Ta ungene ut fra skolen pga. sydentur?

Jeg synes ikke at en sydentur bare for at mor og far skal kose seg i sola skal være god nok grunn til å ta ungene ut av skolen. Er det helsemessige årsaker til turen, kan jeg være tilbøyelig til å synes at det er ok en gang i blant.

[Røverdatter]

Jeg syns det er helt uaktuelt å ta ungene ut av skolen utenom feriene. Både med tanke på at jeg helst vil spare på mine egne fridager til de ukene da ungene har fri fra skolen slik at vi kan ha mest mulig ferie samtidig, og fordi jeg vil signalisere til barna at skolen er viktig og ikke noe man kan ta fri fra i tide og utide. Jeg tror ikke det er slik at barna får varige huller i utdannelsen sin om de er borte en uke. De er jo gjerne syke også noen dager i løpet av ett år, så såpass må skolen og hjemmet greie å håndtere.

Også må jeg si at jeg ville blitt illsint om skolen bare tillot fri til sterkeste elevene. Det minner mest om ren diskriminering.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Jeg syns at man helst skal unngå å ta ungene ut av skolen hvis man ikke må (har vokst opp med lærermamma). Mannen syns det er helt greit. Vi har hatt noen diskusjoner for å si det sånn.

Ja, og her synes jeg at de forskjellige holdningene til deg og mannen din bærer preg av at du har vokst opp med lærer-mamma, dvs. du hadde MYE ferie sammen med moren din under oppveksten vil jeg anta. Du ser altså ikke helt problemet fordi som ikke hadde det sånn. Du hadde fri hver skoleferie og mamma hadde fri hver skoleferie.
Hadde du vokst opp med skiftarbeidende alenemamma som ikke hadde mulighet til å få ferie i skoleferien, så ville antakelig holdningen båret preg av det, og vært litt annerledes.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Ja, og her synes jeg at de forskjellige holdningene til deg og mannen din bærer preg av at du har vokst opp med lærer-mamma, dvs. du hadde MYE ferie sammen med moren din under oppveksten vil jeg anta. Du ser altså ikke helt problemet fordi som ikke hadde det sånn. Du hadde fri hver skoleferie og mamma hadde fri hver skoleferie.
Hadde du vokst opp med skiftarbeidende alenemamma som ikke hadde mulighet til å få ferie i skoleferien, så ville antakelig holdningen båret preg av det, og vært litt annerledes.

Ikke nødvendigvis, jeg vokste opp med foreldre som var selvstendig næringsdrivende fram til jeg var ca 12 år, da var det uaktuelt med sommerferie hver eneste sommer, jeg var vant til foreldre som jobbet mye både før jul, før 17. mai og på sommeren. Enkelte sommere var jeg på ferie sammen med mamma og broren min sammen med pappa, men noen familieferie var det aldri snakk om. Og min holdning er jo likevel at jeg ikke syns det er greit å ta ungene ut av skolen i hytt og pine.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Ja, og her synes jeg at de forskjellige holdningene til deg og mannen din bærer preg av at du har vokst opp med lærer-mamma, dvs. du hadde MYE ferie sammen med moren din under oppveksten vil jeg anta. Du ser altså ikke helt problemet fordi som ikke hadde det sånn. Du hadde fri hver skoleferie og mamma hadde fri hver skoleferie.
Hadde du vokst opp med skiftarbeidende alenemamma som ikke hadde mulighet til å få ferie i skoleferien, så ville antakelig holdningen båret preg av det, og vært litt annerledes.

Nja, mulig det. Eller at jeg har vokst opp med holdningen om at skole er det viktigste i verden. Og hun hadde bare fri hele sommeren når jeg var veldig liten, hun jobber som noe annet nå, men fortsatt med skole. Mannen er vokst opp med hjemmeværende mamma, så han har jo også hatt lange ferier med moren sin.

