Matens påvirkning på vekst i barneårene

[Kosmokula]

Vår eldste som blir 6 år i februar er 104 cm lav/høy og bryr seg lite om sin egen høyde.
Det har aldri vært noe tema for henne forutenom de gangene vi har vært inne på kontroll for veksten hennes.

Hun er småspist - er ikke særlig glad i mat. Har hørt ved matbordet av andre i familien som sier at hun må spise mere slik at hun ikke forblir så liten, men det blir bare så feil kjenner jeg. De sitter og skryter over hvor flink lillebroren er til å spise for å 'motivere' henne. Det resulterer bare i at hun forlater bordet fordi det blir for mye mas.
Jeg bare forklarer det helt enkelt at hun kommer til å bli slapp og sur når hun ikke får i seg nok mat - for det vet hun selv at hun blir når hun ikke spiser særlig bra.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Her er en kalkulator

http://www.pediatriconcall.com/nutri...al_height.aspx

Kan denne stemme?


Mid Parental Height of your girl will be in the range: 166.5 cm to 183.5 cm

Mid Parental Height of your boy will be in the range: 165 cm to 185 cm


Dette er ikkje estimatet me har fått frå barnelegen for 8-åringen, iallfall.

Iflg. den første formelen (mors høgde + farshøgde delt på to, minus 13 cm) så vil ho bli 162 cm og Poden vil bli 188 cm høg.

Så er feilmarginen +/- 10% - altså 16,2 for storesøster som gir resultatet 148,8 til 178,8
Og poden: mellom 206,8 cm og 169,2


Den siste utrekninga er meir i tråd med deg barneavdelinga sa til oss ang. storesøster. Ho tok skjelettrøntgen av venstre hånd, og da låg ho halvtanna år bak kronologisk alder. Det betydde visst nok at ho hadde eit ok vekstpotensial. Basert på høgda ho hadde på det tidspunket, ville ho bli 155 cm høg. Men pga. at ho framleis hadde vekstpotensial, så kan ho like gjerne bli 168 cm.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Du har nå funnet den midparentale høyden. Feilmarginen er på rundt ti prosent opp eller ned. Det betyr at om den midparentale høyden er 170 centimeter, vil det være 95 prosent mulighet for at barnets høyde i voksen alder vil bli et sted mellom 160 og 180 centimeter.

Men kjære vene. Med den feilmarginen har du jo dekt opp de fleste uansett?

Noen påstår at man kan doble høyden ved 2-årsdagen. Det skal stemme for rundt 3/4 av oss. Visstnok.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Kan denne stemme?

Jeg stusset også over den kalkulatoren. La inn 1,60 på meg og 1,80 på mannen, og fikk til svar at gutten min ville bli mellom 1,60 og 1,80. Det er jo i og for seg sannsynlig, men jeg vil jo håpe at han har større sjanse for å bli f.eks. 1,82 enn 1,60 (selv om det siste for øyeblikket virker langt mer trolig. )

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Noen påstår at man kan doble høyden ved 2-årsdagen. Det skal stemme for rundt 3/4 av oss. Visstnok.

Jeg tror jeg har hørt at man kan trekke fra 5 cm på jenter og legge til 5 cm hos gutter i den formelen.

[Tallulah]

Hvis man googler fram et percentilskjema så er det jo ganske greit å se hvor barnet er estimert til å ende opp, så sant det fortsetter å følge kurven sin.

[Bergensis]

For å svare på Tjorvens hovudinnlegg;
eg har alltid gått ut i frå at høgda er genetisk bestemt. Vekta er til ein viss grad genetisk bestemt, men at matvanar her kan regulere opp eller ned.

Me har ei jente som er radmager. Ho er 127 cm høg og knapt 20 kg. Deg gir ein BMI på 12,1. Ho er frisk og fin, og utredning hjå barneavdeling viser ingenting galt. Det rare er at ho eter godt. Ho er kresen på middagsmat, men eter godt med brødmat med sunt pålegg.

I vår åt ho ni skiver med sunt pålegg per dag. I tillegg kom middag og diverse anna. Da hadde ho heilt klart ein vekstspurt, for plutselig var buksene veldig korte. Eg trur at den auka matlysten da var eit resultat av vekstspurten heller enn at vekstspurten var eit resultat av auka matinntak.

