SV-statsråd og småbarnsfar Audun Lysbakken vil ha mindre fokus på amming

[SpetakkelRandi]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg savner at man løfter fram barna og barnas behov i disse likestillingsdebattene. De fortoner seg mest av alt som en drakamp mellom kvinner og menn, arbeidsgivere og politikere - og barna, de henger nå med på lasset alt etter tidens skiftende vinder.

Jeg syns amming er viktig og syns det er trist at man skal bagatellisere dette i likestillingas navn - så likestilte er vi da enda ikke, at mor og far overhodet ikke er ulike, særlig ved livets start. Forøvrig så er jeg flasket opp på MME, og det har jeg levd veldig godt med ;-).

enig i dette.

Jeg er enig i at far bør mer på bane på hjemmefronten. at permisjonen skal kunne deles i de familiene det passer inn. Det er bra for både barn og foreldre.

Jeg f.eks egner meg lite til å gå hjemme og tralle og være husmor, og kunne gjerne delt permisjonen med en far, men etter tøffe starter med begge mine så hadde jeg aldri klart å gå ut i jobb allerede etter 3-6 mnd.
Jeg er ikke enig i at staten skal bestemme dette for oss. At man Må dele sånn og sånn. det er ikke alle steder dette passer inn. Noen trives sånn og noen sånn..

[Lisa]

Jeg synes også Lysbakken har et meget godt og viktig poeng. Samtidig må jeg også si at jeg hadde blitt provosert over mange av disse utspillene hvis jeg var bosatt utenfor Ring 3 i hovedstaden. Ofte snakker politikere ut fra sin egen virkelighet og bruker dette som en mal for det de tror er best for alle.
Det er faktisk ikke slik at alle folk i Norge bor slik til at far bare kan hoppe på trikken og være på mammas arbeidsplass på 20 minutter der babyen kan få litt pupp.

Og ja, Lysbakken snakker ofte slik og det er nettopp slik han selv, og hans omgangskrets, bor og lever i Oslo sentrum. Virkligheten er ikke slik for alle foreldre i Norge.

[Callisto]

Hvis det han er blitt sitert på i media ikke er det som han mener så blir jo saken en annen.
Jeg tolker det nemlig slik at han ønsker enda mer pappaperm enn hva vi har nå og at viktigheten av amming da må settes opp mot dette målet.
Altså at likestilling er viktigere enn amming.

For ordens skyld så mener jeg at de mødrene som velger å gi opp amming for komme tidligere tilbake i jobb ikke er "dårlige mødre". Barnet har det helt topp sammen med far og flaske med MME.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Niks.

Takk. Det var det jeg trodde. Det er vel tredeling som har vært et diskusjonstema, og det er der Lysbakken står av det jeg har fått med meg.

Det å snakke om stakkars babyers behov for mamma utover to tredjedeler av dagens foreldrepermisjon får meg en følelse av å leve i luksusfelleverdenen eller noe sånt, hvor mye vil ha mer og at vi blir helt blinde for hvilken virkelighet vi lever i. Det er noe med å sette dette i perspektiv her, og jeg synes ikke diskusjonen vi har pågående i tråden "Jeg synes ikke likestillinga har gått for langt, MEN" og temaet om hvor "bra" unger hadde det i gode gamle dager er helt fremmed i denne diskusjonen heller. Jeg tror små babyer aldri har hatt så mye nær og god kontakt med sine foreldre noen sinne som nå, og ikke minst - jeg tror aldri babyer har hatt mer tid sammen med sine foreldre i første leveår. Personlig er jeg sterkt uenig i at det er mor som bør være hjemme og stå som hovedomsorgsperson for barnet det første leveåret, ut i fra en tanke om barnets behov. Jeg synes ikke babyers behov overses i diskusjonen om fedre bør mer på banen. Jeg mener at større tilstedeværelse fra fars eller medforelders side i barnets første leveår er et gode for barnet på flere plan. Å argumentere for mer foreldrepermisjon til far enn det som har vært tradisjonen ene alene fordi man synes mødre bør i jobb tidlig av likestillingshensyn, og samtidig vite at man tar i fra barnet noe superviktig ville jo være ren skjær egoisme.

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes også Lysbakken har et meget godt og viktig poeng. Samtidig må jeg også si at jeg hadde blitt provosert over mange av disse utspillene hvis jeg var bosatt utenfor Ring 3 i hovedstaden. Ofte snakker politikere ut fra sin egen virkelighet og bruker dette som en mal for det de tror er best for alle.
Det er faktisk ikke slik at alle folk i Norge bor slik til at far bare kan hoppe på trikken og være på mammas arbeidsplass på 20 minutter der babyen kan få litt pupp.

