USA med barn - hvor store bør de være?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av slaraffen, her.

Om ikke dette er noe som skal gjentas før yngste flytter ut, ville jeg ventet et år eller to. Det har med hva de husker senere. En femåring mister raskt minnene etter en slik tur, og det koster jo litt. Men nå er jeg litt slik at jeg gjerne vil at de skal sitte igjen med noe av det fantastiske flere år senere, da

Gjør de det? Det er vel ganske individuelt. Datteren min har nesten fotografisk hukommelse når det gjelder ferier, det samme har jeg. Jeg har sterke minner fra Bulgariaturen vi hadde da jeg var 2,5 år gammel, min datter husker omtrent hele Italiaturen vi hadde da hun var nesten 4 år, hun kan gjenfortelle omtrent hele turen fra dagen før vi dro og til det sekundet vi landet her hjemme. Så det er nok stor forskjell på akkurat det.

Det virker som om sønnen min er lik henne, for han kan sitte og fortelle en hel haug fra Hellasturen vi var på i mai, detaljer jeg hadde glemt ut selv. Spørs om han husker det like godt om et år eller to, men det får vi se.

Vi skal reise til Disney World eller Disneyland (spørs om det må bli California siden vi alle sammen er besatt av Cars ...) i 2013 om pengene strekker til, da vil ungene være 5 og 9 år gamle, og det kommer nok til å bli en helt fantastisk og minnerik tur for oss alle sammen.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Gjør de det? Det er vel ganske individuelt. Datteren min har nesten fotografisk hukommelse når det gjelder ferier, det samme har jeg. Jeg har sterke minner fra Bulgariaturen vi hadde da jeg var 2,5 år gammel, min datter husker omtrent hele Italiaturen vi hadde da hun var nesten 4 år, hun kan gjenfortelle omtrent hele turen fra dagen før vi dro og til det sekundet vi landet her hjemme. Så det er nok stor forskjell på akkurat det.

Det virker som om sønnen min er lik henne, for han kan sitte og fortelle en hel haug fra Hellasturen vi var på i mai, detaljer jeg hadde glemt ut selv. Spørs om han husker det like godt om et år eller to, men det får vi se.

Vi skal reise til Disney World eller Disneyland (spørs om det må bli California siden vi alle sammen er besatt av Cars ...) i 2013 om pengene strekker til, da vil ungene være 5 og 9 år gamle, og det kommer nok til å bli en helt fantastisk og minnerik tur for oss alle sammen.

Poden husker også veldig mye fra turer vi var på da han var 2 år, detaljer ikke engang vi voksne husker.
Så det er nok stor forskjell ja.

[kokosbolle]

Jeg har vært i USA ved både 3, 5, 6 og 10 år og hadde det like bra alle gangene.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Autofil, her.

Jeg må innrømme at jeg ikke har stålkontroll på de ulike Disneyparkene. Hvilken bør vi gå for? Eller bør ta en Ole Brumm?

De to parkene ligger vel i enormt avstand til hverandre, flyavstand? Så vi må nok velge, ellers blir det fort dyrt og upraktisk. Planen var jo Florida, men da jeg fikk vite at Cars-land ikke er der, men i California, revurderer jeg, for Cars MÅ vi få med oss ... Men så var det Harry Potter-landet da. Føkk altså!

[Katta]

Det er litt spørsmål om å komme inn på aktiviteter i parker også. Det finnes ikke noe kjipere enn å være akkurat litt for liten til alt som er morsomt.

[Bille]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er litt spørsmål om å komme inn på aktiviteter i parker også. Det finnes ikke noe kjipere enn å være akkurat litt for liten til alt som er morsomt.

Men i f.eks. Magic Kingdom i Orlando er det masse å gjøre for de små også. Så vi synes ikke det var noe problem da storesøster var 2,5. Og hun husker den dag i dag at hun var der, så at en femåring glemmer slike turer fort går jeg ikke helt med på.

