Hva har menn på seg når de bader for tiden?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det faller dem ikke inn at han kunne ha kjøpt noe selv hvis han hadde spesifikke preferanser?

Jeg er veldig sjeldent opp på "frigjør mannen"-bastionen, men jeg synes faktisk det er mer mannsdiskriminerende å hinte til at mannen ikke greier/ ikke får lov til å gjøre ting selv enn at man har på ukledelige klær. Er jeg på bærtur? :ute i ukjent farvann:

Eh ... dette hadde jeg ikke tenkt på. Badebuksen var en erte-presang rett i forkant av at han fikk en ferie til varmere strøk av meg.

Men mannen min har et meget bevisst forhold til klær (langt mer enn meg), så hvis han ikke hadde likt den badebukse så hadde han byttet den ut for lenge siden. Så får min manns sak så er spørsmålet irrelevant.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Eh ... dette hadde jeg ikke tenkt på. Badebuksen var en erte-presang rett i forkant av at han fikk en ferie til varmere strøk av meg.

Men mannen min har et meget bevisst forhold til klær (langt mer enn meg), så hvis han ikke hadde likt den badebukse så hadde han byttet den ut for lenge siden. Så får min manns sak så er spørsmålet irrelevant.

Ja, det er sikkert greit mellom deg og mannen.

Det jeg mener er: Er ikke dine mannlige kollegaer temmelig mannsdiskriminerende når de hinter om at mannen din ikke kan / ikke får lov til å bytte ut badebuksen?

Det er kanskje nå man kan riste på hodet, si: "Tsk, tsk, det er det jeg alltid har vært klar over: menn er menn verst"

[Skilpadda]

Jeg synes det er helt utrolig rart, det der, og spesielt når menn sier ting som "lar du virkelig mannen din gjøre X?!" (der X f.eks. er å gå på fest midt i uken, dra på hyttetur med venner av begge kjønn, bruke tid på dataspill, kjøpe en stor ny TV, eller ha på seg hva det nå er slags plagg det er snakk om). Om jeg lar ham? Hvorfor, og hvordan, skulle jeg ikke la ham? Jeg kom en gang frem til, sammen med en venninne, at grunnen til at disse mennene blir så fornærmet på oss når vi stiller oss uforstående til konseptet, er at vi på den måten undergraver deres egen historie om at de er nødt til å finne seg i den typen behandling og at det er mot deres egen vilje at det har blitt slik.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, det er sikkert greit mellom deg og mannen.

Det jeg mener er: Er ikke dine mannlige kollegaer temmelig mannsdiskriminerende når de hinter om at mannen din ikke kan / ikke får lov til å bytte ut badebuksen?

Det er kanskje nå man kan riste på hodet, si: "Tsk, tsk, det er det jeg alltid har vært klar over: menn er menn verst"

Det er tonen på jobben min. De liker å late som om mannen min (og kjæresten til den andre kvinnelige kollegaen min) er en skrekkelig tøffel. De vet nok at det egentlig ikke er sånn, men det er jo morsomt å mobbe meg litt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er tonen på jobben min. De liker å late som om mannen min (og kjæresten til den andre kvinnelige kollegaen min) er en skrekkelig tøffel. De vet nok at det egentlig ikke er sånn, men det er jo morsomt å mobbe meg litt.

Jo, jeg ser den. Må tenke litt på den, på hva det er som gjør at jeg reagerer. Kanskje det er fordi jeg har hørt den i ramme alvor?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det er helt utrolig rart, det der, og spesielt når menn sier ting som "lar du virkelig mannen din gjøre X?!" (der X f.eks. er å gå på fest midt i uken, dra på hyttetur med venner av begge kjønn, bruke tid på dataspill, kjøpe en stor ny TV, eller ha på seg hva det nå er slags plagg det er snakk om). Om jeg lar ham? Hvorfor, og hvordan, skulle jeg ikke la ham? Jeg kom en gang frem til, sammen med en venninne, at grunnen til at disse mennene blir så fornærmet på oss når vi stiller oss uforstående til konseptet, er at vi på den måten undergraver deres egen historie om at de er nødt til å finne seg i den typen behandling og at det er mot deres egen vilje at det har blitt slik.

Nå er vi helt på viddene i forhold til spørsmålet i HI, men det er en spennende diskusjon.