Og ja, Lysbakken snakker ofte slik og det er nettopp slik han selv, og hans omgangskrets, bor og lever i Oslo sentrum. Virkligheten er ikke slik for alle foreldre i Norge.

Viktig poeng.

Her på Vestlandet f eks jobber jo mange fedre på bygdene enten i nordsjøen, på båt, som fiskere etc. Og mor i et eller annet omsorgsyrke.

Dette blir veldig fjernt der.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

han er vel bare missunnelig for at han ikke får amme.

Herremin, for et ufattelig tanketomt og dustete utsagn.

[Skremmern]

SF sier det bra, synes jeg.

Jeg savner barna i likestillingsdebatten, for mitt inntrykk er at dette handler om mor og far alene.

[Katta]

Jeg synes man skal si høyt hvor mange uker og måneder man tenker istedenfor å snakke om todeling eller tredeling. Sannheten er at en tredeling betyr at det lengste mor kan være hjemme med babyen med full lønn er ca 30 uker. Dette er innenfor det jeg synes er greit, men før de ekstra ukene kom til syntes jeg det var i knappeste laget. Man må også ha i bakhodet at det er noen geografi- og arbeidstidsutfordringer for endel foreldrepar i dette landet som gjør at det er alt annet enn praktisk at dette skiftet mellom mor og far skjer for tidlig.

Og selvfølgelig er dette et luksusproblem, det er jo en ganske lukseriøs ordning vi har. Jeg er bare uenig med de som mener at det er et argument for å gjøre det vanskelig for folk å organisere omsorgen for barnet sitt på en slik måte at det blir gradvise overganger, trygg tilknytning og mulighet til å følge ernæringsanbefalingene for spedbarn.

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av SpetakkelRandi, her.

han er vel bare missunnelig for at han ikke får amme.

Det blir for dumt, altså. Kom nå med skikkelige argumenter.

Ellers er jeg veldig enig med Irma, kjenner jeg.

[SpetakkelRandi]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Herremin, for et ufattelig tanketomt og dustete utsagn.

det var da litt irånisk da vettu..

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Og selvfølgelig er dette et luksusproblem, det er jo en ganske lukseriøs ordning vi har. Jeg er bare uenig med de som mener at det er et argument for å gjøre det vanskelig for folk å organisere omsorgen for barnet sitt på en slik måte at det blir gradvise overganger, trygg tilknytning og mulighet til å følge ernæringsanbefalingene for spedbarn.

Veldig enig!

Jeg mener at hvis man skal ha likestilling som mål i permisjonssammenheng så betyr det at man er for like lange fravær fra jobb for begge.

[Katta]

Jeg hadde en interessant diskusjon med min sjef her - hun hadde spurt en mannlig kollega om han kunne utsette sin pappaperm. Hvorpå jeg sa at han hadde da like mye krav på de ukene han som kvinnene hadde. Og hun var klar over det, men var ikke helt enig likevel fordi de pappapermisjonukene var så vanskelig å forholde seg til. Hun synes det blir mye greiere nå som det blir 3 mnd, for da er det lenge nok til at man kan få inn vikar. Det er med andre ord ikke likegyldig hvordan dette fordeles hverken for menn eller for kvinner, men jeg synes likevel det er en grense for hvor kort permisjon det skal være lov til å velge for mor, og at vi er omtrent ved den grensen nå.

[Skremmern]

Jeg mener at vi er ved grensen, jeg også. Og det irriterer meg at Lysbakken tar utgangspunkt i ni-til-fire-jober sentralt i Oslo. Jeg jobber døgn, og jeg vet at ammingen vil reduseres kraftig (om ikke opphøre helt) den dagen persmisjonen min er ferdig, og jeg føler at barnet mitt fratas noe viktig når de valgfrie ukene øremerkes far. Jeg var fornøyd med, og forsto omsider viktigheten av, de 10 ukene til far, men jeg ser helst at vi som familie står fritt til å fordele de resterende ukene slik det passer oss.

[Callisto]

Jeg synes også det er helt på grensen nå og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig å øremerke mer til far. Man har jo allerede muligheten til å fordele mer om man ønsker det.

