Gift deg eller skriv samboeravtale

[kie]

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre her. Jeg diskuterer ikke disse to høyesterettsdommene spesielt, men prinsippet om at retten bør vurdere alle aspekter ved en sak retten selv har sagt ja til å vurdere. Hvorvidt det bør vurderes strengt eller ikke, har jeg ikke sagt noe om men jeg kan jo gjøre det nå: Selvfølgelig vil det og skal det være strengere krav når man ikke har et skriftlig dokument som en samboeravtale. Man må jo faktisk klare å overbevise retten om at det man sier er riktig. Retten skal slett ikke bare omfordele to individers formue uten videre. Det. Er. Ikke. Det. Jeg. Sier!

Det jeg er uenig i er dette:

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Nei. Gjør partneren den jobben uten avtale, så kan h*n ikke kreve noe i ettertid.

Jeg mener at man må velge. Enten får de uten avtale avvises ved døren til rettsapparatet fordi man ikke kan fremlegge noen avtale, eller så får retten vurdere hva begge parter anfører og søker å sannsynliggjøre. Og jeg personlig mener at det i noen tilfeller kan være riktig å ta hensyn til ikke-økonomisk bidrag til formueøkning og at man derfor får bistand av rettsapparatet.

Og en ting til: Jeg skjønner at man setter det på spissen med "happimuffin" og "hendene i fanget" osv. men virkelig? Er det noen som tror at det er det vi snakker om her? Blir ikke det litt fordummende for debatten?

Når det gjelder valg:

Sitat:

Å _velge_ å være hjemme, å velge å ha 4 velstelte, rene og pene, godt oppfulgte unger er nettopp det - valg. Det er ikke noe man ramler opp i uvitende.

Ja det er et valg. For begge parter. Man kan jo snu litt på det, da. At den som skulle være forsørgeren "kan takke seg selv" for at h*n ikke nektet da valget ble tatt og måten ting ble praktisert på i x antall år er å se på som et samtykke til denne delingen?

I tillegg tenker jeg at det å ivareta barna sine nok ikke oppleves som noe man kan eller bør velge bort for de fleste. Det blir litt vel firkanta å påstå at "ja, men du kan velge å ivareta barna dine og du kan velge å la være". I noen tilfeller er det en del av å ta ansvar for at man har valgt å få barn også å nedprioritere og tilpasse seg. Kanskje blir det spesielt nødvendig når den andre forelderen velger karriere som gjør det nødvendig at partneren dekker opp for det som skulle vært hans/hennes del av ansvaret på hjemmebane. Produserer man barn for så å droppe ut av all oppfølging bør kanskje også den som sørget for at barna dine hadde det greit allikevel tilgodeses ved et brudd. Ansvar gjelder ikke bare pensjonspoeng og formue.