Dessuten har mamma sagt at om jeg tar ungene ut av skolen for å dra til syden så blir jeg gjort arveløs.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg derimot synes det er helt ok og fullstendig logisk at det er mindre problematisk å ta ut et barn der det ikke har vesentlige akademiske konsekvenser.

Å ta ut et barn som sliter på skolen er helt uakseptabelt, med mindre det er for ekstra oppfølging.

Det kommer an på hvem som sier nei synes jeg. Foreldrene til et barn som sliter og trenger tiden på skolen bør jo ikke ta barnet ut av skolen, det er klart. Med mindre det er klare indikasjoner helsemessig eller faglig på at det er verdt det likevel. Og skolen bør helt klart fraråde det. Men skolen bør ikke bruke skoleflinkhet som et hovedkrierium hvis de skal velge å avslå eller innvilge en søknad, det blir veldig feil. Mengde fravær fra skolen derimot, som ofte er noe som går hånd i hånd med labert resultat, synes jeg godt kan være grunn til avslag.

[Sure Eplet]

Jeg kunne aldri tenkt meg å ta ungene ut av skolen for å reise på ferie og jeg hadde likt det lite om halve klassen fikk fri flere uker i løpet av året for å reise på tur. Men jeg HAR tatt det ene barnet mitt ut av skolen en gang, ikke til tross for at han sleit - men FORDI han sleit. Det er slett ingen ferie å drive med hjemmeundervisning jeg er veldig takknemlig for at han kan gå på skolen og ha trygge dager hvor han lærer seg ting. Kanskje hadde jeg sett annerledes på tingene om jeg bare tok skolen for gitt, som jeg gjorde før.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Selvsagt er det et faresignal at en elev har to i alle fag, og som regel er det elever med høyt fravær har dårlige (eller ingen) karakterer over hele linja, og vi fraråder dem derved å reise bort og få enda mer fravær.

Nøyaktig hvorfor skal de ikke reise bort? Hvor godt kjenner du egentlig elever som har høyt fravær? Det slår deg ikke at det kanskje er slik at de har falt av i fagene, ikke har noen som helst mulighet til å komme seg opp igjen, og at det å bare sitte på en stol på skolen for å unngå fravær rett og slett kan være svært demotiverende og fullstendig ødeleggende for selvfølelsen? Nei? Dessuten var utgangspunktet ikke elever med høyt fravær kontra elever med lavt fravær. Det var elever med 2-ere kontra elever med 5-ere. Du har prøvd å dreie det over til en fraværsdiskusjon.

Forøvrig tenker jeg at det å unngå fravær ikke er et ideal i seg selv. Poenget må jo være å unngå fravær fordi man skal lære noe. Har man 2-ere i alle fag, ja så trenger man garantert hjelp til å komme seg videre. Jeg har vansker med å forestille meg at den hjelpen er å få avslag på en søknad om fri fordi "Per har for dårlige karakterer". Slikt vil i tilfelle virke demotiverende.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Grunnen til harseleringen var at jeg synes innlegget ditt var ganske dumt, noe jeg tydeligvis ikke var alene om å synes...

Dere var to som harselerte. I ettertid har det kommet flere som er uenig med deg.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det synes jeg forresten dette : peker opp: også er. Når jeg skiver at vi fraråder elever med dårlige karakterer å reise, har det ingenting med holdninger til elevene å gjøre, det handler om å forholde seg til en arbeidsinnstruks, om å være ansvarlig. Jeg applauderer ikke sekserelevenes ferieturer heller, det tror jeg da har kommet tydelig nok fram.

Men du syns det er mer greit. Der mener vi altså rett og slett forskjellige ting. Jeg syns ikke karakterer skal være avgjørende for ferie. Jeg syns det er hårreisende å forfekte et slikt syn. Da syns jeg i tilfelle det er mer riktig å gi beskjed om at hvis man har så-så mye fravær, så får man ikke karakterer. Så får eleven (jobber ikke du i videregående skole?) rett og slett ta konsekvensen selv.

