Hvor mye presser du barna dine, og hva forventer du av dem?

[Dronningen]

Jeg er litt spent på hvordan jeg kommer til å håndtere en ny situasjon vi kanskje vil stå ovenfor etter hvert. Vi fikk med piano da vi kjøpte hus i fjor, og eldstemor har vist interesse for både orgel og piano siden jeg spiller dette. Vi har ikke ønsket å pådytte undervisning på henne, men hvis hun ønsker selv kan hun få begynne på musikkskolen. Nå i vinter snakket vi om det igjen, og hun ønsket at vi meldte henne på. Så får vi se om hun får plass etter hvert. Det fine er jo at jeg faktisk kan hjelpe henne. Utfordringen blir jo om det etter hvert ikke blir så morsomt. I hvilken grad vi må presse litt en periode, for å se om det er små kneiker hun må komme over. Men noe langvarig styr er ikke aktuelt. Men vi skal gi det en sjanse tenker jeg. At hun kanskje lærer såpass at hun klarer å bruke det og videreutvikle seg på egenhånd etter hvert om hun vil.

[Lisa]

Dette med å presse barna til ikke å gjøre fritidsaktiviteter de ikke liker har jeg opplevd som litt problematisk. Her skjedde det en stor forandring da hun begynte i 2 klasse. Det var overhode ikke gøy lenger å gjøre noe som helst og det ble et drama uten sidestykke. Hovedgrunnen er at det sosiale livet frister mer, hun skal helst leke med skolevenner hver dag etter skolen og synes det er mer gøy en dans, svømming osv.
Men siden jeg ser at hun trives godt og liker aktivitetene så fort vi kommer oss dit så melder jeg henne på uten hennes godkjennelse for å si det slik. (Med unntak av skileik kurs, det slapp hun i år da det ble drama uten sidestykke da jeg foreslo det).

Jeg tenker at hun tross alt bare er 7 år og hvis livet skulle bli slik hun selv ønsket hele tiden så vil det overhode ikke være sunt for hvordan hun skal forholde seg til virkligheten fremover (som tross alt overhode ikke alltid blir slik man selv ønsker). Fysisk aktivtet er viktig (særlig svømmekunnskaper) og ikke minst vennskap utover skolevenner som hun også får gjennom fritidsaktiviteter. Igjen, jeg ser at hun trives og elsker mestringsfølelsen hun får gjennom alle 3 aktiviteter hun holder på med og så lenge det er slik har jeg ingen problemer med å styre dette på en 7 årings vegne.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg tenker at hun tross alt bare er 7 år og hvis livet skulle bli slik hun selv ønsket hele tiden så vil det overhode ikke være sunt for hvordan hun skal forholde seg til virkligheten fremover (som tross alt overhode ikke alltid blir slik man selv ønsker). Fysisk aktivtet er viktig (særlig svømmekunnskaper) og ikke minst vennskap utover skolevenner som hun også får gjennom fritidsaktiviteter. Igjen, jeg ser at hun trives og elsker mestringsfølelsen hun får gjennom alle 3 aktiviteter hun holder på med og så lenge det er slik har jeg ingen problemer med å styre dette på en 7 årings vegne.

Dette er jeg veldig enig i. Jeg vil at ungene mine skal lære at trening og fysisk aktivitet er noe man prioriterer og setter av tid til. Dette lærer de gjennom å gjøre dette selv og å se at vi foreldre rydder tid til trening.

Snuppa (6 år) har egne oppfatninger om hva hun vil bruke tiden sin på. Hun har vekslet mellom forskjellige typer dans og turn. Dette er greit for meg. Knerten (3 år) ble sendt på svømmekurs fordi han var en pingle i vannet. I begynnelsen var det bare delvis lystbetont, men nå er svømmekurs ukas høydepunkt. Poenget mitt er at de lærer å trene.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg er litt spent på hvordan jeg kommer til å håndtere en ny situasjon vi kanskje vil stå ovenfor etter hvert. Vi fikk med piano da vi kjøpte hus i fjor, og eldstemor har vist interesse for både orgel og piano siden jeg spiller dette. Vi har ikke ønsket å pådytte undervisning på henne, men hvis hun ønsker selv kan hun få begynne på musikkskolen. Nå i vinter snakket vi om det igjen, og hun ønsket at vi meldte henne på. Så får vi se om hun får plass etter hvert. Det fine er jo at jeg faktisk kan hjelpe henne. Utfordringen blir jo om det etter hvert ikke blir så morsomt. I hvilken grad vi må presse litt en periode, for å se om det er små kneiker hun må komme over. Men noe langvarig styr er ikke aktuelt. Men vi skal gi det en sjanse tenker jeg. At hun kanskje lærer såpass at hun klarer å bruke det og videreutvikle seg på egenhånd etter hvert om hun vil.

Jeg håper eldstemann etterhvert får egendrive på selve øvinga også. Han har ikke noe imot det, men det er ikke slik at han løper ned for å øve regelmessig. Og det blir mye morsommere når han får det til. Vi har derfor innført øving på samme måte som leseleksa litt hver dag. Foreløbig har det ikke vært mye press som har vært nødvendig, men jeg kan presse litt i en periode om det trengs. Jeg vet jo lysten til å øve går opp og ned og at det er en fordel å ikke legge det helt bort når man har små nedturer.