Selv om jeg har erfaring med å "plutselig" ese ut selv, har jeg som HI lurt på hvorfor ikke varsellampene går på når man f.eks ikke finner klær på vanlige klesbutikker. Jeg tror at man i slike tilfeller snakker om problemer som er for store (og som ikke bare handler om "spise mindre- trene mer") til at man bare kan "ta seg sammen."

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

. Selv om jeg har erfaring med å "plutselig" ese ut selv, har jeg som HI lurt på hvorfor ikke varsellampene går på når man f.eks ikke finner klær på vanlige klesbutikker. Jeg tror at man i slike tilfeller snakker om problemer som er for store (og som ikke bare handler om "spise mindre- trene mer") til at man bare kan "ta seg sammen."

Nå kommer jeg sannsynligvis til å få hodet hogget av, men det handler jo om å ta seg sammen, også med 100 kg overvekt.
Det handler om å ta seg sammen når man kutter ut alkohol, narkotika eller shopping også, etter at man har fått hjelp til å se problemet i hvitøyet og fått mestringsstrategier. Man blir ikke rusfri uten å ta seg ganske kraftig sammen
Det finnes ingen vidundermedisin, det er beinhard jobbing. Jeg mener at slanking bør kvailifisere til sykmeld bla. fordi det er et fulltidsprosjekt som krever hele deg.

[Pappalille]

Jeg har vært normalvektig hele livet frem til jeg fikk en depresjon i 25-års alderen. Den ble "behandlet" med piller, og bare piller. Antidepressiva er ikke tingen om du trenger å "ta deg sammen" og "ville det".

Etter det ble det flere år med forskjellige piller som bidrar til å passivisere. Til slutt endte jeg opp på bunnivå og fikk endelig skikkelig hjelp. Så sitter kiloene der da, og etter mange år med å ta tak i og rette opp i og beintøff jobbing for å bedre mitt eget liv er det mindre "ville det" igjen i hodet mitt enn det som trengs for å gå ned 40 kg. Jeg tror det bedrer seg med litt tid, men det er sammensatt.

[Dixie Diner]

Selvfølgelig må man jobbe for å klare det, det krever også jobbing selv om man feks. er vektoperert. Ting kommer ikke bare av seg selv, som regel. Men det ER litt provoserende når folk sier til et menneske på 150 kg "det er baaare å spise mindre og trene mer, jeg gikk ned 10 kg i fjor ved å bytte ut loff med grovbrød".