Kontantstøtte - hvordan brukes den og hva synes dere om den?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Odelia;2815747
[QUOTE

Da tenker jeg at en god del av disse kan ha mulighet for å bygge på stillingen sin eller bytte stilling dersom det skulle skje at de må forsørge seg selv. Om man skal tenke worst case scenario tror jeg de fleste er villige til å gjøre drastiske valg om det er det som kreves for at de skal klare seg. Selv om jeg har forståelse for at det er en stor fordel å kunne velge arbeid og stillingsprosent etter hva som motiverer.

det kan de nok ha, men jeg kjenner fler som hadde store prøblemer med å kommer tilbake til full stilling i arbeidslivet etter år som deltidsarbeidende - og at de må ta til takke med en lønn som overhode ikke er egnet til forsørgelse av en familie.

Sitat:

Slik jeg ser det tenker jeg at de som ønsker denne ordningen ser at valget de tar får konsekvenser i form av at noe må ofres. Det blir, i mine øyne, det samme som å si at de som har valgt å jobbe fulltid ofrer tid sammen med barna sine. (Jeg sier ikke at dette er feil, men at vi ser ulikt på hvilke arenae vi ønsker å prioritere mer tid på - for noen passer det utmerket å jobbe fulltid mens barna koser seg i barnehagen.)

Jeg tenker at dette kanskje er avhengig av hvor man er livet. Det er kanskje greit når man har små barn, men ikke fullt så greit når man i ettertid ser at man har blitt forbikjørt på mange områder. Dessuten ser ofte prioriteringer veldig annerledes ut i etterpåklokskapens lys. Valg som en familie gjør som helthet, kan ofte slå ujevnt og urettferdig ut ved et samlivsbrudd, for eksempel.

Sitat:

Når det gjelder attraksjon på arbeidsmarkedet tenker jeg at dette ikke nødvendigvis slår negativt ut for dem som velger å sjonglere hjemmesituasjonen med deltidsjobb. Man kan ha stor arbeidskapasitet, og ikke minst være dreven i multitasking, ved å ha en slik jobb/hjemmesituasjon, og ikke minst kan det også være positivt når man da er ferdig med denne perioden og har ny giv etter å endelig få bruke seg selv 100% i jobb igjen
Kort sagt: Jeg tror det i mange tilfeller blir hva man gjør det til.

Kanskje du har rett i det. Samtidig kan det godt hende at man konkurrerer med folk som har klart å multitaske både full jobb og familieliv. Her hvor jeg bor, tror jeg faktisk ikke at det ville blitt sett på som veldig positivt at man har jobbet deltid mange år. Og i manndominerte bransjer tor jeg definitivt ikke at det er det.

Sitat:

Tja, både og. Som regel - i alle fall har det vært slik de gangene jeg har vært jobbsøkende - finnes det 100% stillinger som sykepleier som ikke blir besatt på grunn av manglende interesse. Slik arbeidsmarkedet er nå er det ofte en del ledig på f eks sykehjem eller andre, mindre attraktive institusjoner. Man må jo ikke plent jobbe på sykehuset selv om dette er førstevalget. Igjen tror jeg det går litt på at man må være villig til å tenke kreativt og kanskje ta til takke med en helt grei ordning om man ønsker en annen jobbsituasjon enn den man ser ved første øyekast. På den andre siden er jeg absolutt for at andelen fulle stillinger i helsesektoren og andre sektorer hvor det etterspørres av både arbeidsgivere og -takere skal økes, men ikke på bekostning av at det skal bli vanskelig for dem som ønsker å tilbringe mer tid med familien ved å jobbe deltid.

NSF har gjort en undersøkelse som viste at mellom hver tredje og hver fjerde deltidsansatte sykepleier ønsket seg større stillingsbrøk.

Sitat:

Igjen tenker jeg at dette i hovedsak er valg kvinnen tar fordi hun ønsker det ut fra sine overbevisninger enn ut fra at det tilfeldigvis er hun som må ofre seg. Men jeg sitter helt klart ikke på fasiten.

]
Kanskje du har rett. Jeg er overhodet ikke sikker på om jeg tror på at det bare er biologi som påvirker oss, så jeg tenker at dette handler om både soialisering og instinkter. Dessuten tenker jeg også at de fleste kvinner overhodet ikke tenker at de ofrer seg når de velger å jobbe mindre for å ta seg av små barn. Men jeg tror at kvinner som blir skilt etter noen års redusert deltakelse i arbeidslivet dessverre ofte kjenner på kroppen og lommeboken at de faktisk har ofret en hel masse. Og det synes jeg er veldig dumt.