Forøvrig: Hvilken arbeidsinstruks er det du jobber etter som antyder at karakterer skal være med på å bestemme om en elev skal få fri eller ei?

[Magica]

Lille meg: syns du er litt vrang, det er vel ganske logisk at en elev med dårlige karakterer trenger jevnlig undervisning og tett oppfølging for håp om bedring/ikke ramle videre av? Vi antar vel at de dårlige karakterene kommer av at man syns fagene er vanskelig, og ikke at personen er en sløvis som ikke gjør noe.

Det er i VGS og sikkert på ungdomsskolen også slik at man lærer mye nytt hver uke som man ikke bør gå glipp av. Elever med lavere karakterer kan man jo anta at ikke lærer like raskt og enkelt som de med bedre karakterer. Jeg mener ikke at dette skal være noen sorteringsgrunn, men når man tenker på de mer eldre elevene på vgs så kan man faktisk se at noen gjør absolutt alt det de skal selv om de ikke er på skolen. Vanligvis er ikke dette de med dårligst karakter.

[Darth]

Det er veldig, veldig ofte sterkt sammenfall mellom dårlige karakterer og stort fravær på videregående i alle fall. Mange har gode grunner til å både skulke og hate skolen, men sammenhengen er i alle fall tydelig. Klarer vi å få disse elevene til å komme på skolen er i grunn veldig mye gjort.

Forøvrig så syns jeg at lite fravær er et ideal i seg selv - i motsetning til Lille meg.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Lille meg: syns du er litt vrang, det er vel ganske logisk at en elev med dårlige karakterer trenger jevnlig undervisning og tett oppfølging for håp om bedring/ikke ramle videre av?

Hvis man først har falt av, så har man falt av. Mer av det samme hjelper da ikke. I tilfelle trenger man noe annet.

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Vi antar vel at de dårlige karakterene kommer av at man syns fagene er vanskelig, og ikke at personen er en sløvis som ikke gjør noe.

... og da er vi igjen tilbake til det jeg skrev i #114, ikke sant? At denne "Per" slett ikke får den hjelpen han trenger. Den hjelpen han trenger er ikke å få avslag på søknad om ferie. Hvis han allerede er ute og kjøre vil ikke det ha så mye å si!

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Det er i VGS og sikkert på ungdomsskolen også slik at man lærer mye nytt hver uke som man ikke bør gå glipp av. Elever med lavere karakterer kan man jo anta at ikke lærer like raskt og enkelt som de med bedre karakterer.

Men har man først falt av og gitt opp, så sitter man ikke med tonnevis av motivasjon og bare venter på påfyll. Særlig ikke om en ferie gikk i vasken.

Nei, jeg sier ikke at man skal gi alle elever så mye fri som bare rakker'n. Hvis jeg kan unngå det, så skal husets elever på skolen hver bidige dag. Men å sortere på karakterer syns jeg er særs lite lurt.

[Teflona]

1 av 3 elever på en ungdomsskole i en nabokommune hadde permisjon pga ferie i 2009. Sikkert et ganske vanlig tall og sier jo litt om omfanget.
De fleste som dropper ut av videregående her i fylket har et snitt under 3, 2, man skal ikke være på 2 i mange fag på ungdomsskolen før det bør begynne å lyse i noen varsellamper.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Klarer vi å få disse elevene til å komme på skolen er i grunn veldig mye gjort.

Akkurat det er jeg selvsagt enig i. Men tror du virkelig eleven kommer tilbake til skolen på en regulær basis ved å bli nektet å ta ferie?

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Forøvrig så syns jeg at lite fravær er et ideal i seg selv - i motsetning til Lille meg.

Jeg er et menneske som har satt min ære i å ikke være borte fra verken skole eller jobb. Jeg har nærmest norgesrekord i minimalt fravær på grunn- og videregående skole. Men, nei, jeg syns ikke det er et poeng å ha lavt fravær i seg selv. Jeg er ikke på noen som helst vis et bedre menneske - selv om jeg knapt har fravær - enn for eksempel den eleven som skulker skolen fordi han blir mobbet og plaget.

