Om du fikk velge bort mann og/eller barn ...

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Jeg blir glad for at noen klarer å sette så godt ord på ting. Hadde man valgt bort den gangen hadde man jo heller ikke knyttet bånd med den personen barnet er. Jeg tror ikke jeg er helt der du er, jeg er usikker fordi problemstillingen blir så hypotetisk. Men jeg er veldig klar på at skillet mellom fenomenet barn og barnet som person er vesentlig hvis man skal gjøre seg tanker rundt dette.

Nettopp, det var en flott presisering!

Nå har jeg engang valgt å få barn, og fikk en flott person inn i livet mitt. Det er ikke snakk om at jeg ville valgt bort ham, og jeg gjør alt for at livet skal bli så bra og lykkelig som mulig. Vi snakker jo om andre livsvalg i mine øyne.

[Anne C]

Hvis mannen min ikke hadde hatt et så sterkt ønske om barn, så hadde vi ikke hatt barn. Det hadde sikkert vært fint det og. Bare oss to stadig på farten for å utforske nye steder av verden. Jeg var nesten 31 år når jeg fikk eldste, og jeg husker at jeg synes det var deilig å få noe annet å tenke på enn meg selv.

Når det er sagt så er jeg usikker på om jeg egentlig egner meg som mor, i alle fall noen ganger.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg har nok mang en gang tenkt at mine barn hadde fortjent en bedre mor, men det virker ikke som om de er enige. Og de skal ha for at de har gjort meg til et mye bedre menneske, hvor teit det enn høres ut.

Her er jeg også, og synes ikke det høres teit ut. Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg, og livet mitt, skulle sett ut uten barna mine.

Fedrene deres derimot... men de var nødvendige for akkurat disse barna, så jeg kan ikke angre. Jeg kan synes at det var dårlige valg, men hvem vet hvordan ting ville sett ut hvis jeg hadde valgt annerledes? Jeg har ingen garanti for at det ville vært bedre.

[ingling]

Nei, ville ikke byttet ut hverken mannen eller barnet. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde funnet mannen og fått barnet tidligere, men egentlig tror jeg at begge deler skjedde på det perfekte tidspunktet for meg og oss. Jeg var jo gift i 20-årene, og ønsket meg barn da også, men eksmannen var ikke klar, og det er jeg glad for i dag. Det hadde helt sikkert blitt et fantastisk barn det også, men forholdene rundt hadde ikke vært det. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syntes særlig den første måneden med barn var beintøff og ikke akkurat idyllisk, og det har vært og er en kjempestyrke å ha den mannen jeg har nå i denne fasen. Vi er et godt team, og har vært gjennom en del på tross av at vi har vært sammen bare litt over to år. Jeg fikk rast litt fra meg fra skilsmissen som 26-åring til jeg traff mannen som 34-åring, og det tror jeg nok var lurt - selv om det ikke er alle erfaringene fra den perioden som er gode, har de nok hatt sin nytteverdi likevel.

[Tallulah]

Jeg tenkte også på fenomenet barn og/eller mann da jeg svarte, i tillegg til de jeg har.

Jeg har aldri sett for meg selv som barnløs, og har hele livet vært fast bestemt på at jeg skulle ha barn. Men det ble ikke noe jeg ønsket meg der og da før jeg var nesten 30.

[bønna]

Nei, jeg ville ikke valgt bort noen av dem. Muligens sambo, men jeg har ikke noen bedre å bytte han ut med.

Jeg er også der litt hvor Hyachint er. Jeg hadde hatt bedre tid til meg og min helse uten barn, evt. bare med ett.

Men jeg ville veldig gjerne ha mann og barn da jeg møtte sambo når jeg var 32. Litt desperat kanskje. Han også, tror jeg. Kanskje vi var litt for desperate etter å lage familie begge to.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Når det er sagt så er jeg usikker på om jeg egentlig egner meg som mor, i alle fall noen ganger.

Godt vi er flere.

[Ine]

Jeg ville ikke byttet bort samboeren min, og ikke byttet bort det å ikke ha barn. Jeg føler det sånn at det er svært få menn der ute som passer like godt sammen med meg som han. Hadde jeg valgt anderledes i fortiden hadde jeg sikkert ikke møtt han heller, så jeg er glad for at det ble som det ble, selv om jeg kanskje undervegs var usikker på om jeg valgte riktig ift menn/utdanning osv.

Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det at noen tror de ville vært mindre egoistisk uten barn. Ja, kanskje det med at man ikke har så mye tid til seg selv med barn, men altså, at barn hadde gjort meg mindre egoistisk i forhold til andre, nei. Dessuten kjenner jeg meg selv så godt at jeg vet jeg ikke hadde vært lykkelig med barn og bekymringer som følger.

Noe annet er spørsmålet om jeg hadde hatt en annen personlighet og dermed andre ønsker ift barn om jeg hadde hatt andre foreldre/annen oppvekts/barneoppdragelse, men det er jo ting man ikke kan endre. Jeg er den jeg er, og føler at oppgaven med å oppdra/veilede et annet menneske er for stor for meg/oss, jeg/vi har det bedre og vi tror vi er lykkeligere/får et bedre liv uten barn, da velger vi bort det. Best både for oss og de eventuelle barna.

Noe jeg "angrer" på i ettertid er at jeg valgte å ha en jobb der jeg ble utsatt for et arbeidsmiljø som ga meg kroniske plager, men det kunne jeg jo ikke vite da, og virket helt rasjonelt den gang. Uflaks. Men sånn er livet, man kan ikke kontrollere alt, og da gjelder det å gjøre det beste ut av det.

[Heilo]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg ville ikke valgt bort en eneste dag av livet mitt, selv ikke de kjipe. Og jeg ville aldri valgt bort mann eller barn. Det har ikke vært en dans på roser, men det har vært et rikt liv.

Jeg vil tilslutte meg denne, jeg. Det blir på en måte absurd å skulle velge vekk mannen og barna, det er jo samlivet med dem som har gjort meg til den jeg er i dag, hvis jeg velger dem bort velger jeg jo bort meg selv også.

[banana]

Jeg kunne definitivt unnvært en del dager i livet mitt. Jo, de har også formet meg som menneske, men kanskje ikke på noe vis slik at det er positivt for hverken meg eller omgivelsene.

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg ville ikke valgt bort en eneste dag av livet mitt, selv ikke de kjipe. Og jeg ville aldri valgt bort mann eller barn. Det har ikke vært en dans på roser, men det har vært et rikt liv.

:barf:

[007]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

:barf:

Hva betyr barf?

Du er ikke engelsklærer?

[Bluen]

Jeg måtte google.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Du er ikke engelsklærer?

Nei.

Betyr det å spy/kaste opp?

[Maverick]

:jegspyr:, Agenten. Som i "jeg finner utsagnet ditt kvalmende". Eller noe sånt. V. nice.

[007]

Åh.
En utrolig hyggelig kommentar til noen som er fornøyd med livet sitt og det livet har bydd på.

Utrolig hyggelig. Det er meg.

[Heilo]

Det er ikke alltid så lett å være hyggelig når man ikke har det hyggelig med seg selv. Jeg ser det du skriver, og jeg synes det er trist at du har det sånn Albertine.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Det er ikke alltid så lett å være hyggelig når man ikke har det hyggelig med seg selv. Jeg ser det du skriver, og jeg synes det er trist at du har det sånn Albertine.

Aiai. Jeg syns det innlegget ditt, Heilo, dryppet av sarkasme. Jeg kan ikke ha det særlig hyggelig med meg selv.