Betale dagmamma to mnd. etter at barnet har sluttet hos henne?

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Såvidt kan jeg ikke se noe fortvilet med denne situasjonen i det hele tatt. Du betaler fordi du ikke vil ha "snakk". Det er intet annet enn pysete. Og visst håper jeg at jeg overfører mine holdninger på mine unger; de kommer hvertfall til å kunne snakke for seg selv og stå for sine meninger!

Vi bor på et lite sted, er tilflyttere til kommunen. Dagmammaen er i slekt med halve bygda, inkludert halve byggefeltet vi bor i. Og når hun har en helt annen oppfattning enn oss i denne saken, så sier det seg selv at hun kommer til å slenge dritt om oss hvis ikke vi går med på å betale henne for denne måneden. Hun har jo vist sider av seg selv, som ikke er så veldig sympatiske i denne saken. Og nå er jeg engang en person som ikke liker å ha noe uoppgjort med noen.

Det er jo fint for deg at en slik situasjon ikke hadde vært fortvilende Men for oss som står her uten pass av vesla på 1 år med x antall allergier etc som gjør det så og si umulig for oss å få ny dagmamma er det det!
Barnehageplass er det også umulig å få. Jeg må nå bruke av "sykt barn" dagene mens vi prøver å få tak i en ny dagmamma.( og med en sjef som slenger dritt om alle ansatte som er syke, eller er hjemme med sykt barn, er det ikke så fabelaktig morro det heller...)
Mannen er student og skal i siste praksisperiode, så han kan heller ikke ta seg fri. Enden på visa blir antageligvis at jeg må ta meg ulønnet permisjon frem til sommeren. Og for oss er dette en vanskelig situasjon (økomomisk)
For å ha et problem mindre å tenke på, er det rett og slett lettest for oss å betale henne for å få dette ut av verden. Slik er det bare. Feigt kanskje, men den riktige løsningen for oss i denne mølja av problemer.
En ting er i hvertfall sikkert; jeg skal juble av glede hvis vi er så heldige å få barnehageplass fra høsten av!