[Drømmedama]

Når det gjelder tidsforskjellen er min erfaring at det er vi voksne som sliter mest med å omstille oss, barna våre har ihvertfall taklet det bedre enn oss hver gang, og jeg har nok alltid taklet det dårligst av oss alle, men så er det også jeg som sliter med søvnen ellers også. De yngste barna våre fikser dessuten slike omstillinger bedre enn ungdomsbarna.
Vi forsøker bare å ikke legge oss altfor tidlig første kvelden, og så er utfordringen å ikke starte første dagen altfor tidlig. Samtidig synes jeg det er litt deilig når hele gjengen min er våken grytidlig de første morgenene - litt øre, men klare for eventyr!

[Pelen]

I Orlando ligger parkene nær hverandre, både Disney og andre parker og det er magne å velge mellom.

Tidsforskjellen går som regel greit for barna er vår erfaring og erfaring fra besøkende. Når man kommer til USA så våkner de tidlig, men det er bare greit om man skal til parker. Da står man klar kl. 8 når de åpner. Andre veien går også bra, man sover litt lenger, men man kommer ganske raskt i rute. Men, nå har både vi og de fleste av vennene barn som ikke er av den typen at de må legge seg 19 hver kveld for at fungere, de er rimelig fleksible og alle er f.eks. våkne til over midnatt på nyttårsaften.

[Mex]

Storebror har lenge vært av typen som må legge seg til samme tid hver kveld, men tidsforskjellen gikk overraskende lett. Turen bort gikk det seg til i løpet av et par dager, på vei hjem igjen sov han lite, men sov tilgjengjeld 16 timer første natta hjemme og så var han tilbake i normal rutine.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hva slags erfaringer har dere som har reist langt i tidsforskjell med barna? Hvordan takler de at døgnet snus på hodet?

Jeg er enig med Pelen i at det har gått knirkefritt. Sønnen min har vært med som ettåring, fireåring og femåring. Jetlag har aldri vært noe problem. I januar var vi i NY, og da våknet han klokken 4.30 første natten. Da tok pappaen ham med på bytur for å se Manhattan våkne til liv. Da begynner frokostserveringen på tusenvis av deli's, og de satt på Starbucks og drakk kakao og koste seg. Det snakker gutten min om fortsatt, og det var skikkelig stas. Da begynte dagen rimelig tidlig, men det har vært normalisert til neste dag.

Året før var vi i Florida, og da var han on track allerede første dagen. Det er såpass lang reise at man blir sliten, og da er det ikke så vanskelig å sove når man endelig kommer i seng.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

I parkene er det parkvogner man kan låne. Jeg så mange litt større barn som brukte disse også for å slippe å gå så mye. (Type 4-6 år)

Klar over det, vært der mange ganger da jeg har bodd der i flere år.

En annen ting er at de mest populære tingene har lange køer, da snakker vi køer på opptil 3 timer - i solsteiken.

HI: Barna dine er mer enn store nok til å ha masse glede av turen.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Jeg er enig med Pelen i at det har gått knirkefritt. Sønnen min har vært med som ettåring, fireåring og femåring. Jetlag har aldri vært noe problem. I januar var vi i NY, og da våknet han klokken 4.30 første natten. Da tok pappaen ham med på bytur for å se Manhattan våkne til liv. Da begynner frokostserveringen på tusenvis av deli's, og de satt på Starbucks og drakk kakao og koste seg. Det snakker gutten min om fortsatt, og det var skikkelig stas. Da begynte dagen rimelig tidlig, men det har vært normalisert til neste dag.

Året før var vi i Florida, og da var han on track allerede første dagen. Det er såpass lang reise at man blir sliten, og da er det ikke så vanskelig å sove når man endelig kommer i seng.

Åhh, fikk nesten litt (gode)frysninger på ryggen, DET vil jeg også!

[Fløyel]

Vi ferierte hvert år i USA fra jeg var 4 - 14 år - 3-4 uker i slengen, noen ganger på kryss og tvers i bil, andre ganger fast, jeg husker ting fra hvert år. Og det er vel årsaken til at jeg pucher dette videre til mine barn. Kan ikke huske at jeg slet med jet-lag. Ser også på mine egne barn, de kommer seg raskere i rytme enn meg.

I Orlando finner man parker til enhver alder. Men USA er veldig mye mer enn Disney og fornøyelsesparker.