[Darth]

Nei - jeg tror ikke det å nekte elever sydenferie i skoletiden vil få dem til å bli flinkere til å møte på skolen. Derimot så tror jeg at dersom foreldrene hadde hatt vett nok til å IKKE søke fri fra skolen og heller jobbe aktivt for at barnet skal gå på skolen ville gjøre dem flinkere til å møte. Som en av elevene fra ny giv sa for ei ukes tid siden - de begynte på skolen ei uke før resten av elevene; "Mamma og pappa vet ikke at jeg har vært på skolen denne uka en gang".

[Tallulah]

Jeg greier ikke helt å synes synd på skiftarbeidere som ikke kan ta seg fri hver eneste skoleferie, altså, de færreste kan da det. Vår SFO er fyllt opp av minst 70 % av elevene i alle småferiene. Jeg har aldri tatt høst- eller vinterferie med sønnen min, bare et par avspaseringsdager.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg greier ikke helt å synes synd på skiftarbeidere som ikke kan ta seg fri hver eneste skoleferie, altså, de færreste kan da det. Vår SFO er fyllt opp av minst 70 % av elevene i alle småferiene. Jeg har aldri tatt høst- eller vinterferie med sønnen min, bare et par avspaseringsdager.

Akkurat det kommer jo an på hvor man bor tenker jeg. Min eldste har vært den eneste på sin skole som har hatt SFO i flere høst- og vinterferier. Hun har da vært på naboskolen. Men jeg klager ikke, jeg har fleksibel jobb og kan godt bruke opp ferien min på de ukene, men jeg prioriterer sommer, jul og påske.

[apan]

Rektor på skolen sønnen min startet på, redegjorde forøvrig for dette idag, og hun sa at hun var forpliktet til å vurdere om det var "forsvarlig" å gi fri når hun vurderte søknadene. Hun sa ikke dermed at hun lettere gav sterke elever fri enn svake, men hun sa at dersom den aktuelle eleven hadde hatt mye fravær pga sykdom feks, kunne hun avslå fordi hun læringsmessig ikke syntes det var forsvarlig å gi fri.

Når det nå er sånn at det faktisk skal gå an å søke om dette, synes jeg igrunnen den redegjørelsen var ganske grei.

[Maverick]

Hm. Jeg husker ikke helt hva jeg mente sist jeg heller.

Nå er jeg altså av den oppfatning at det ikke er en svart/hvit-problemstilling. Noen ganger er reisen viktigere enn skolen, noen ganger ikke.

Selv er jeg en av de som aldri har ferie om sommeren, sommeren er derimot "jobbe livsskiten ut av seg"-periode. Høstferien er stort sett okei, hvis jeg da har ungene den uken, (deltidsalenemamma), men da er prisene så vettløse at det bare er å gi opp å dra noe sted. Jeg har fri annenhver jul, halve perioden. Det er sjelden jeg har tid alene med barna mens alle tre har fri, og det skjærer faktisk kraftig i hjertet å måtte sende de avgårde til besteforeldre i feriene deres. Jeg har allikevel lite lyst til å ta tredjeklassingen ut av skolen, men plutselig en dag gjør jeg det sikkert. Sønnene mine og jeg fortjener jaggu også en ferie sammen.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

. Og min holdning er jo likevel at jeg ikke syns det er greit å ta ungene ut av skolen i hytt og pine.

I hytt og pine høres ganske ofte ut.

[Interference]

Foreløpig så liker jeg ikke tanken på å ta Lille ut av skolen med mindre jeg må.
Jeg er preget av å ha vært mye syk i oppveksten, med tilhørende stort fravær. Og selv om jeg var skoleflink er det ikke enkelt å hente inn igjen det man har gått glipp av.
Men selvsagt, hvis det er noe veldig spesielt så kan jeg nok være tilbøyelig til å vurdere det i diskusjon med skolen.