Dere som er under 1.60, går dere i lave sko?

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Huff det er synd hvordan jenter herjer med sitt eget selvbilde. Hun som er liten og nett i alles øyne er kort og ubetydelig i egne øyne. Hun som er lang og flott ser på seg selv som alt for høy og krummer ryggen for å nærme seg snittet. Mens de som er gjennomsnitlige sammenligner seg garantert med hun lille og nette eller hun lange og flotte og konkluderer med at hun er kraftig og uformelig med svær rompe.

Pøh, jeg er liten og nett, så det så.

Jeg er glad i høye hæler og lekre sko, men de skal være til å gå i. Får jeg vondt i foten er det over og ut. Akkurat det skjer sjeldent, nu til dachs, for jeg er mer bevisst på hva jeg skal kjenne etter når jeg prøver sko. Jeg er marerittet for de som jobber i skobutikk for jeg kan finne på å spankulere rundt i 20 minutter før jeg bestemmer meg.

[Finni]

Jeg er 158, så jeg er lav, men ikke nett :hehe:

Jeg går for det meste i lave sko, høye heler (mer enn 3 cm) brukes til fest og en skjelden gang i hverdagen.

Jeg er 158 og har oppigjennom årene hatt dårlig selvtillit knyttet til høyden - mest av alt fordi det ble behørig latterliggjort en perode på gymnaset (ikke vondt ment fra noen, men tankeløst og ikke spesielt lett å ignorere). Jeg husker også at det var en "snakkis" hver gang folk fikk vite at jeg skulle begynne på skolen - jeg som var SÅÅÅ liten (hurra for veloverveide voksne). Jeg kan fra tid til annen føle på det nå også, når det blir påpekt som en morsomhet (jeg slutter aldri å forundre meg over hva som er så morsomt med lave folk).
Jeg går likevel så og si aldri med høye hæler. Har aldri klart å venne meg til det, og jeg føler meg ikke høyere uansett.

Jeg føler meg faktisk ikke liten, merkelig nok, på tross av hyppige innslag av mann på 192 cm i heimen. Inni meg er jeg minst 10 cm høyere enn virkeligheten, tror jeg.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg er 158 og har oppigjennom årene hatt dårlig selvtillit knyttet til høyden - mest av alt fordi det ble behørig latterliggjort en perode på gymnaset (ikke vondt ment fra noen, men tankeløst og ikke spesielt lett å ignorere). Jeg husker også at det var en "snakkis" hver gang folk fikk vite at jeg skulle begynne på skolen - jeg som var SÅÅÅ liten (hurra for veloverveide voksne).

Den fikk jeg også mange ganger, opp gjennom hele oppveksten: Jeg tror ikke noe på at du går i femte klasse osv. Prisen går kanskje til mannen i 50-årsalderen som syntes det var rart at ei så lita jente kunne være så flink. Jeg var 15 år og ikke akkurat mottakelig for den slags morsomheter.

Og for å svar på spørsmålet - hva er det som ikke er pent med lave sko på hvilken kvinne det måtte være? Jeg syns også det er pent med høye hæler, men da på grunn av elegansen jeg syns det gir, ikke fordi man blir høyere.

[VisiliA]

Jeg er 150 og og litt kort iforhold til vekta....Bruker sko/støvletter med 3-6 cm hæler.For flate sko gir meg vondt i korsryggen, og for høye gir smerter i fotbladet. Jobber i butikk og bruker gode sko, viktig at lesten stemmer med foten....Og fotballeggene tar seg betraktelig bedre ut med litt hæler på skoene...Ellers føler jeg meg heller ikke spesielt lita, men ser jo på bilder at jeg er et knøtt iforhold til de andre...Men jeg gjør ganske mye utav meg da, selv om jeg er lita

[Retz]

Jeg er vel også over grensa for å svare i tråden med mine 160 cm, men jeg går altså aldri med hæler. Sneakers, joggesko, boots, - ok, penskoene har faktisk litt hæl - sandaler. I oppveksten var jeg alltid minst i klassen, tynn og lav, men jeg kan ikke huske å ha fått kommentarer på det som jeg oppfatta negativt. Liten og nett var beskrivelser som av og til ble brukt, men det var en positiv karakteristikk i mine ører.

Jeg har ikke knyttet noe av selvbildet mitt til utseende, tror jeg. Det finnes likevel situasjoner hvor jeg skulle ønske jeg var litt høyere, og det er når jeg er med høye og superspreke mannfolk på tur. Oppover går det greit, men når de tar sjumilsstøvlene på seg på lange, flate partier er det nesten så jeg må jogge for å holde følge. Og apropos jogging; jo lengre bein desto raskere til mila. Jeg får satse på utholdenhet i stedet.

[Kanina]

Jeg var også veldig liten som barn, så liten at jeg stadig ble kontrollmålt på skolen. Der tok de det så seriøst at de likegodt kontrollmålte hele klassen så jeg ikke skulle føle meg utafor. Likevel, jeg skjønte jo selv at jeg var lavere enn de andre, særlig siden min bestevenninne var den høyeste i klassen. Men jeg var stolt over å være litt "zpeziell", faktisk. Så alle kommentarer på høyden min må bare ha prellet av. Kanskje hjalp det at jeg hadde lave foreldre som rollemodeller, de var jo suksessrike på sine felt.

(Også har jeg hatt kjærste som var et par cm lavere enn meg. )

[C3PO]

Jeg har alltid trodd jeg var 1,60-1,62, men ved måling for et par måneder siden (tatt et par ganger) ble det 1,58, så jeg svarer. Jeg går alltid med lave sko. Og når jeg ikke er oppvokst i Norge, skjønner ikke hvordan noen tør gå med høye hæler ute om vinteren. Jeg hadde ikke klart det.