*min far jobbet i ett flyselskap, derfor reiste vi mye når jeg var barn*

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Klar over det, vært der mange ganger da jeg har bodd der i flere år.

En annen ting er at de mest populære tingene har lange køer, da snakker vi køer på opptil 3 timer - i solsteiken.

HI: Barna dine er mer enn store nok til å ha masse glede av turen.

Jeg personlig syns parkene er litt oppskrytt; mye folk, mye støy og varmt. Men jeg syns faktisk ikke kø var noe stort problem. De attraksjonene vi ønsket å gå på hentet vi fast pass til, da fikk vi et klokkeslett å forholde oss til.

[Bomull]

Vi har vært i USA med barn to ganger nå, da de var hhv 2 og 4 og straks 3 og 5. Det har gått supert begge ganger, men først siste gangen var vi i Disney - og det gikk strålende. Det er noe for alle aldre der og min straks 3 åring kunne være med på det aller meste, og vi fikk gjort kjempemasse sammen alle sammen!

Når det er sagt så er det jo klart at de nok vil ha enda større glede av det senere, i alle fall huske langt mer. Men de har tydelig storkosa seg på tur de gangene vi har reist, selv om det nok ikke betyr så mye akkurat hvor vi er i denne alderen. Tidsforskjellen er erfart vanskeligere for oss voksne enn barna å forholde seg til, men det gjelder jo særlig når man kommer hjem da.

[Niobe]

Ang. hva man husker fra ferier osv. fra barndommen; jeg husker det meste, selv fra jeg var veldig liten. Og så har jeg en venninne som ikke husker en eneste ting. Hverken hvor hun har vært, eller hvem hun reiste sammen med. Hun husker kun enkeltepisoder. Så akkurat dette tror jeg i alle tilfeller er veldig individuelt.

Selvsagt er det kjekt å skape gode minner, men jeg tenker at det viktigste er her og nå.

[Veslemøya]

Jeg var åtte år første gang vi ferierte i USA. Søstrene mine var 9 og 11 år. Vi besøkte familie i blandt annet Seattle, og leide bil og kjørte ned hele vestkysten. Vi brukte tre dager i Disneyland den gangen(15 år siden). Vi var også innom Mexico. Da vi kom tilbake til basen vår i Seattle tok vi fly til Florida og besøkte Disneyworld. Den gangen opplevde vi barna Disneyland som mye bedre enn Disneyworld. Men det har jo skjedd veldig mye på disse årene. Vi var åtte uker i USA den gangen, og hadde derfor veldig god tid.

Jeg hadde stort utbytte av denne turen. Men siden vi ferierte der flere ganger i ettertid husker jeg naturlig nok mest fra de senere turene.

Jeg har ikke vært i USA med egen familie. Minstemann er ikke to år enda, så vi venter nok enda mange år.

[Acsa]

Disneyland i California var genialt ifht. å komme inn på ting for vår femåring, det var svært, svært få ting han ikke kunne gjøre (med en voksen).

Vi har ikke unger som f.eks kan være seint oppe og så sove lenge neste dag, og de brukte nesten en uke på å venne seg til Pacific time - 9 timers tidsforskjell fra Norge. Men det er klart, det er ikke krise å stå opp klokka fem noen dager.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Selvsagt er det kjekt å skape gode minner, men jeg tenker at det viktigste er her og nå.

Ja! Så enig, så enig. Jeg tror ikke det tjener til mye å vente med alt som er gøy til barna er store, barn nyter godt av spesielle opplevelser selv om de ikke klarer minnes det noe særlig etterhvert.

[Katta]

Når jeg tenker at jeg ikke vil til USA med veldig små barn (nå gjør vi antagelig det uansett fordi vi har sprik i barneflokken), er det ikke hovedsaklig på grunn av barna. Jeg tror de kan få fine turer uansett hvor man drar. Det er mer på grunn av oss voksne, greit om interressene begynner å bli litt mer sammenfallende slik at de voksne også får utbytte av turen. Foreløbig har vi hatt en uoverenstemmelse mellom barna som vil ha fornøyelsespark, bading og lek og de voksne som gjerne vil se seg rundt og oppleve nye steder. Men klart, barn og voksne er forskjellige og ulike familier kan ha ulike meninger om dette.