Spinoff: Hvordan kan _dere_ gjøre justeringer som reduserer press og stress

[krystallklart]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

* rutiner for å komme meg i seng tidlig

Hvilke rutiner er dette? :skulle ønske jeg kom meg tidligere i seng:

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Sol, her.

Jeg kommer for å plukke gode tips, for jeg ser at alle de tingene jeg pleide å gjøre i tosomhet rett og slett ikke fungerer, eller ikke er mulige/gyldige lenger når man lever alene med barn 50% av tiden.

Med unntak av "begge jobber nær hjemmet" er det jo ingenting her vi som er aleine med barn ikkje kan adoptere?

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Med unntak av "begge jobber nær hjemmet" er det jo ingenting her vi som er aleine med barn ikkje kan adoptere?

Jeg har ikke tid og mulighet til å gjøre alt som er listet opp i HI. Tidligere slet jeg faktisk med å rekke å handle mat og lage middag før vesla sovnet på ettermiddafgen, da hun er et sovedyr som sov opptil 13 timer i døgnet. Nå er heldigvis dette bedre, men jeg er fortsatt avhengig av tilsyn til ungene i ny og ne.

Hvis jeg skal kommentere noen av tingene:

* ukehandler mat på nett og får levert på døra
- ingen som leverer mat her. Handler som regel 2 ganger pr uke, hvis mer, går vi innom på butikken når vi er ute på tur. Men det hadde hjulpet ja.

* shopper så mye som mulig på nett av klær og andre praktiske greier
- her er jeg helt enig

* personlig trener så jeg får så mye utav trening som mulig, lagt opp så jeg kan trene om morgenen før jobb (betaler barnevakt så jeg enten kan sove, eller trene om morgenen). Dog drar jeg ikke hjemmefra 0530 for å trene før jobb lengre slik jeg gjorde i tidliger år for å få det gjort.
- Overhodet ingen mulighet for dette, utover turer med ungene. Kan jeg spørre når du trener? Jeg jobber 8-16, lite mulighet for fleksitid, for å si det slik. Legen sykemeldte meg en periode 20% så jeg kunne få mulighet til å trene hos fysio to formiddager i uka, jeg har heller ingen mulighet til å trene alene på senter med barnepass, da jeg faktisk må ha oppfølging pga plagene i armen.

* rutiner for å komme meg i seng tidlig
- :flink: Men jeg sliter tidvis meg nattesøvnen likevel...

*redusert sosial deltagelse. Jeg går hyppig hjem fra sosiale treff etter 1 time, er sjelden noe sted mer enn 2timer
- sosial hva?? Jeg er delvis sosial i partallshelger jeg

* reduserte forventninger til egen mulighet til å gjøre karriere
Både og. Det kommer vel også an på hva man gjør i utgangspunktet. Jeg prioriterer å jobbe, og har store utviklingsmuligheter med god tilrettelegging fra arbeidsgiver. Jeg kan dog ikke jobbe redusert, jeg er også i et engasjement, og tidligere helseproblemer gjør at jeg ikke kan være langvarig sykemeldt. Går ny jobb i orden, blir det studier ved siden av jobb.

* fått orden på rygg og smerter vha stor innsats hos PT, kiropraktor og massør
* endret diett for å få sunnere livsstil med god medisinsk avkastning også (vekt, kolesterol, generell helse)
- Man fungerer ikke når helsa skranter, jeg har vært ute av funksjon i lange tider, og er stolt av at jeg har kjempet meg tilbake. Jeg skulle absolutt hatt mer oppfølging nå, men som nevnt over, er ikke dette aktuelt for øyeblikket, mtp mulighetene for fast ansettelse.

* flytte til bedre skole og nærmere jobb (fra 1 time hver vei før til 10min hver vei nå)
- for min del flyttet jeg hjem til hjembygda, og har derfor mulighet til litt hjelp av besteforeldre når tiden blir knapp. Jeg vet ikke om jeg hadde klart full jobb uten mulighet for hjelp i ny og ne. Barnevakt er uansett luksus.

* sortert bort alt som har kostet energi.
* lært meg å prioritere egen helse og det å forebygge problemer
* lært meg å akseptere at ting er som de er, og gjøre det beste utav det.
- enig i de siste tre. Jeg har faktisk lært meg å bli mer egoistisk

[Maxine]

Når du har au pair og assistent til å hjelpe deg, skjønner jeg også at du har tid til å trene. Selv om han ikke kan etterlates på barnepass, har du noen andre til å se til ham. Her er det ikke mulighet for barnepass på treningssenteret en gang...

Jeg vet jo at du gjør en utrolig innsats med gutten din altså, og at han krever mye, det var derfor jeg ikke helt skjønte når du fikk muligheten til treningen

Men du har jo gjort mange flotte ting som gjør hverdagen mer overkommelig, og det er jo bra du fungerer så bra som du gjør, både på jobb og privat

[m^2]

Poenget var vel at barnepass/au pair betaler jeg privat - noe som bla gir meg mulighet til å trene... Det er en prioritering jeg har gjort og en prioritering som er mulig for andre og.