Ut fra denne tråden, er jeg glad for at jeg ikke var barn i Norge. Jeg har alltid vært klar over at jeg er kortere enn de fleste, men det har vært helt uproblematisk.

[Harriet Vane]

Jeg er 1.60 og får sjelden eller aldri kommentarer over hvor utrolig liten og lav jeg er.

Men så har jeg en mental høyde på ca 1.80, jeg bruker nesten alltid hæler (med bekkenløsningspause de siste par årene), jeg kler meg "forlengende" og jeg har proposjoner som gjør at jeg kanskje ser litt lenger ut enn jeg er. Men å anskaffe lange ben og kort rygg er kanskje ikke så lett for alle? Jeg har aldri vært det minste lei meg for å være liten, og jeg hadde sikkert ikke vært lei meg for å være høy heller. Jeg er liksom ikke typen som er lei meg for sånne ting.

It's all in the attitude, tror jeg.

[Joika]

Jeg er 172 og 33 år, og blir fortsatt bedt om bevis på polet og utesteder etc. Jeg tror ikke dette har så mye med høyde å gjøre.

Jeg tror ikke en hel til eller fra spiller noen rolle, men du ser kanskje litt mer "damete" ut med heler? Du kan sikkert finne sko som gir samme inntrykk uten at de har heler. Hva med flate støvletter feks?

Svarte ikke på det du spurte om da, men svarer likevel.

[Harriet Vane]

Jeg ble forresten spurt om leg på polet for en tid tilbake, og jeg antar det er fordi jeg tar så utrolig godt vare på huden min og har en slik spretten rompe.

Evt. kan det hende at noen ekspeditører spør om leg litt på automatikken og at man ikke skal legge all verdens i det om man ikke kan tolke det positivt.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

It's all in the attitude, tror jeg.

Tja - mer i personligheten, vil jeg si. (Så kan man sikkert innvende at folk kan velge å være slik og slik og velge hva som går inn på dem.) Det har jo også mye å si hvilke opplevelser man har i bagasjen knyttet til det beskjedne antallet centimeter. Jeg er sikkert unødvendig nærtagende, men vil si at jeg i perioder ble mobbet for at jeg var så lav. Det er sikkert derfor jeg fortsatt er litt sår på dette, mange år seinere, og legger ekstra godt merke til små slengbemerkninger som sikkert ikke er vondt ment.

Videre tror jeg det spiller inn for min del at jeg alltid var lav. Jeg har aldri opplevd å være sånn midt-på-treet, i motsetning til andre som kanskje sluttet å vokse tidlig. Relativt sett var jeg enda lavere som barn enn som voksen. Dermed har dette alltid blitt lagt merke til og kommentert, og har sneket seg inn som en for stor del av mitt selvbilde. Jeg var alltid "hun lille".

[Pelle]

Jeg er 153 og går mye i lave sko, feks joggesko. Har alltid vært "hun lille" og fått min andel av festlige kommentarer opp gjennom. En gang jeg var ute og drakk øl var det en fyr som lurte på hvordan det var å være så lite, om det gikk greit osv. Jeg svarte spydig da at "Vi i Norges Handicappforbund synes det er flott at du viser slik omtanke" og han trodde seriøst at jeg mente det. En sykepleierbekjent brukte en gang en hel kveld på å arguementere for at jeg var dverg.

Jeg synes dt er greit å være lav, men er veldig lei av å ikke rekke opp til ting i hyller og på butikker så jeg må be om hjelp. Bruker str 42, så spesielt nett og spinkel kan jeg vel ikke akkurat skryte på meg.

[Harriet Vane]

Jeg har også hatt min andel av å bli løftet (hva er det med det, egentlig? Hvorfor tror noen det er så jævlig gøy å bli løftet?) klappet på hodet og kalt vesla, men jeg gir nå blanke og tenker at det er fint å slippe å skalle i alt mulig.

Jeg var høyest i klassen til jeg var 12, så kanskje det også gjorde sitt til at jeg ikke føler meg det minste dvergete.

[Mex]

Jeg er 158, selv om passet mitt sier 156
Jeg har alltid vært liten og har ikke latt det hindre meg av den grunn.
"Liten i kroppen, men stor i kjeften"

Jeg går sjelden med høyhælte sko, av den enkle grunn at jeg også små bein.. Jah, i str 35 finner man ikke helt det utvalget man gjerne skulle ønske som en voksen dame...

[Pelle]

Mex; er du noen gang i Oslo kan jeg tipse om at Amulet sko i Vika har masse sko i str 35.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

JJah, i str 35 finner man ikke helt det utvalget man gjerne skulle ønske som en voksen dame...

Lille Vinkel (på nett og i butikk) har en god del i 35.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Mex; er du noen gang i Oslo kan jeg tipse om at Amulet sko i Vika har masse sko i str 35.

Sjelden jeg er i Oslo, men jeg skal huske det til neste gang. takk for tips

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Lille Vinkel (på nett og i butikk) har en god del i 35.

Lille vinkel har jeg vært innom et par ganger. Men det som er fint er jo svindyrt!

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg er 172 og 33 år, og blir fortsatt bedt om bevis på polet og utesteder etc. Jeg tror ikke dette har så mye med høyde å gjøre.

Jeg også. (Bare at jeg er 171)

Jeg får også til stadighet høre at jeg ser mye yngre ut enn mine 34 uten at det plager meg. Jeg har rynkefritt ansikt og bruker minimalt med sminke og tror det er derfor jeg ser relativt ung ut.