No har ho dessverre halvert matinntaket sitt, men eg har tru på sjølvregulering, at ingen friske barn svelt ihel. Iom. at det er gjort grundig utredning, så klarer eg å stole på det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

eg har alltid gått ut i frå at høgda er genetisk bestemt.

Det kan nok stemme som en hovedregel, men mat må spille en rolle også. Det ser man f.eks. ved adoptivbarn, som ofte blir større enn jevngamle barn som har vokst opp i adoptivlandet.

[Tjorven]

Hjelp. Hvor mange ganger skal jeg si dette? Vi stresser overhode ikke dette med høyde. Hun kommer selv med masse spørsmål knyttet til hvorfor hun var så liten (for det er ingen tvil om at hun er liten i forhold til alderen sin). Jeg var også forholdsvis liten som barn, og tenkte også masse på dette. Det er kanskje ikke noe man tenker over hvis man er normalt høy?

Hun er småspist, og vi sier at hun må spise for å være sunn og frisk.

Snuppa er snart 6 år. Hun bryr seg ingenting om hvor høy hun blir som voksen. Hun synes det er dumt å være liten akkurat nå.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Tjorven: Angående klær, skiftet går vel mellom 128 og 134 cm, så det er vel ikke så mange av venninnene som har begynt å bruke ungdomsklær?

Jo. Snuppa trives best sammen med barn som er eldre enn henne, og de bruker tydeligvis en større størrelse enn den avdelingen vi kan handle på. Selv med normal høyde for alderen så ville hun nok ikke brukt 134 i klær, men hun ser bare at venninnene gjør det. At hun er 1-2-3 år yngre er noe hun ignorerer å ta med i betraktningen, og det skjønner jeg godt.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvis man googler fram et percentilskjema så er det jo ganske greit å se hvor barnet er estimert til å ende opp, så sant det fortsetter å følge kurven sin.

Snuppa har aldri fulgt en eneste av de strekene. Hun har hoppet opp og ned etter eget forgodtbefinnende. Hun dalte godt på kurvene da hun sluttet å spise. Det er derfor jeg har tenkt at det er en sammenheng.

[Bergensis]

Ang. desse percentilkurvene;
Begge våre har vore gjennomsnittlege ved fødsel og dei første seks månadane. Så har dei sakte men sikkert dalt. Åtteåringen har falt ut av kurvene.

Det er to år sidan storesøster var til utredning på barneavdelinga. Hadde me visst at Poden også følger same utvikling, ville me nok konkludert med at det er naturleg for våre barn.

[Katta]

Vi regner mors høyde + fars høyde +/-13 cm og deler på 2. Og regner +/-10cm som et normalestimat, egentlig er det vel 2 standardavvik som er greia, men vi bruker 10 cm i praktisk hverdag.

Uansett: Dette er et slags estimat for det genetiske potensialet og er ikke fasiten for hvor stort det aktuelle barnet kommer til å bli. Det er mer et hjelpemiddel for å se om barnet avviker fra det man antar er det genetiske potensialet eller ikke. Selv om barnet er innenfor percentilkurvene regnes det som et vekstavvik hvis det avviker betydelig fra det genetiske potensialet, og da skal det utredes om det er noen årsak til dette.

[Bergensis]

Kva utredning snakkar ein om da, sånn kort oppsummert?

[amor]

Jeg har eneggede tvillinger og såkalte tvillingstudier vil kunne være av interesse i et slikt spørsmål.

Mine lever jo under de samme forhold på alle måter, men den ene tvillingjenta er rammet av kronisk urinveisinfeksjon. Hun står nå på forebyggende behandling, men før vi kom så langt var hun plaget av gjentatte omganger med urinveisinfeksjon med tilhørende feber, magesmerter og generelt dårlig allmenntilstand. I disse periodene spiste hun veldig mye dårligere enn sin søster.

Hun tapte vekt i denne perioden. Naturlig nok, men hun vokste like mye i lengden som sin søster.

De ble målt forrige dagen og er nøyaktig like lange. Dette på tross av at den ene har vært plaget av sykdom til og fra over det siste året.

Hun har også hele veien tatt veldig greit igjen vekt og nærmet seg sin søster i vekt i hver friske periode. Når hun nå går på forebyggende medisin, er det ingen vektforskjell på dem heller.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Kva utredning snakkar ein om da, sånn kort oppsummert?

