Tar du deg nær av tabloide artikler?

[him]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg savner virkelig dyptpløyende journalistikk, uten masse følelse-viss-vass.

Jeg liker veldig godt Aftenposten Innsikt.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Men hvis du tar utgangspunkt i reaksjoner du observerer her på FP, hvordan vet du at disse er rettet mot det tabloide i artikkelen og ikke mot meninger fra mennesker/nick/avatarer du respekterer her på FP?

Jeg ser jo at det ofte er reaksjoner på andres innspill, altså. For all del. Men innledningsvis i en del heftige diskusjoner så er det ikke rent sjelden noen som har reagert kraftig på innholdet i selve artikkelen. De lange diskusjonene oppstår jo gjerne hvis noen sier seg enig i innholdet, og de saftige diskusjonene oppstår hvis begrunnelsen ikke er skikkelig eller nyansert.

Jeg kom forresten på at jeg ble skikkelig stresset av alle artiklene som omhandlet fare for å bli ufrivillig barnløs hvis man ventet for lenge med å få barn. Da var jeg 26. Snupp er født da jeg var 29. Jeg var typisk ikke i målgruppen, men lot meg stresse likevel.

[Nip]

Men det kan vel ikke stemme at ingen tar seg nær av det?

Hvorfor da alle diskusjonene, ganske hissige diskusjoner også, på forum som dette ligger det vel flere ganske ferske eksempler på det.

Jeg har nylig deltatt veldig aktivt i KJ-tråden. Min første reaksjon på selve artikkelen var som man kan lese en -smiley. Fordi artikkelen og damen ikke har noen injurierende kraft og fordi hun rett og slett tok faktisk feil. Det er lite viktig for meg hva hun mener.

Men derimot er det mange fp-medlemmer som jeg er langt mer interessert i meningene til. Ikke minst meningene på holdningsformidlingen. Og dermed kan jeg da feks der og også mange andre steder ende med å debattere lenge og vel og med engasjement - enda artikkelen det starter med kan ha vært temmelig kjedelige greier til tross for at temaet i seg selv er interessant.

Når det gjelder tabloidavisenes artikler ellers er jeg som regel mest av alt skuffet fordi de ikke går i noen dybde. Jeg er en avansert dillettant - jeg vil ikke lese meg opp på vitenskaplige artikler om alt mulig, men jeg vil ha mer info enn det tabloidene spanderer.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg liker veldig godt Aftenposten Innsikt.

Jeg har bare lest det to ganger, og har dermed ikke det største erfaringsgrunnlaget, men jeg ble skuffet. Det er jo i hovedsak bare oppgulpede artikler fra A-Magasinet og Aftenposten ellers. Jeg har lest endel kritikk av særlig A-Magasinets dårlige kildekritikk.

[him]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg har bare lest det to ganger, og har dermed ikke det største erfaringsgrunnlaget, men jeg ble skuffet. Det er jo i hovedsak bare oppgulpede artikler fra A-Magasinet og Aftenposten ellers. Jeg har lest endel kritikk av særlig A-Magasinets dårlige kildekritikk.

OK, Jeg leser ikke A-magasinet og Aftenposten til vanlig, så det har jeg ikke fått med meg.

[Divine]

Jeg ser jeg tilhører unntakene, for jeg kan ta meg fryktelig nær av slike artikler. :må bli mer tykkhudet:

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg ser jo at det ofte er reaksjoner på andres innspill, altså. For all del. Men innledningsvis i en del heftige diskusjoner så er det ikke rent sjelden noen som har reagert kraftig på innholdet i selve artikkelen. De lange diskusjonene oppstår jo gjerne hvis noen sier seg enig i innholdet, og de saftige diskusjonene oppstår hvis begrunnelsen ikke er skikkelig eller nyansert.
.

Eller hvis begrunnelsene er generaliserende for å få frem et poeng.
him sa det så bra engang, her, angående det at vi tar oss nær av diskusjoner og "angriper" hverandre fremfor å støtte hverandre:

Sitat:

I private/personlige relasjoner: JA! I debatter: Nei. Man må kunne se forskjeller på enkeltpersoner og grupper. Jeg personlig har ingen problemer med homofile, men hvis 90% av Norges befolkning hadde blitt homofile i løpet av natten hadde vi fått store omveltninger i samfunnet, og disse omveltningene hadde hatt positive og negative konskekvenser. Det er noe med mengden folk som gjør at samfunnet endres.

(kanskje på siden her i det du spør om, men jeg syns det er interessant hvordan vi på et forum balanserer mellom å se individene samtidig som vi ser det store bildet i samfunnsutviklingen enten det er assistert befruktining, likestilling eller overvekt.)

[007]

Nei.

Jeg irriterer meg over tabloidene, men jeg tar meg ikke nær av det som står.

