Mobbing blant voksne

[Skremmern]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg har tenkt en del på dette de siste dagene. Jeg var på foreldremøte i barnehagen til Smurfen i går, og der ville en mor sette noe på dagsorden. Å lære barna å oppføre seg allright mot de som de misliker. Det er mye fokus på venner, å behandle venner og de man liker fint, men hvordan skal man behandle de man ikke går overens med. En annen mor kunne fortelle at på deres sønn skole, har de en regel som sier at det ikke er lov å si nei hvis noen spør om å få leke sammen med noen. Ped.leder sier at en sånn regel har vi ikke her, og kommer heller aldri til å få. Det måtte være lov å mislike noen og ha et ønske om å leke med noen andre. Men man må behandle dem ordentlig, ikke være slem, men ha respekt og blablabla.

Styrer er i rommet og hører på. Hun bryter inn og sier at dette ordet å "mislike" er veldig sterkt, og at man skal ha en temmelig god grunn for å mislike andre. Hun sier at denne "leke med alle"-regelen er fin på den måten, og at vi ikke skal gi barna en grunn til å utestenge og mislike andre. Og da må man starte tidlig.

Jeg synes dette er veldig tankevekkende, spesielt etter "jeg liker deg ikke"-meldingen jeg fikk servert her om dagen. Jeg føler meg ikke mobbet, altså, men jeg følte meg litt avkledd fordi jeg ikke kjenner vedkommende og vedkommende kjenner ikke meg. Men sårt var det, i flere dager etterpå, og jeg prøvde å sette ord på hvorfor det er sårt at en total fremmed sier noe sånt. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er veldig få personer jeg misliker, som jeg ikke liker og som jeg kan stå inne for. Altså sagt det til dem, og hatt det helt greit med meg selv etterpå. På en tidligere arbeidsplass opplevde jeg at en kollega var brysk mot meg. Hun anklaget meg for noe som ikke var sant, og selv om jeg visste at det ikke var sant og selv om jeg visste at alle andre visste at det ikke var sant, hørte en del av meg på henne. Jeg er en sånn som liker å bli likt, men jeg er ikke villig til å jatte med andre og snu kappen etter vinden av den grunn. Jeg håper at forskjellige meninger til tross, synes folk at jeg er en ok person. Denne dama på jobb kan umulig synes det mtp hva hun gjorde mot meg, og selv om denne episoden fikk meg til å faktisk mislike henne, så var det sårt å tenke på. Det gjør meg kanskje svak, ikke vet jeg, men jeg er nå engang skrudd sammen sånn.

Og jeg har venninner som kaster ut dette ordet i tide og utide "jeg liker ikke den og den", "jeg misliker den og den", og når jeg spør hvorfor, så er det sjelden noe voldsomt som ligger til grunn. Det kan være måten de snakker på, måten de sier ting på, forskjellig syn på livet, barneoppdragelse mm. På et arbeidssted vil man merke sånt. Er det en bekjent av en bekjent det er snakk om, kan man holde seg unna, snakke med noen andre og omgås bare ved spesielle anledninger, kanskje, men på et arbeidssted merker man sånt. At man blir mislikt.

For å avslutte delen av innlegget mitt som tar for seg forum, vil jeg si at det er flust av personligheter her inne, og noen er naturlig nok mer kjente og fremtredende enn andre. Det er sånt som gjør forumet spennende og levende! Uttalelsen jeg fikk var ikke spesielt sjokkerende eller uventet, man er da voksen, men det gjorde likevel noe med meg å lese det. Jeg er kanskje litt naiv på det punktet. Jeg tenkte med en gang at nå må jeg gjøre noe her. Slutte å mene så mye, si så mye, ikke delta hele tiden, ikke bli oppjaget eller hormonell og skrive noe jeg kanskje angrer på. Jeg tåler kanskje ikke svaret. Det var rett og slett ekkelt, og hvis det er slik at man misliker andre så lett, og mislike er jeg enig med styrer i barnehagen er et sterkt ord, så er det ikke rart konflikter oppstår rundt om.

Jeg har en mor og en bror som bruker "hater" om alt mulig. Hater regn, hater snø, hater den og den serien, hater å våkne før vekkerklokka ringer osv. Når storesøster bruker det ordet om å stå opp tidlig eller å måtte legge seg tidlig, prøver jeg å ta det med rota og lære henne andre ord. At å hate er et sterkt ord, og at folk legger forskjellige ting i det, så det kan være greit å tone det ned litt.

Dette ble veldig langt, og en blanding av alt mulig rart, ser jeg.