Et likestilt brøl

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg har full forståelse for at noen ikke vil at nedkomstpermisjoner skal brukes som likestillingshjelpemiddel, fordi det er for barnas skyld at men er hjemme. Men jeg tror allikevel at realitetene fortsatt er annerledes. Jeg tror at noen ledere fortsatt forventer at kvinner er borte mer enn menn når de får barn, og at dette i mange tilfeller gjør at unge kvinner har et handicap på arbeidsmarkedet. Så derfor tenker jeg som Irma; at permisjoner rundt barnefødsler er en arena der man kan og bør jobbe aktivt for å oppnå likeverd.
Og jeg tror også at man kan finne løsninger hvis man blir tvunget til å tenke annerledes. I hvor stor grad familiens valg skal styres, er jeg litt mer usikker på hva jeg synes om. Men jeg tror nok at jeg mener at dersom mer permisjon skal forbeholdes far, så må den totale permisjonstiden økes ytterligere.

Og hvordan skal man gi menn og kvinner like mye fravær i forbindelse med svangerskap? Det er de lange sykemeldingene i svangerskapene som vel så mye forårsaker forskjellene. Skal kvinner som var sykemeldte i svangerskapet egentlig like greit avstå fra permisjon eller skal mannen også sykemeldes?

Poenget mitt er at man ikke kommer utenom å endre holdningene til arbeidsgivere. Menn og kvinner blir ikke like i dette. Det er ikke bare tiden etter at barnet kommer - det er tiden da vi er gravide og skal ha tilrettelegging som er veldig styrete også. Det vil være forskjell hele veien her.