På sett og vis "lar" man dem jo gjøre ting. Svært lite skjer hjemme hos oss uten av vi har konsultert hverandre først. Ikke fordi jeg vil begrense hva han kan gjøre, men for å sikre oss at vi ikke har andre ting som kjæsjer. Det samme gjelder store innkjøp. Det kjøpes ikke noen ny tv til 10 000 kroner uten at begge er enige om at det er penger vel anvendt. Er ikke konseptet med å forhøre seg med partner om sånne ting ganske vanlig?

Jeg tror ikke at mannen min sutrer på jobb over at jeg begrenser ham, men jeg jobber sammen med et par menn som er ganske tydelige på at kona bestemmer det meste av det de foretar seg. "Jeg må høre med sjefen" er en vanlig kommentar når det gjelder ting som skal skje utenfor arbeidstid/over visse økonomiske rammer. Men jeg er vet ikke helt hva som er grunnen til at de uttrykker seg sånn.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

På sett og vis "lar" man dem jo gjøre ting. Svært lite skjer hjemme hos oss uten av vi har konsultert hverandre først. Ikke fordi jeg vil begrense hva han kan gjøre, men for å sikre oss at vi ikke har andre ting som kjæsjer. Det samme gjelder store innkjøp. Det kjøpes ikke noen ny tv til 10 000 kroner uten at begge er enige om at det er penger vel anvendt. Er ikke konseptet med å forhøre seg med partner om sånne ting ganske vanlig?

Forhøre seg om større innkjøp, joda. Men det er veldig fremmed for meg å skulle nekte dersom det er noe han har lyst til å bruke penger på og økonomien ikke kneler under det. Tilsvarende ville jeg bli veldig snurt dersom jeg f.eks. planla en utenlandstur sammen med venninner og han nektet meg å gjøre det (jeg forutsetter da at det ikke kræsjer rent praktisk med noe annet, for der er jeg jo enig med deg, men jeg opplever ikke at det er den typen "tillatelse" det er snakk om).

Og når det gjelder f.eks. hvilke klær han (eller jeg) går i, så ville det jo ikke falle meg inn at vi skulle være underlagt noe slags regime der vi måtte ha tillatelse fra hverandre.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Forhøre seg om større innkjøp, joda. Men det er veldig fremmed for meg å skulle nekte dersom det er noe han har lyst til å bruke penger på og økonomien ikke kneler under det. Tilsvarende ville jeg bli veldig snurt dersom jeg f.eks. planla en utenlandstur sammen med venninner og han nektet meg å gjøre det (jeg forutsetter da at det ikke kræsjer rent praktisk med noe annet, for der er jeg jo enig med deg, men jeg opplever ikke at det er den typen "tillatelse" det er snakk om).

Og når det gjelder f.eks. hvilke klær han (eller jeg) går i, så ville det jo ikke falle meg inn at vi skulle være underlagt noe slags regime der vi måtte ha tillatelse fra hverandre.

Jepp. Man informerer, man spør ikke om lov.

[Milfrid]

Veldig enig med Skilpadda, kjenner jeg. Men så kjenner jeg en del kvinnfolk som bestemmer over mennene sine, og forklaringen er som offeret at stakkarsene ikke helt vet sitt eget beste. Og her borte vi er nånernde en del kvinner som er underlagt mannen økonomisk og må ha "godkjenning" for å kjøpe ting, det er jo han som tjener pengene. Noen har til og med "lommepenger". Da hadde det blitt rimelig rask retur til Norge og egen jobb, gitt!

Badebuksa det er bilde av i tråden synes jeg er fin. Og mannen har en liknende - kjøpt selv. Jeg synes egentlig det er litt snodig at det skal være ekkelt med mannfolk i stramme badebukser. Hvorfor det, egentlig.

Altså, jeg synes trudde på mannfolk er lite kledelig, men det har ikke noe med synligheten av utstedt å gjøre - det kommer jonenda bedre fram i en tight boxer.

[Milfrid]

Takket være stavekontrollen på iphonen var jo det innlegget lett å forstå da. /

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jepp. Man informerer, man spør ikke om lov.

Man kan avklare ting også, som en mellomting. Jeg hadde ikke vært støttende gladmuffins om mannen hadde informert meg om at han tar ut ei ferieuke og drar til London neste uke, for å si det pent.

