Scenario: Levestandarden kuttes ned til en tredjedel...

skal vi seee...

Vi har mindre enn 30m2 pr. person allerede. Ingen problem.
Vi hadde nok klart oss greit uten bil også, dersom kollektivtilbudet var noe bedre.
Når det gjelder klær, har jeg blitt ganske flink til å kjøpe brukt, spesielt til ungene som vokser så inn i hampen fort. Jeg bruker ikke særlig mye på klær til meg selv, det gjør heller ikke Mannen. Det ville nok gå greit.
Jeg ville nok savnet det store utvalget i butikkene, spesielt når det gjelder mat. (og absolutt når det gjelder frukt og grønt). Jeg kan ikke helt se for meg en situasjon igjen der frukt er så dyrt om vinteren (her i Nord-Norge), at man ikke kan ta seg råd til å spise frukt.
Jeg har ingen problemer med å ikke spise kjøtt, men tror resten av familien ville slitt litt.
Femdoblede flypriser ville føre til at Troms og Finnmark måtte legges ned, i og med at det ikke finnes alternative transportmåter så som jernbane. Dårlig forslag.

Konklusjon:
For oss som bor i nord-norge ville dette være en umulig situasjon, spesielt når man ser på det transportmessige. Hva defineres som by? En by som Tromsø, som har et enormt omland innenfor kommunegrensene, og like store og spredt befolkede nabokommuner, ville blitt lammet. Det er ikke befolkningsgrunnlag nok til å kunne opprettholde et noenlunde greit kollektivtilbud, og byens omland samt nabokommunene ville sannsynligvis blitt avfolket.
Dette ville altså kanskje ha gått i de tettest befolkede områdene i Norge,altså det sentrale østlandsområde, men umulig for resten av landet.