Om han ønsker abort, men hun vil beholde

Og hvordan i alle dager skal man kunne bevise at en abort ikke er et prevensjonstiltak all den tid det faktisk er en abort. :kverulant:

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ja, det er kjemperart og veldig ulogisk. Det å ligge med noen er en aktiv handling som kan ha konsekvenser, hvorfor man ikke skal ansvarliggjøres for det er virkelig ulogisk.

Det er åpenbart at i samfunnet så synes man at kvinner må ta ansvar for sin (og andres) seksualitet, mens menn ikke skal gjøre det.

Men det handler jo ikke om det. Kvinnen har 12 uker etterpå til å sjekke ut om hun har lykkes. Hun har muligheten til å ringe vedkommende å fortelle om besvangringen. Hun har muligheten til å si; -vil vi ha dette barnet? Og mannen får være med på beslutningen. Det er 12 uker å gjøre dette på og være innenfor loven. Likevel hører fedren i disse sakene ikke noe før de blir bedt om økonomisk bistand. Hvis det skulle vært slik at menn og kvinner skulle bli stilt likt til ansvar og knytte likt ansvar til risikoen for selve sexakten, burde man jo ikke hatt abort som mulighet i det hele tatt for voksne menneske som har hatt frivillig sex. Nå, som man har selvbestemt abort frem til uke 12, så burde det være en plikt for kvinnen og gjøre mannen kjent med dette innen rimelig tid og det burde være noen rutiner i helsevesenet der man ble kalt inn til samtale om konsekvensene ved graviditeten, på lik linje med den man har ved svangerskapsavbrudd.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Likevel hører fedren i disse sakene ikke noe før de blir bedt om økonomisk bistand.

Jeg nekter å tro at det er slik i de fleste tilfellene. Sorry. Man kan ikke lage regler basert på et lite mindretall.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Nå, som man har selvbestemt abort frem til uke 12, så burde det være en plikt for kvinnen og gjøre mannen kjent med dette innen rimelig tid og det burde være noen rutiner i helsevesenet der man ble kalt inn til samtale om konsekvensene ved graviditeten, på lik linje med den man har ved svangerskapsavbrudd.

Nei, det burde det ikke. Beklager, men nei. Jeg innser at det slår uheldig ut for en del menn, og det er synd (og ja, det eneste menn kan gjøre for å hindre dette, er å sikre seg som best de kan) men man kan ikke ha noe krav om at alle gravide skal være forpliktet til å fortelle mannen om dette før hun kan få innvilget abort.

Jeg er enig i at i "normale" tilfeller bør kvinnen fortelle den vordende faren om graviditeten, og at hun bør høre på hva han sier og synes. Men i tilfeller med voldtekt, mishandling, misbruk fra familiemedlemmer eller andre, eller kontrollerende og brutale ektefeller/partnere vil det være helt hårreisende om kvinnen/jenta skulle være forpliktet til å fortelle "gravøren" om situasjonen. Og det ville faktisk heller ikke være rimelig om hun skulle måtte fortelle legen om situasjonen for på den måten å slippe unna kravet om informasjon. (Dessuten, hvis det er en skikkelig slem dame, så er det jo ingenting som hindrer henne i å lyve om at det var voldtekt, hvis hun bare vil slippe unna informasjonskravet.)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Nå, som man har selvbestemt abort frem til uke 12, så burde det være en plikt for kvinnen og gjøre mannen kjent med dette innen rimelig tid og det burde være noen rutiner i helsevesenet der man ble kalt inn til samtale om konsekvensene ved graviditeten, på lik linje med den man har ved svangerskapsavbrudd.

Plikt for kvinnen? Snakker du om hvordan man reelt kunne ha hatt et lovforslag eller bare sånn "det hadde vært fint om det kunne ha vært sånn"

For forslagene dine er jo på nivå med mitt favorittforslag om å gjøre idioti forbudt. Ønskelig, ja, gjennomførbart, nei.

