Sv: Er det bare meg eller ... Hund og barn
Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.
Jeg oppfattet det ihvertfall ikke feil. 
Jeg er helt med på at jeg vil ha veldig god nytte av å lære med mer om hundeatferd og språk, siden jeg alltid har hatt katter er det litt "gresk" for meg, selv om mannen min har forklart litt. Og jeg har etterhvert lært meg mer om hvordan jeg selv skal oppføre meg. Jeg har også vært trygg på hunder jeg har blitt kjent med, naboen hadde en golden som jeg til dels var trygg på og en venninne hadde faktisk en veldig stor mastiff som jeg var livredd i begynnelsen, men som jeg lærte å kjenne og være rolig med. Men når hun fikk en ny unghund turde jeg ikke ha den i samme rom som meg. Dog hjelper det ikke så mye i møte med fremmede hunder at jeg er trygg på enkelte hunder jeg kjenner, fordi det er spesielt eierne og nye hunder jeg blir redd fordi jeg ikke kan vite om de er til å stole på. Det hemmer meg såpass i hverdagen (går omveier, hele tiden på utkikk, ikke alene i skogen til fots eller ski, panikk når jeg ser stor hund på lang avstand og leter febrilsk etter utveier, kan ikke flytte til område med visse typer hund i gata).
Huff, synes dette høres ille ut. Nå bare lar jeg tankene fly litt, så dette er sikkert ikke så gjennomtenkt. Men har du vurdert å møte opp på en lydighets konkurranse, som tilskuer altså. Ta en titt innom en utstilling. Alle hunder på slike stevner skal holdes i band, hele tiden, Med unntak av hundene i lydighetsringen, men de skal holdes under kontroll hele tiden. Tror at mye positiv erfaring vil være bra. Skulle ønske jeg kunne ha hjupet på noen måte. For jeg ser absolutt hvor vanskelig livet ditt må være.
Sist redigert av Mazaro : 23-02-11 kl 15:29.
|