Stoffskifte, cøliakiprøver, generelle blodprøver for å se at de ikke mangler noe, evt allergiscreening, rtg venstre hånd for å se hvordan de vokser gitt at de er over 4-5 år, vanlig undersøkelse og målinger for å se at de er velproporsjonerte. Kortvokste jenter tar vi kromosomer på for å se etter turners syndrom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jo. Snuppa trives best sammen med barn som er eldre enn henne, og de bruker tydeligvis en større størrelse enn den avdelingen vi kan handle på. Selv med normal høyde for alderen så ville hun nok ikke brukt 134 i klær, men hun ser bare at venninnene gjør det. At hun er 1-2-3 år yngre er noe hun ignorerer å ta med i betraktningen, og det skjønner jeg godt.

Ja, jeg vet at du har fortalt det. Jeg prøvde bare å ressonere meg frem til hvor mye eldre de måtte være for å bruke ungdomsklær. Sønnen min bruker 134-140 nå, men han er jo ekstremt lang for alderen. Jeg tipper jentene i klassen bruker fra 116-122, sånn jevnt over.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja, jeg vet at du har fortalt det. Jeg prøvde bare å ressonere meg frem til hvor mye eldre de måtte være for å bruke ungdomsklær. Sønnen min bruker 134-140 nå, men han er jo ekstremt lang for alderen. Jeg tipper jentene i klassen bruker fra 116-122, sånn jevnt over.

Men på et tidspunkt der vokser jentene fra guttene. Det begynner for de tidligste i 6-7-års alder. Jeg ser på klassen til eldstemann nå (3. klasse) og der er jentene definitivt større enn guttene i snitt nå. Mens i 2. klasse er de vel ennå rimelig jevnstore, men det kan jo variere litt fra klasse til klasse. Hvis jenta til Tjorven er lita og skal begynne på skolen til høsten og leker med 2. og 3.-klassinger, vil jeg tro mange av disse kjøper klær i str 134-152.

[Dali]

Jeg har begynt med den type argumentasjon for min 5-åring som plutselig har stagnert i høyden, og som blir vokst forbi av andre jenter. Hun har lange slektninger, med unntak av tanten som selv mener at feil kosthold i hennes barndom har gjort henne lav av vekst. Ser ut til å hjelpe her også (argumentasjonen altså).

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Jeg kan bare huske å være tilstede i kroppen min da jeg var barn, jeg ante ikke om jeg var høy eller lav. Ungene mine og andre unger jeg kjenner er heller ikke opptatt av dette i det hele tatt.

Nå høres du ut som om du antyder at datteren til Tjorven er helt unormal, og det tror jeg ikke hun er. Flere av ungene jeg kjenner er "opptatt" av høyde i den forstand at de vet godt hvem som er høyere eller lavere enn dem - Poden og kameratene hans vet godt hvem som er høyest og lavest i klassen, og synes det er morsomt at dette på ingen måte henger sammen med hvem som er eldst og yngst i klassen (noe de også har god kontroll på). Det er morsomt med tall og størrelser og sammenligning, rett og slett. De er ikke "opptatt" av det i den forstand at de snakker mye om hvordan de helst vil være, eller at dette ser ut til å være et problem for noen av dem, men det virker i alle fall som om det føles marginalt mer kult å være høyest i klassen/kameratgjengen enn å være den laveste. De liker å være "store", enten det er snakk om høyde, vekt eller alder.

Og jeg husker i alle fall godt at jeg følte meg veldig stor (både høy og tung) i forhold til små, slanke venninner da jeg var 6-7 år gammel.

[Tjorven]

Takk, Skilpadda. Det er sånn jeg oppfatter det også. Og sånn jeg husker det fra egen barndom.

Snuppa er riktignok eldst i barnehagen, men av vennene hun liker å være sammen med er hun både lavest, veier minst og yngst. Jeg skjønner jo at det ikke er så kult. Men hun velger jo disse vennene fordi det er de hun trives best med sosialt sett.

[Nora H]

Jeg var alltid av de minste blant jevnaldrende i oppveksten. Liten og syltynn. For meg var det problematisk, jeg var et ekstremt følsomt og sjenert barn og tok meg veldig nær av andre barns erting og kommentarer over hvor liten jeg var. Jeg så mye yngre ut enn jeg var. Det var ei jente til i klassen min som var like lav som meg, men hun var en tøffere type som tok igjen om hun ble ertet, og stoppet kommentarene fordi hun var kjapp i replikken og satt folk på plass.

Nå er jeg 1.63 og har alltid vært strålende fornøyd med høyden min siden tenårene. Liten og nett.