Sende en 9-åring alene over Atlanteren

[m^2]

Tja, jeg tenker litt sånn "hvorfor", jeg...

Litt sånn uten sammenligning forøvrig, men - broren min fløy forøvrig aleine fra Houston via New York til Norge da han var 11, på SAS standby-billetter. Mamma og pappa bodde der og for å gjøre det billig sendte de han i forveien til meg i andre enden, og skulle ta sine fly etter på stand by de også. Det var i utgangspunktet en enkel tur og vi er alle i familien veldig reisevante. Så ble flyet videre kansellert, det var tåke, et fly han var på deretter måtte snu/ned og endte ikke tilbake i New York men i Nova Scotia elns, og enden på visa ble at mamma heiv seg på et fly, møtte han og fløy videre hjem med han Da var han blitt maskoten på det lokale SAS (eller hva det var)-kontoret. Han fortalte historier om hvordan han hadde sovet langsmed en vegg på flyplassen, og blitt venner med en tigger (!!). Stakkars mamma.
Dette var jo også før mobiltelefonens dager.

Broren min, ulykkesforfulgt som han er, var forøvrig i New York da 911 skjedde. Da ble jo alle fly satt på bakken og det var kaos. I mine tanker ville jeg vært redd for noe sånt, forsinkelser, detourer, askefasthet, grunner til at et fly som skal fra A til B ikke ender opp på hverken A eller B. Internt i Norge er det liksom greit nok, det er ikke så langt avgårde og man kjenner alltids noen som kan hjelpe til. Men selv de mest reisevante kan vippes av pinnen når ting ikke går etter planen, selv voksne, og det er liksom så mange variable ift en reise til USA.