Hvorfor er det et problem at menn skal sørge for prevensjon om de ikke vil bli foreldre? Det er jo den beste løsningen.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Plikt for kvinnen? Snakker du om hvordan man reelt kunne ha hatt et lovforslag eller bare sånn "det hadde vært fint om det kunne ha vært sånn"

For forslagene dine er jo på nivå med mitt favorittforslag om å gjøre idioti forbudt. Ønskelig, ja, gjennomførbart, nei.

Hvorfor er det et problem at menn skal sørge for prevensjon om de ikke vil bli foreldre? Det er jo den beste løsningen.

Som jeg har skrevet før, pprevensjon er et felles ansvar, like mye mannens. Og ideelt burde man bruke både prevensjon og kondom og hoppe av i svingen. Og likevel vil man kunne risikere å bli stilt til ansvar om man har med rette vedkommende å gjøre. Når man har 12 uker angrerett for kvinner synes jeg det burde være en opplysningsplikt for kvinner og en rett til å få ha et ord med i laget for "sæddonoren". Selvsagt umulig å gjennomføre i praksis. Det koker vel ned til at døtre må læres opp til at det er stygt å lure folk. Spørs om det holder

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Det koker vel ned til at døtre må læres opp til at det er stygt å lure folk. Spørs om det holder

Hvis alle lærer både sønner og døtre at de hverken skal være dumme eller slemme, så blir nok alt bra.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nei, det burde det ikke. Beklager, men nei. Jeg innser at det slår uheldig ut for en del menn, og det er synd (og ja, det eneste menn kan gjøre for å hindre dette, er å sikre seg som best de kan) men man kan ikke ha noe krav om at alle gravide skal være forpliktet til å fortelle mannen om dette før hun kan få innvilget abort.

Jeg er enig i at i "normale" tilfeller bør kvinnen fortelle den vordende faren om graviditeten, og at hun bør høre på hva han sier og synes. Men i tilfeller med voldtekt, mishandling, misbruk fra familiemedlemmer eller andre, eller kontrollerende og brutale ektefeller/partnere vil det være helt hårreisende om kvinnen/jenta skulle være forpliktet til å fortelle "gravøren" om situasjonen. Og det ville faktisk heller ikke være rimelig om hun skulle måtte fortelle legen om situasjonen for på den måten å slippe unna kravet om informasjon. (Dessuten, hvis det er en skikkelig slem dame, så er det jo ingenting som hindrer henne i å lyve om at det var voldtekt, hvis hun bare vil slippe unna informasjonskravet.)

Brutus_ sitt forslag om at kvinnen må informere den som gjorde henne gravid for å få innvilget abort, sammenstilt med Erasmus sitt forslag om at om kvinnen ikke kan bevise at hun har brukt prevensjon så må hun betale aborten, hadde jo utløst en hel rekke sinnsvake scenarier.

Brutus_: Hva synes du om menn som sier at kvinnen kan kutte ut prevensjon fordi han skal ta seg av barnet og stikker etterpå da? Skal han komme unna med å ikke ha samvær eller plikter overfor barnet? Hvorfor skal han komme unna med å sende et par skarve tusenlapper i måneden, mens kvinnen sitter der og er støkk med ungen hans?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Selvsagt umulig å gjennomføre i praksis. Det koker vel ned til at døtre må læres opp til at det er stygt å lure folk. Spørs om det holder

Det er nettopp det. Og når du diskuterer så bør du være litt flinkere til å vise om du mener det er reelle forslag som du driver og tenker ut, eller om det er mer sånn "det burde ha vært sånn og sånn i en ideell verden"

Og ja jeg kommer til å lære både datteren min og sønnen min til at det er stygt å lure folk. Og at de begge må ta ansvar for de konsekvensene for de handlingene de gjør.

Om datteren min blir uplanlagt gravid, så blir det jo konsekvenser for henne også, hun må jo velge mellom å ta abort eller bære frem et barn, og hun kan jo ikke sutre over at hun ikke vil noen av delen. Konsekvensene er annerledes enn om sønnen min havner i samme situasjon, men konsekvenser er det jo.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Lar han være å ta dette ansvaret så har han tatt en kalkulert risiko som noen menn hvert år ender med å betale bidrag for.

