Scenario: Levestandarden kuttes ned til en tredjedel...

[tink]

Som nevnt ville konsekvensene vært mindre frustrerende dersom det gjelder alle sammen, ikke bare meg og min familie. Følelsen av at alle andre har like lite å rutte med er viktig, et bedre utviklet kollektivtilbud likeså. Kanskje blir det utbygd toglinjer mellom Vestlandet og Trøndelag, da slipper vi jo å fly. Bilturen er i lengste laget!

På en måte virker det som om disse tiltakene vil sette oss litt tilbake i tid. Vi blir preget at globaliseringen, og vi må bruke mye mer tid på husarbeid, jobbreise og generell familielogistikk. Mindre klesvask og mer strikking og sying. Heldigvis har jeg symaskin, med litt trening tror jeg at jeg kan sy. Noe viktig som flere er inne på er at vi da må priorietere tiden annerledes, en hel del ting vil ta lenger tid. Som transport og reparasjoner. Spørsmålet er hvor tiden kommer til å tas fra? Tv-sløving, annet husarbeid, kvalitetstid med barna, overtidsarbeid, organisasjonsarbeid? Kanskje syforening igjen kan bli nettopp det?