Ulvefars bokprosjekt: Metafysikk for ateister

[mkj]

Jeg reagerte litt på at du skrev 'vi ateister' Ateister kommer vel også i forskjellige utgaver. Jeg anser meg selv som en ateist, uten å ha forsket mye på hva det innebærer, og har vel strengt tatt ikke noe superdypt syn på noe som helst, bortsett fra det at jeg finner det lite tenkelig at det skal være en 'gudekraft' som styrer oss. (kanskje jeg er agnostiker da?? Jeg har virkelig ikke brukt tid på å sette meg inn i dette)

Jeg liker det du sier om 'jeg-et' eller 'deg' er vel ordet du bruker og det går vel for det samme. Det har jeg fundert over om det kan være at jeg dukker opp som et nytt 'jeg' en eller annen gang. Men om så er, så får jeg jo aldri vite det, da dagens 'jeg' da vil være død. Egentlig håper jeg ikke det. For når en er så heldig at en er født i Norge på 70-tallet, da har en vunnet en gang i Lotto. Det er begrenset hvor mange det er som vinner to ganger.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Det jeg likte godt at du skrev og en tanke jeg synes burde gå som en enda sterkere rød tråd i teksten er tanken på mennesket som en prosess, ustatisk. Gjør det enda klarere. En slik prosesstankegang tror jeg er en veldig nyttig lærdom for mange og kan åpne opp for nye måter å se tilværelsen på.

Takk! Det var akkurat det jeg prøvde å få frem. Takk for gode poeng.

[Milfrid]

Jeg innser at jeg hang meg opp i "ateister" og glemte at det stod "metafysikk" foran i kommentaren min, ser jeg.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

En blanding av synsing, argumentasjon og fakta, men med nok referanser til at man kan se hva som er hva.



Hey, håper ikke du angrer. Jeg tåler at folk er uenige med meg. Hvis du tåler at jeg argumenterer for mitt syn har du allerede fortjent den respekten at jeg lytter til ditt.

Angrer ikke, du skriver godt - og ikke "går i strupen på deg" og det gjør at det er enklere å skrive det en tenker og mener. Du skal ha for det!!

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er veldig interessert (både i temaet og i flisespikking og språkvask), men også rimelig travel. Prøvde å grave frem noe jeg skrev en gang i en NM-diskusjon om "livet etter døden", men det ser ut til å ha blitt kastet under en opprydding der borte, så da får jeg prøve å gjenskape det en dag jeg har litt færre stressynapser gående. Jeg husker i alle fall at jeg siterte Tom Waits' Green Grass ("Stand in the shade of me // Things are now made of me"), som kan tolkes i retning av at atomene i kroppen går over til å bli andre ting etter at man dør. Og at jeg for min del ikke tror på "sjel-atomer" som kan gå opp i en høyere enhet eller bli til nye sjeler etter at man dør, men at det jo er en fin tanke, og noe man på sett og vis hverken kan "bevise" eller "motbevise". Og at jeg synes ideen om sjelevandring er ganske fjern for mitt vedkommende, fordi dersom denne sjelen som vandrer videre ikke har noen minner eller noen bevissthet til felles med meg, så er den ikke "meg". Og sånt.

Ja, når en i det hele tatt begynner å stresse med spørsmålet rundt evig liv og liv etter døden så ligger det et premiss til grunn; at kun evig liv kan gi mening, at livet i seg selv ikke kan være meningsfullt og at mening er en fiksert ting en skal nå og finne ut av når en først er død. Da finner en liksom alle svarene. Jeg skjønner meg ikke helt på ikke-troende som stresser med dette dilemmaet. Det bør avvises også kan en heller stille mer interessante spm, som dreier rundt livene våre på jorda. Ulvefars prosesstankegang strider jo mot hele ideen om evig liv. På samme måte som livene våre er en slags prosess blir også søkenen vår etter sannhet nødt til å bli en evig prosess. Det er masse av "åndelig" føde i hardcore filosofi og vitenskap.