Og - viktig presisering - noen menn ender også med å bli veldig, veldig glad i de barna som kommer sånn til verden også.

Jepp, dette stemmer her i huset. Mannen har en datter som bor på andre siden av landet. Der var mor "steril" og etter tre mnd dating ble hun gravid. Dumpet mannen et par uker etter at hun ble gravid og flyttet til andre siden av landet da barnet ble født. Hun nektet å skrive under på delt foreldreansvar, tok bort hans etternavn som mellomnavn på jenta og vil ikke være med å betale for noe som helst samvær. Hun vil helst ikke at han skal ha så mye samvær og alt skal skje på hennes prinsipper. Mannen er jo så klart glad i datteren sin og har kjempet i mange år for å få på plass en avtale med dama. Hun har heller ingen inntekt så han betaler jo drit mye i bidrag i tillegg til at han betaler alt med samvær. Ingenting av dette er barnets skyld, men har allikevel forståelse for at en del menn velger å gi opp i slike situasjoner.

Man kan gjerne si han var dum i utganspunktet som stolte på henne med tanke på prevensjon, men det ble nå en gang slik. Langvarig konsekvens av lite handling kan man vel si. Sånn må det jo være. Urettferdig vil det bli i slike sammenghenger nesten uansett. Der man som foreldre ikke klarer å bli enige om gode løsninger rundt graviditet, samvær, bidrag, bosted så finnes det ikke rettferdige løsninger som noen kan tvinge på dem. Mest urettferdig er det ofte for barnet.

[Mams]

i din manns tilfelle vixen var han jo omtrent sæddonor, eller en som må betale for å være det.
Kjenner jeg i slike tilfeller hvor mødre saboterer samvær med faren (vel og merke uten grunn) burde få merke det økonomisk. Faren burde betale mindre bidrag med det offentlige sin støtte.

[Erica]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

i din manns tilfelle vixen var han jo omtrent sæddonor, eller en som må betale for å være det.
Kjenner jeg i slike tilfeller hvor mødre saboterer samvær med faren (vel og merke uten grunn) burde få merke det økonomisk. Faren burde betale mindre bidrag med det offentlige sin støtte.

Det er jo hårreisende - han blir straffet med masse ekstra bidrag han må ut med fordi hun nekter samvær.

Ellers syns jeg at menn bør ta ansvar for prevensjon selv, og ikke stole på sexpartneren sin dersom de så inderlig ikke vil ha barn med dama.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Men det handler jo ikke om det. Kvinnen har 12 uker etterpå til å sjekke ut om hun har lykkes.

Nå går minst 4 av disse bort til "før man kan konstantere et svangerskap", og for kvinner som ikke planlegger sine svangerskap, går det gjerne noen uker til før de innser hva som har skjedd. Man kan vel få abort frem til 16 uker, men da må man vel ha en grunn?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hvorfor skal han komme unna med å sende et par skarve tusenlapper i måneden, mens kvinnen sitter der og er støkk med ungen hans?

Nå er det jo ikke slik at det er fysisk umulig å adoptere bort barn i Norge, så det er ingen i dette landet som er støkk med en unge de ikke vil ha. At hun ikke ville ha den i utgangspunktet er jo ikke nødvendigvis det samme som at hun ikke vil ha den etter at den er kommet til verden. Og finnes det spesielt mange kvinner som ikke vil ha barn, men får likevel for kjæresten vil?

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Brutus_: Hva synes du om menn som sier at kvinnen kan kutte ut prevensjon fordi han skal ta seg av barnet og stikker etterpå da? Skal han komme unna med å ikke ha samvær eller plikter overfor barnet? Hvorfor skal han komme unna med å sende et par skarve tusenlapper i måneden, mens kvinnen sitter der og er støkk med ungen hans?

Det er om mulig enda mer umoralsk og vedkommende skal selvfølgelig stå til ansvar og gjøre opp for seg om han ikke blir i forholdet. Her har jo far vært med og fått barn sammen med kvinnen, skrevet under papirer og forpliktet seg. Jeg snakker om kvinnfolk som kun er ute etter sæden og de månedlige overføringene. Den historien over her er klassisk.