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Poenget var vel at barnepass/au pair betaler jeg privat - noe som bla gir meg mulighet til å trene... Det er en prioritering jeg har gjort og en prioritering som er mulig for andre og.

Jeg har faktisk ikke råd til å bruke flere hundre kroner i uka til barnepass for at jeg selv skal trene..

[Tjorven]

For oss er tid en langt mer presset ressurs enn penger. Vi er svært heldige sånn, jeg innser det. Ikke at vi vasser i penger, men vi har mulighet til å ta noen valg som gjør livet enklere.

* "Middagshjelp" annenhver uke - får levert alle ingredienser og oppskrifter for en ukes middager.
* Vaskehjelp
* Fleksitid på jobb og en av oss jobber nærme hjemmet
* kveldsjobbing for å ta igjen tapt tid (eller jobbe overtid )
* treningssenter med barnepass
* følgegruppe til skolen slik at vi bare føler og henter en dag i uka

På den mindre koselige siden:
* reduksjon i sosiale happenings for oss voksne (det hjalp veldig på familielivet at mannen min sluttet å spille fotball)
* maks en fritidsaktivitet pr barn
* vi lever med at det både er litt rotete og møkkete hjemme

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Maxine, her.

Jeg har faktisk ikke råd til å bruke flere hundre kroner i uka til barnepass for at jeg selv skal trene..

Nei, der sier du noe. Det har forsåvidt ikke jeg heller...

[annemede]

Vaskehjelp i hjemmet ja. Det er deilig det. Om det er litt møkkete når vi før besøk: vaskehjelpen kommer på ... derfor er det litt rotete/skittent/støvete i dag. Det er nesten det beste.

[LilleRosin]

Kanskje en selvfølge for mange, men her har det hjulpet mye å erkjenne at ungene begynner å bli store, og faktisk kan hjelpe til.

-Ordne sitt eget tøy, pakke sekker, rydde rom
-Dekke og ta av bord
-Være med på å lage middag. Jadda, de er store nok til å kutte grønnsaker uten å kutte strupen. Og det er hyggelig for oss alle. Og lærerikt, så klart.
-Hjelpe til i hagen

Og sikkert mer. I tillegg ukeshandler vi, lager middagsplan og samkjører kalendere hver søndag. Blir det logistikkproblemer, spør vi om hjelp. Det går stort sett greit, men der vi enda ikke har funnet en god rutine er rydding og vasking. Og hos oss er det en del verre enn "litt rotete og noen få hybelkaniner".

[Pamina]

Her har jeg mye å lære!

Abonnerer.

[oslo78]

Skal vi se:

- Ukeshandler en gang i uka. Uhyre sjelden innom mellom hver handel.
- Ungene hjelper til temmelig mye.
- Storebror går til og fra skolen selv.
- Fått en ungdomsskoleelev til å gå tur med minstemann 2 ganger i måneden.
- Begge jobber innen en radius av 2 km fra hjemmet. Skole og barnehage enda nærmere.
- Sosialt samvær er nesten fraværende etter at jeg ble syk. Håper virkelig å få det opp og stå igjen snart, for min mentale energi blir kraftig redusert av å nesten aldri se noen utenfor familien.
- Det er rotete hos oss nesten alltid. Ett og ett rom tas, og resten får være rotete til neste dag.
- Legger meg tidlig.
- Har stålkontroll på økonomien, har et langt lavere forbruk enn hva vi tjener i måneden så sparer automatisk mye.
- Ungene legger seg utrolig greit - det sparer mye energi.
- Lager alltid skikkelig middag, ofte blir det rester som mannen eller jeg har til lunsj dagen etter. Deilig med en matpakke mindre.
- Arver nesten alt tøy til ungene - slipper å gå i butikker.
- Har gavelager til barnebursdager (bøker, bøker og atter bøker...)
- Ungene har selv ansvar for påkledning med unntak av minstemann. Bryr meg ikke om det matcher eller slikt.
- Kjøpte bil som er fra 2002 (5 år gammel da vi kjøpte den). Den skal vi "bruke opp" - det vil si at vi skal ha den til den ikke er brukelig lenger. Siden vi ikke beregner å selge den, tar vi oss den luksusen å blåse i vask og polering og rustfjerning, osv.
- Har bevisst valgt å ikke ha blomster i hagen, mindre som skal stelles.
- Vasker ikke rent tøy. (Vasker faktisk kun 2-3 maskiner i uka). Har ikke tørketrommel og blir derfor tvunget til å vaske det vi har tørkekapasitet til, og ikke mer.
- Gjør mye husarbeid sammen med ungene i steden for etter de er i seng. Det er like mye kvalitetstid å kutte grønnsaker sammen med mamma som å spille stigespill med mamma.
- Jeg bruker ikke (og har aldri brukt) sminke.

Gleder meg veldig til å komme tilbake i jobb og tror vi fint skal få hverdagen til å fungere hvis bare helsa mi holder.

