Det jeg ser som problemet med Knausgård

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er vel ingen som mener Hamsun var en trivelig kar - men bøkene hans lever jo greit videre likevel. Fordi de står på egne bein. Knausgårds serie står mest på andres tær.

Det er vel akkurat det folk er uenige om. De som berømmer Knausgårds serie mener at den (litterært sett) står på egne ben.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det jeg snakker om er den sympatien de som leser bøkene hans føler for ham. Han virker jo så fin. Alle er på kanten til nesten litt småforelsket i ham.

Nei, men hallo! Jeg kan love deg at jeg ikke gjør det i alle fall.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har ikke lest og uttaler meg derfor forsiktig om innholdet, (at Knausgård ikke virker som et menneske jeg hadde blitt sjarmert av har vel strengt tatt ingenting å si), men det er flere som sier at man føler på en kikkermentalitet, og det forundrer meg at man da leser videre? Det er jo forferdelig ubehagelig!

Jeg synes ikke nødvendigvis det er rart at folk oppsøker kunst som de opplever som ubehagelig. En bok som har påvirket meg sterkt ("Mørke midt på dagen" - som faktisk også har et selvbigrafisk tilsnitt, selv om den rommer flere sjangre), var faktisk så ille at jeg brukte 14 dager på ett kapittel. Det var beskrevet tortur, og jeg ble regelrett fysisk dårlig av å lese den.

Men jeg ønsket å lese den, fordi jeg hadde et ønske om å lese en bok som viste verden gjennom en deprimert person sine øyne. Fordi jeg ønsket å "se" den verdenen.

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

En ting som er litt skjevt fremstilt syns jeg er dette med at han beskriver hver brokkolikvast og hver eneste hverdagslige detalj. Dette er en ytterst liten del av bøkene, og det samme grepet har vært gjort av flere kvinnelige forfattere for å beskrive det monotone og gjentagende ved hverdagslivet, blant annet feministforfatteren Marilyn French som skrev side opp og side ned om klesvask i "Sin mors datter" på 70-tallet.

Jeg er enig i at dette er en fortellerteknisk del av boken, tilsiktet. Jeg synes det gir boken et veldig "TV-preg". Man er i rommet mens det skjer og får en sterk tilstedeværelse. Og i tillegg blir det sjokkerende i boken sterkere (men jeg personlig synes det blir for langdrygt).

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Og ref diskusjonen om ikke Wassmo m.fl har gjort det samme - som min far pleier å si - "det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk". Å utlevere andre, fortelle personlige detaljer om andres liv, det er ikke greit.

Nei, men man bør jo vite hva man diskuterer. Hvis man mener at denne type litteratur ikke er grei, så er det jo spennende å diskutere hvor grensene går. Hvor mye "realisme" kan hentes inn i litteraturen og samtidig være akseptabelt?

Hvis det er slik at man misliker alle spor av realisme i litteraturen er det selvfølgelig OK, men da må man jo si akkurat det. Og hvis man godtar noe realisme og ikke en annen type realisme, så bør man jo kunne si hva det er som er forskjellen.