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

i din manns tilfelle vixen var han jo omtrent sæddonor, eller en som må betale for å være det.
Kjenner jeg i slike tilfeller hvor mødre saboterer samvær med faren (vel og merke uten grunn) burde få merke det økonomisk. Faren burde betale mindre bidrag med det offentlige sin støtte.

Hun får svi for å ødelegge for samvær. Det er faktisk sånn at begge foreldre har et lovpålagt ansvar å sørge for at barnet har god kontakt med begge foreldre. Ergo er dette egentlig ikke et gyldig argument. Sånn rent bortsett fra at mange ikke står såpass på kravene.

Men enhver far som går til retten og ber om del i foreldreansvar og samvær med barnet sitt vil faktisk i en eller annen grad få dette. Uansett. Og mor vil faktisk bøtelegges om hun da saboterer.

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Det er om mulig enda mer umoralsk og vedkommende skal selvfølgelig stå til ansvar og gjøre opp for seg om han ikke blir i forholdet. Her har jo far vært med og fått barn sammen med kvinnen, skrevet under papirer og forpliktet seg. Jeg snakker om kvinnfolk som kun er ute etter sæden og de månedlige overføringene. Den historien over her er klassisk.

Hva om han ikke blir i forholdet fordi hun er psykopat da?

Poeng: Det spiller ingen rolle hvordan barnet kom til verden. Etter at barnet er kommet til verden så er det et eget menneske med egne rettigheter. Hvordan det ble unnfanget spiller ikke lenger noen rolle. Om mor er dødsteit eller far har kviser er uinteressant. Dette barnet har sine egne rettigheter og disse trumfer foreldrenes.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Hva om han ikke blir i forholdet fordi hun er psykopat da?

Poeng: Det spiller ingen rolle hvordan barnet kom til verden. Etter at barnet er kommet til verden så er det et eget menneske med egne rettigheter. Hvordan det ble unnfanget spiller ikke lenger noen rolle. Om mor er dødsteit eller far har kviser er uinteressant. Dette barnet har sine egne rettigheter og disse trumfer foreldrenes.

Jada, riktig det. Da er det viktig å stille opp. Kommer vel flere inn i bildet etterhvert da om omsorgsevnen ikke er helt på stell. Desto viktigere at den andre parten kommer inn og får medbestemmelse innen 12 uker. Folk som kjøper sæd må vel skrive under på at de ikke vil komme med krav i fremtiden?

Ikke kverulér så masse nå da, det er freddan

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Jada, riktig det. Da er det viktig å stille opp. Kommer vel flere inn i bildet etterhvert da om omsorgsevnen ikke er helt på stell. Desto viktigere at den andre parten kommer inn og får medbestemmelse innen 12 uker. Folk som kjøper sæd må vel skrive under på at de ikke vil komme med krav i fremtiden?

Ikke kverulér så masse nå da, det er freddan

Ja, det var rette ræva som feis ja.

Om omsorgsevnen ikke er på stell er ikke relevant til unnfangelse det heller. Man kan unnfange barn og klare å ta vare på dem selvom en mann er sur etterpå.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Ja, det var rette ræva som feis ja.

Ikke sant ?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Desto viktigere at den andre parten kommer inn og får medbestemmelse innen 12 uker.

Medbestemmelse innen 12 uker? Mener du at ei jente som har blitt uplanlagt gravid med en hun ikke er kjæreste/samboer/gift med og som av ulike årsaker ønsker å beholde barnet skal ringe vedkommende mann og spørre om det er greit? Det vrir seg litt inni meg ved tanken. At det er ryddig og fint å si fra er nå en ting, men jeg mener at et foster har såpass egenverdi at når det finnes en foreldre som er rede til å ta i mot det, bør man i utgangspunktet se om dette er mulig å få til. Nå er det av ulike årsaker som har vært nevnt tidligere i tråden slik at kvinnen alltid må ha vetorett i forhold til å bære frem et barn, men jeg kan ikke forstå at mannen skal ha noen grunn til å få tilsvarende vetorett.