Å bruke permisjonsfordeling som likestillingsverktøy vil vel aldri funke helt ut. Jeg var f eks vært sykemeldt i to hele svangerskap pga hyperemesis. Jeg skulle svært gjerne sett at mannen tok den biten altså men det er jo umulig. Det er jo en kjennsgjerning at en del gravide også blir sykemeldt f eks.

[Callisto]

Nei men ved ansettelser så kan arbeidsgivere tenke at graviditeter også medfører sykemeldinger. Jeg har selv opplevd hvor dårlig sykemelding er blitt mottatt og kan se for meg at noen lar vær å ansette kvinner av den grunn.
Og i argumentene for pappa-kvote så er det jo slik at like stor perm skal gjøre det enklere for kvinner å stille på lik linje som menn i arbeidslivet.

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er overbevist om at deling av perm vil gjøre kvinner mer attraktive på arbeidsmarkedet enn det som er tilfelle nå. Jeg vet bare ikke helt hvor grensen går for når jeg mener dette hensynet skal gå forbi hensyn til mødres evt. amming.

At kvinner stiller svakere pga. svangerskap er et problem, men det faktum at kvinnen er den som er gravid kan vi ikke gjøre så mye med.

Jeg er ikke uenig med deg i at kvinner blir mer attraktive på arbeidsmarkedet ved at menn har mer permisjon. Det er et av virkemidlene men det kan ikke bli det eneste.
Jeg synes ikke at amming skal ofres for å oppnå 100 % likestilling i arbeidslivet. For det er jo der vi måler?

Som jeg har skrevet før: for de som ønsker det så er det jo fritt frem å velge at far tar mest permisjon f eks. Man er ikke "dårlig mor" om man overlater til far å være hjemme men jeg synes at det må bli opp til enkelte familie. Pappa-kvoten er jo allerede på 12 uker.

Jeg mener at dersom kvinner skjevbehandles i arbeidslivet på grunn av svangerskap og foreldrepermisjoner så er det helt andre virkemidler enn likedeling av permisjonen som skal til. Svangerskap og barselperiode er elendige områder å likestille slik at arbeidsgiver liksom ikke skal se forskjell på menn og kvinner uansett all den tid frskjellen lyser lang vei. I dag er det ni uker øremerket til mor, hvorav bare seks er sammen med barnet. Far har det dobbelte øremerket til seg. Resten kan fordeles slik foreldrene ønsker det. Etter min mening er vi i dag i mål så langt man an komme med fordeling av permisjonsuker. Resten av likestillingskampen både i arbeidslivet og på hjemmebane må tas med andre virkemidler.

[apan]

Jeg har ikke lest siste del av diskusjonen, men det jeg fascineres mest av i disse diskusjonene er at det fremheves som nærmest umulig å amme barnet mer når man går ut i jobb. Det er slik jeg forstår en del av debattinnleggene i alle fall. Jeg gikk nå sist tilbake i jobb da lillesøster var nesten 9 måneder, hun ble fullammet til hun var 6 måneder og jeg ammet henne til hun var 13 måneder, de siste 4 månedene i parallell med jobben. Det er slitsomt, men ikke noe stort problem.

Nå vil vel mange ha kvinnen tilbake i jobb før det har gått 9 måneder, og på et mye tidligere tidspunkt kan selvsagt ammingen være en utfordring. Men det vil være helt invidiuelt. Jeg sliter egentlig med at man kobler disse tingene, jeg tenker at folk får løse det med ammingen som de vil innenfor gitte rammer.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Apan.. For noen er det mulig, men for noen er det umulig å kombinere amming og jobb. For min del gikk det med toern 1 uke fra jeg begynte i jobb til jeg fant ut at å kombinere med noe slags amming var helt håpløst.
Nå var det ingen krise for meg å slutte å amme.

Jeg skjønner at det vil variere, men jeg tenker at dette er så forskjellig at jeg ikke synes det skal påvirke rammefaktorene som gis forøvrig (man vil vel uansett ikke komme ned til at det kreves at mor skal ut i jobb etter 4 måneder). Nå er jeg tilhenger av en veldig stor grad av personlig frihet rundt fordeling uansett, og dette er vel bare nok et argument for akkurat det, tenker jeg da. Da kan folk velge løsning ut fra hva som passer best for deres familien, både ut fra mat og andre forhold.

Uansett synes jeg også det blir feil signaleffekt at det nærmest virker som om man MÅ slutte å amme når man begynner å jobbe, for det er i alle fall mange det ikke gjelder for.