Er det bare meg eller ... Hund og barn

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Mazaro, her.

Å så bra at innlegget var til hjelp Lykken. Jeg fjernet det igjen, for tenkte at det ville kanskje bli oppfattet feil. Godt at du så hva jeg mente å si. Jeg vet hvordan det er å ha panikkangst for noe. Er selv hysterisk når det gjelder edderkopper. Holdt faktisk på å falle ned når jeg klartret i fjelle en gang, fordi det var en edderkopp der. Men har siden lest mye om edderkopper og besøkt en som har de krypa som kjæledyr. Og nå takler jeg dem mye bedre.
Jeg vil anbefale deg å stikke innom biblioteket og låen bøker om hundens språk. Slik at du lettere kan lese hunder du møter.
Videre kan jeg fortelle at i mitt nærområde bor en dame som var veldig redd for hund, henes datter arvet redselen fra moren. og de nærmest gråt da vi passerte dem. Jeg inviterte dem opp til meg, slik at vi kunne snakke litt hund. Først ville de ikke. Men senere ringte moren meg og sa hun ville komme like vel. Jeg hadde selvsagt hundene i et annet rom. mens jeg snakket litt om hund. Så tok jeg den ene hunden inn i rommet i band. De syntes det var ubehagelig så vi endret taktikk og jeg tok hunden i badekarret og lot dem være med å bade hunden. Det gikk faktisk bedre. Så var de med å fønte hunden. Da ligger hunden som død på stellebordet, og halvsover og de var med å børstet og fønte til hunden var tørr. Det tar en del timer kan jeg love. Og når vi tok hunden ned fra bordet var de langt mindre redd. Nå kan vi passere hverandre normalt når vi møtes ute. Og vi kan faktisk stoppe litt og slå av en prat. Jeg kan ikke se på dem lenger at de er redd, Med mindre hundene mine blir litt for ivirge. Da stinver de litt til.
Poenget med å fortelle dette, er at jeg har tro på at om du leser en del om hund og hundeatferd, hundens språk. Og besøker noen som har en rolig snill hund. Fortell om problemet ditt. Og sørg for at de forstår, og ikke tvinger hunden på deg, og du går ikke lenger enn du føler at du kan takle det. Burk tiden til hjelp. Så er den angsten noe man kan få langt mer under kontroll. For selv om der skal eller ikke skal ha hund, så vil en møte på hunder i hverdagen, og det vil være så mye hyggeligere å gå når man slipper å føle på angsten hele tiden.

Jeg oppfattet det ihvertfall ikke feil.
Jeg er helt med på at jeg vil ha veldig god nytte av å lære med mer om hundeatferd og språk, siden jeg alltid har hatt katter er det litt "gresk" for meg, selv om mannen min har forklart litt. Og jeg har etterhvert lært meg mer om hvordan jeg selv skal oppføre meg. Jeg har også vært trygg på hunder jeg har blitt kjent med, naboen hadde en golden som jeg til dels var trygg på og en venninne hadde faktisk en veldig stor mastiff som jeg var livredd i begynnelsen, men som jeg lærte å kjenne og være rolig med. Men når hun fikk en ny unghund turde jeg ikke ha den i samme rom som meg. Dog hjelper det ikke så mye i møte med fremmede hunder at jeg er trygg på enkelte hunder jeg kjenner, fordi det er spesielt eierne og nye hunder jeg blir redd fordi jeg ikke kan vite om de er til å stole på. Det hemmer meg såpass i hverdagen (går omveier, hele tiden på utkikk, ikke alene i skogen til fots eller ski, panikk når jeg ser stor hund på lang avstand og leter febrilsk etter utveier, kan ikke flytte til område med visse typer hund i gata).