[Skilpadda]

Synligheten av utstedt, ja. Neida, jeg skjønte hva du mente, Mindy (tror jeg, da).

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Badebuksa det er bilde av i tråden synes jeg er fin. Og mannen har en liknende - kjøpt selv. Jeg synes egentlig det er litt snodig at det skal være ekkelt med mannfolk i stramme badebukser. Hvorfor det, egentlig.

Det er det jeg har problemer med å forstå også. Ja, altså man ser jo at det er noe "utstyr" der, men man ser jommen meg godt "utstyret" til damer i badedrakt eller bikini også, og jeg kan ikke huske å ha sett noen som skriker opp om det.

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Takket være stavekontrollen på iphonen var jo det innlegget lett å forstå da. /

Men det øker jo festlighetsgraden, da.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Man kan avklare ting også, som en mellomting. Jeg hadde ikke vært støttende gladmuffins om mannen hadde informert meg om at han tar ut ei ferieuke og drar til London neste uke, for å si det pent.

Avklare er et greit ord. Det jeg reagerer på, er jo folk som sier "Hva, lar du mannen din få lov til ...?!" - da mener de sjelden å lure høflig på om han har avklart at jeg ikke har sammenfallende avtaler i kalenderen, liksom.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Man kan avklare ting også, som en mellomting. Jeg hadde ikke vært støttende gladmuffins om mannen hadde informert meg om at han tar ut ei ferieuke og drar til London neste uke, for å si det pent.

Ikke jeg heller, fordi en slik avgjørelse påvirker meg i ganske stor grad. Men jeg hadde heller ikke blånektet ham å dra på ferietur, heller, like lite som jeg ønsker at han skal nekte meg noe lignende. Det hadde uansett slått ut i min disfavør, siden det er jeg som har flest ferieturalenereisedøgn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Man kan avklare ting også, som en mellomting. Jeg hadde ikke vært støttende gladmuffins om mannen hadde informert meg om at han tar ut ei ferieuke og drar til London neste uke, for å si det pent.

Enig. Jeg tenker at i et forhold skal man være likestilt, og da er det like feil å "informere" (da har man det avgjørende ord) som å "be om lov" (da er det den andre parten som har det avgjørende ord).

Selvfølgelig vil det være tilfeller hvor det vil være aktuelt både å "informere" og "be om lov", men ikke som en generell regel.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Forhøre seg om større innkjøp, joda. Men det er veldig fremmed for meg å skulle nekte dersom det er noe han har lyst til å bruke penger på og økonomien ikke kneler under det. Tilsvarende ville jeg bli veldig snurt dersom jeg f.eks. planla en utenlandstur sammen med venninner og han nektet meg å gjøre det (jeg forutsetter da at det ikke kræsjer rent praktisk med noe annet, for der er jeg jo enig med deg, men jeg opplever ikke at det er den typen "tillatelse" det er snakk om).

Og når det gjelder f.eks. hvilke klær han (eller jeg) går i, så ville det jo ikke falle meg inn at vi skulle være underlagt noe slags regime der vi måtte ha tillatelse fra hverandre.

Vi her helt på bølgelengde der. Man ber ikke om tillatelse, men man sjekker at det ikke er noe annet i veien. Det gjelder både tid og økonomi.

Klær styrer han selvfølgelig helt selv. Noe annet skulle tatt seg ut. Jeg har kjøpt klær til ham som han ikke bruker, men badeshortsen fallt ikke inn i denne kategorien.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Badebuksa det er bilde av i tråden synes jeg er fin. Og mannen har en liknende - kjøpt selv. Jeg synes egentlig det er litt snodig at det skal være ekkelt med mannfolk i stramme badebukser. Hvorfor det, egentlig.

I følge gutta på jobben, så skyldes det at den overlater svært lite til fantasien.

Min bikini overlater også svært lite til fantasien, for å si det sånn. Men så finnes det jo plenty av folk som mener at jeg ikke bør ikle meg bikini også.

[Skilpadda]

Folks fantasier får de svare for selv. En tekkelig badedrakt overlater ikke stort til fantasien om kroppen inni, den heller, selv om den dekker alt unntatt armer og ben.