[Inagh]

Jeg tar meg stort sett ikke nær av tabloide artikler nei, men gudane skal vite jeg blir rimelig irritert over tabloid journalistikk innimellom - spesielt den type journalistikk som skal Selge, og som er myntet på å skremme oss. VG syns jeg er spesielt gode på det siste - har man noe problemer med å skille skit og kanel når man leser den såkalte avisa, kan man jo tro man står på katastrofens rand både titt og ofte.

[Filifjonka]

Nei, det går veldig lite inn på meg. Verden er full av tabloide fremstillinger og folk jeg er dypt uenig med.

[Libra]

Jeg blir provosert og irritert.

[Jessica]

Det kommer helt an på hva det gjelder, men når det gjelder uttalelser om mennesker som er på trygd så er jeg sår og blir lett såret. Det har helt klart med det at jeg ikke kan jobbe og er i en sorgprosess som jeg ikke klarer å akseptere. Da jeg så leser generaliseringer av trygdede så blir jeg lei meg, selvom jeg vet at de fleste skjønner at ei, som meg, med uhelbredelig kreft og som konstant går på cellegift ikke kan jobbe. Men det er sårt for meg, og det trenger ikke være rasjonelt.

[kie]

Svært sjelden. Men irritert kan jeg godt bli. Dumskap provoserer til tider.

Ellers får jeg litt "næmmen har du mensen"-vibber av stadig antydninger om at sterke meninger = såre følelser. Spesielt når det kanskje er noe andre mener man burde ha såre følelser i forhold til. F.eks. når man som overvektig synes Kari Jaquessons uttalelser er stappteite.

[Kirsebær]

Jeg kan irritere meg veldig når viktige saker blir presentert på tabloide måter, og jeg humrer nedlatende over billige virkemidler som brukes, men jeg tar meg vel sjelden eller aldri nær av det.

Jeg syns det er en positiv ting å la seg engasjere. Og jeg syns det er flott at saker som er ensidig framstilt blir plukket ifra hverandre. Uavhengig av om man selv er i målgruppen for gitte artikkel.

Jeg skulle ønske jeg klarte å engasjere meg mer selv.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Nå er jeg klar over at jeg stiller meg selv veldig laglig til for hugg, men jeg puster med magen og gjør det likevel.

Det slår meg igjen og igjen når jeg leser debatter på FP at det er flere som tar seg nær av tabloidisering som egentlig ikke retter seg mot dem. Jeg er veldig klar over at det er veldig mye av det som skrives i pressen som blir (over)forenklet og tabloidisert, og at hvis det er noe jeg ”kicker på” og føler meg truffet av i et avisoppslag, så må jeg lese det en gang til og kanskje til og med innhente tilleggsinformasjon, før jeg tar innholdet i artikkelen alt for mye inn over meg. Og at det innimellom er ting som skrives på en (litt for) enkel måte, som kan ha en kjerne av sannhet i seg som det kan være lurt å ta inn over seg, selv om man egentlig mener at hovedbudskapet er superteit.

Og hva er i så fall årsaken til at man reagerer som man gjør? Er det fordi man er ”flink pike” og helst vil gjøre alt perfekt? Eller handler det om deler av selvbildet som man har jobbet steinhardt for å bygge opp, og så opplever man at fundamentet ikke tåler å bli pirket i?

Jeg vet at de gangene jeg reagerer så handler det om at artikkelen gir meg dårlig samvittighet. Og at jeg må kjenne etter om dårlig samvittighet faktisk er en adekvat reaksjon på innholdet i artikkelen eller ikke. Innimellom er det noe som får meg til å ta meg selv litt i nakken, andre ganger skjønner jeg, hvis jeg får tenkt meg grundig om, at det faktisk ikke er jeg som er målgruppen for artikkelen. Selv om det ved første, andre og tiende gangs lesning kan virke slik.

Dette er mitt inntrykk og. Og så slår det meg at det er en liten mur av stille samtykke om at det er berettiget med slik vonbrot. Og at skurken er ond.

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Dette er mitt inntrykk og. Og så slår det meg at det er en liten mur av stille samtykke om at det er berettiget med slik vonbrot. Og at skurken er ond.

Det er en ørliten mulighet for at det er litt særegent for deg, gamle ørn. Muligens fordi du gjerne er ond i rollen som skurk. (Jeg håper fortsatt det er en rolle du tar.)

[Anuk]

Jeg tar meg sjelden nær av dem, men noen gangen blir jeg kraftig provosert. Kanskje spesielt når de lettvindt sveiper over temaer som jeg mener er viktig og mye mer nyansert en enn stor, fin overskrift.

Jeg blir også provosert av at folk konkluderer med at man "tar seg nær", "føler seg tråkket på tærne" av at man reagerer på ting som er oppe i media. Det er litt nedlatende faktisk, litt sånn "næmen så sinna vi er i dag da".

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Brutus

Og at skurken er ond.

Selvsagt er skurken ond. Noe annet skulle tatt seg ut.

[Magica]

Tar meg ikke nær, blir heller irritert fordi det ikke tilfører meg noe nytt/bare er fjås. Det må sies at jeg sjelden leser slikt.