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Nei, der sier du noe. Det har forsåvidt ikke jeg heller...

Jeg bor allerede billig, i eget hus, hadde ikke bodd billigere om jeg hadde leid hvertfall. Jeg kunne absolutt tenke meg å ha hus med utleiedel, hvor leietaker kunne bidratt med barnepass, men det har jeg ikke råd til å kjøpe. Jeg tror nok det er en viss inntektsforskjell på deg og meg, så jeg synes ikke det er noe poeng å gjøre et nummer av at alle har samme mulighet som en selv, når det ikke er en realitet.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Maxine, her.

Jeg bor allerede billig, i eget hus, hadde ikke bodd billigere om jeg hadde leid hvertfall. Jeg kunne absolutt tenke meg å ha hus med utleiedel, hvor leietaker kunne bidratt med barnepass, men det har jeg ikke råd til å kjøpe. Jeg tror nok det er en viss inntektsforskjell på deg og meg, så jeg synes ikke det er noe poeng å gjøre et nummer av at alle har samme mulighet som en selv, når det ikke er en realitet.

Men begynner ikke barna dine å bli så store at de kan være hjemme alene mens du trener? (Eller er jeg sløv som lar 7-åringen og 5-åringen være alene hjemme en time eller to uten å bekymre meg overhodet?)

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Maxine, her.

Jeg bor allerede billig, i eget hus, hadde ikke bodd billigere om jeg hadde leid hvertfall. Jeg kunne absolutt tenke meg å ha hus med utleiedel, hvor leietaker kunne bidratt med barnepass, men det har jeg ikke råd til å kjøpe. Jeg tror nok det er en viss inntektsforskjell på deg og meg, så jeg synes ikke det er noe poeng å gjøre et nummer av at alle har samme mulighet som en selv, når det ikke er en realitet.

Beklager at det fremstår sånn - jeg ville bare poengtere at dette er noe som jeg prioriterer og forsaker mye for å få til. Jeg vet godt at jeg er heldig som klarer det. (jeg jobber som sagt i staten og har godt over 3-gangen lønna i lån så er på ingen måte pengestinn altså)

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men begynner ikke barna dine å bli så store at de kan være hjemme alene mens du trener? (Eller er jeg sløv som lar 7-åringen og 5-åringen være alene hjemme en time eller to uten å bekymre meg overhodet?)

Jeg lar mine være alene mens jeg går en tur for eksempel. De er 5 og 9, det går så fint så. Men jeg har vel aldri vært borte lenger enn 45 minutter omtrent.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men begynner ikke barna dine å bli så store at de kan være hjemme alene mens du trener? (Eller er jeg sløv som lar 7-åringen og 5-åringen være alene hjemme en time eller to uten å bekymre meg overhodet?)

Jeg lar også snart 8 åringen være alene mens jeg drar på trening eller handler.

[Maxine]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men begynner ikke barna dine å bli så store at de kan være hjemme alene mens du trener? (Eller er jeg sløv som lar 7-åringen og 5-åringen være alene hjemme en time eller to uten å bekymre meg overhodet?)

9,5 åringen er hjemme alene, går heller ikke på SFO lenger.

6-åringen er stikk motsatt fra hvordan storebroren har vært, er aldri hjemme alene, ei heller med storebroren. Hun er forsiktig av seg, og tør rett og slett ikke. Jeg har prøvd et par ganger å la henne være igjen hos storebror mens jeg har vært borte i 10-15 minutter, men hun blir redd, og gråter når jeg kommer hjem, selv om det har gått helt fint med dem. Så hun må være med på alt jeg gjør..

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Beklager at det fremstår sånn - jeg ville bare poengtere at dette er noe som jeg prioriterer og forsaker mye for å få til. Jeg vet godt at jeg er heldig som klarer det. (jeg jobber som sagt i staten og har godt over 3-gangen lønna i lån så er på ingen måte pengestinn altså)

Jeg trodde heller ikke at du gjør noe annet, og du er knallflink som klarer å prioritere på denne måten, absolutt . Men for min del, som også har enda mer enn 3-gangen i lån, og trolig en god del lavere inntekt, er det ingen mulighet for å bruke 1000-1500 kr på dette, jeg kniper der det knipes kan allerede.... Jeg er også 100% avhengig av bil, og ikke minst bil som går, så det er en utgift jeg ikke kan være foruten, det er aberet ved å bo landlig til... Jeg har god oversikt på økonomien, og har gode betingelser. Jeg har mulighet for f.eks. avdragsfrihet, men det er noe jeg ikke anbefaler kundene, og velger det heller ikke selv...

[Tussa]

Poenget mitt var at det ikkje er aleinemammastatusen isolert sett som hindre oss. Med økonomi får en gjort ting, det handle ikkje alltid om å vere to voksne. Eg er også i en situasjon at eg har forholdsvis god råd og dermed kan eg tillate meg nokre triks.

[Millen]

Her må jeg plukke opp noen tips.

:abonnerer: