Spinoff: Sorg og sykemelding

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Men igjen: hvorfor må man ha årsaken til at man er deprimert? Man kan jo sykemeldes for feks kraftige magesmerter før man er utreder og årsaken til magesmertene er funnet? Så da burde det være mulinå sykemeldes noen som åpenbart er deprimert, uten å ta stilling til hva som utløste de symptomene man har? Hva er det jeg ikke forstår? Jeg forstår det er noe.

Fordi man ikke er deprimert. Man er i sorg. I hvertfall til det har vart lenge nok til å kvalifisere til en depresjonsdiagnose.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Fordi man ikke er deprimert. Man er i sorg. I hvertfall til det har vart lenge nok til å kvalifisere til en depresjonsdiagnose.

Jammen hvor går grensen der da? Når man kan sykemeldes for å gå på veggen, feks. Jeg var feks sykemeldt (aktivt) i to uker fordi jeg ikke fungerte fordi livet var generelt kjipt og jeg hadde null å gi. Jeg er jo langt fra alene om den typ sykemldinger. Jeg begriper fremdeles ikke hvorfor man mht sorg skal forholde seg til det som en diagnose (som ikke er gyldig), mens man i alle andre situasjoner vurderer arbeidsevne.

Alle som sørger trenger jo ikke sykemelding, men noen sørger på en slik måte at de trenger det. Og jeg begriper ikke hvorfor de ikke kan komme inn under en diagnose knyttet til psyke, helt uavhengig av bakgrunnen til at de ikke fungerer i arbeidslivet.

Og jeg mener ikke at alle som gråter mye og ofte når noen de er glade i dør, kvalifiserer til sykemelding. Jeg tenker på folk som faller sammen og ikke fungerer i det hele tatt.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Jammen hvor går grensen der da? Når man kan sykemeldes for å gå på veggen, feks. Jeg var feks sykemeldt (aktivt) i to uker fordi jeg ikke fungerte fordi livet var generelt kjipt og jeg hadde null å gi. Jeg er jo langt fra alene om den typ sykemldinger. Jeg begriper fremdeles ikke hvorfor man mht sorg skal forholde seg til det som en diagnose (som ikke er gyldig), mens man i alle andre situasjoner vurderer arbeidsevne.

Alle som sørger trenger jo ikke sykemelding, men noen sørger på en slik måte at de trenger det. Og jeg begriper ikke hvorfor de ikke kan komme inn under en diagnose knyttet til psyke, helt uavhengig av bakgrunnen til at de ikke fungerer i arbeidslivet.

Og jeg mener ikke at alle som gråter mye og ofte når noen de er glade i dør, kvalifiserer til sykemelding. Jeg tenker på folk som faller sammen og ikke fungerer i det hele tatt.

Problemet er for det første at dødsfall og sorg er noe de fleste av oss kommer til å oppleve. Dermed er det noe som angår alle på en annen måte enn endel andre trøkker man kan få. Nå er det ganske omdiskutert om man burde få sykmelding for å være sliten/gå påveggen/ha ingenting å gi også, men der er det i hvertfall ingen retningslinjer som sier at det er en normalreaksjon det i utgangspunktet ikke skal sykmeldes for. Det er det for sorgreaksjoner. Og da får man et todelt problem, for det første at en person som ikke greier å jobbe på grunn av en sorgreaksjon møter en lege som ikke vil sykmelde med dette som grunn i og med at det er en normalreaksjon. (jfr svangerskap, det blir noe av det samme). Så har du leger som ønsker å skrive ut en sykmelding fordi man sitter der med en person som åpenbart ikke har arbeidsevne, men hvor det ikke finnes noen diagnose som dekker det som er problemet. Da må man enten la være å sykmelde vedkommende (noen synes dette er riktig) eller man må skvise vedkommende inn i en diagnosekode som egentlig ikke er riktig (dvs lyve), noe som kan få konsekvenser for vedkommende senere i forbindelse med blant annet søknad om livsforsikring. Det er ikke slik at manglende arbeidsevne i seg selv nødvendigvis gir rett til sykepenger. Det skal kvalifisere til "sykdom/skade/lyte" i trygdeloven og ha en diagnose av noe slag.

Denne diskusjonen viser i seg selv hvor ullent dette er, de som ikke mener man skal få sykmelding ved sorg/dødsfall mener likevel man selvfølgelig skal få sykmelding i de tilfellene man ikke greier å jobbe. For da er man jo syk. Eller?