Er du hissig i trafikken?

[Fakse]

Jeg er bevisst på at jeg er en bedre og tryggere sjåfør om jeg er rolig når jeg kjører. Derfor unngår jeg også å hisse meg opp over det andre gjør, med mindre de setter meg eller andre i fare. På dager der det er vanskelige kjøreforhold og mye kaos, for eksempel nullføre med mye snøslaps eller lillejulaften, setter jeg gjerne på klassisk musikk i bilen for å få en rolig stemning på innsiden selv om det er kaos utenfor bilen.

[mrc]

Jeg irriterer meg over folk som ødelegger "dynamikken" i trafikken, og spesielt gjelder det rundkjøringer hvor en del ser ut til å leve etter "størst fart inn i rundkjøringa gir forkjørsrett" og de som skal være "snille" og stopper inne i rundkjøringa for å slippe andre inn, og dermed skaler uforutsigbarheter for andre som skal inn.

Jeg irriterer meg over de som ikke blinker, eller som blinker i det de svinger.

Jeg irriterer meg over de som kjører med "tåpelys" - kjørelys+tåkelys samtidig, hvilket blender, og de som kjører med bare tåkelysene i mørket "fordi det er kult".

Direkte sint blir jeg når det er de som skaper farlige situasjoner. For en del type oppførsel i trafikken mener jeg straffen er alt for lav egentlig. Merket det spesielt i sommer når vi holdt på å havne i fronten av en som kjørte forbi like foran en sving. Første man tenker er at man faktisk håper at fyren senere en gang klarer å kjøre av veien og ta liv av seg selv, før han tar livet av noen andre på veien. Når en del viser så totalt mangel på dømmekraft og ender kanskje opp noen måneder uten lappen, så mener jeg at de burde ha mistet lappen lengre - mye lengre. Og ved gjentagelser for evig og alltid.

[Lilith]

Nei, trafikken har en tendens til å bringe frem villdyret i meg. Ungene har lært en del banneord under travle kjøreturer, men jeg prøver jo å skjerpe meg

[Charlie]

Jeg forstår at "roadrage"er et ord. men tuten er en uting, unngår det i det lengste.

[Drømmedama]

Jeg tuter, viser fingeren og brøler(!) til forbanna idioter som kjører forbi der det er farlig og som setter mitt og andres liv i fare, jeg bremser godt ned og legger meg ut mot midten for å forhindre bedritne bøller i bil bak meg i å kjøre forbi f.eks rett før en sving, jeg tuter og ringer og varsler om trailere her i sør som seiler avgårde på glatte E-18 på sommerdekk og i høy fart. Hissig, ja absolutt.
Men bare når det gjelder sånne farlige ting. Klønete parkeringer er bare morsomt og trege bilister i 50-sone er helt ok, jeg kan bli litt utålmodig av somling og sneglefart, men aldri sint og hissig.

[Katta]

Nei. Jeg har roligmodus på når jeg kjører. Det er da jeg konsentrerer meg best, og jeg ser på bilkjøring som konsentrasjonsarbeid. Hvilken nytte har det å irritere seg? Det eneste man oppnår er å bli en mer usikker sjåfør selv. Jeg et heller ikke utålmodig, det er ikke noe poeng i å risikere liv og helse for å komme frem to minutter før.

Når det er sagt irriterer jeg meg på generelt grunnlag over mennesker som tar sjanser i trafikken fordi de ikke bare er til fare for seg selv, men også medtrafikanter. De som tuter uten grunn er litt i samme kategori fordi andre kan skvette så det skjer et uhell. Men hisse meg opp når jeg kjører gjør jeg generelt ikke.

[Pebbles]

Jeg tuter så lite (les:aldri) at den ene gangen jeg virkelig hadde behov for å tute (sjåføren i bilen foran meg i kø ved bomringen satte bilen plutselig i revers og rygget i full fart rett mot min bil) fant jeg faktisk ikke hornet! Bare flaks at han svingte unna i tide.

Jeg kan bli både hissig og irritert inni meg, men det er viktig for meg å være helt rolig likevel (selv uten passasjerer i bilen). Jeg tror man blir en mindre god sjåfør selv om man kjører i sinne.

[Crimina]

Jeg er ikke veldig tålmodig av meg, men jeg har jo innsett at det nytter ikke å la seg irritere heller. Jeg tuter kun om det er faresituasjon. Men vise fingeren gjør jeg ikke. Det gjorde jeg nok da jeg var yngre. Men nå ville det bare vært flaut å vise fingeren til noen.

[krystallklart]

Jeg finnes ikke tolmodig, men kjører likevel ordentlig. Men skal innrømme at nå og da kan mindre glipper oppstå.

[Mjau]

Jeg kjører så ordentlig at mannen min mener jeg burde vært kjørelærer. Jeg har også den sjarmerende egenskapen at jeg kommenterer når han kjører.
Jeg kjefter for meg selv i bilen ja. Særlig på de som skal ut på en vei og ikke klarer å beregne lukene i trafikken slik at det blir kø bak. Skjedde senest i dag. Jeg tror sjåføren gikk glipp av tre luker jeg, før hun sneglet seg utpå. Når jeg står bak da rykker det i tutefingeren. Men jeg tuter ikke pga slike ting.

[Skremmern]

Jeg er ikke hissig, men jeg irriterer meg over andre, det gjør jeg.

De som topper irritasjonslista mi er billister som
1) ødelegger flyten i trafikken. Som bruker 100 år på å svinge av veien, blinklyset er på og de bremser så irriterende mye ned at de nesten står stille før de tar svingen. Som ikke benytter seg av luker i trafikken og som overhode ikke klarer å lese trafikken i det hele tatt. Som kjører under fartsgrensen og kommer det en tunnel bremser vi ENDA mer ned.
2) er hensynsløse. Som bryter vikeplikt, og som er rå og frekk i trafikken, som gjør at andre billister hele tiden må kompensere for deres idioti.
3) er parkeringsamøber!
4) ikke tenker over plasseringen sin, som ikke benytter seg av speil overhode eller tenker at hvis jeg gjør sånn og sånn, kommer jammen santen bilen bak meg seg forbi osv.
5) faktisk ikke KAN trafikkreglene. Som ikke er klar over at det er noe som heter høyreregelen og sånne ting. Og som gjerne gir MEG ondøyet hvis jeg siger frem og forventer at de skal holde vikeplikten sin......

[Tallulah]

Nei, jeg er ikke utålmodig i trafikken. Som relativt fersk sjåfør er jeg avhengig av at andre er tålmodige med meg, og er derfor også tålmodige med dem. Jeg irriterer meg riktignok en smule over andre hissigpropper som må presse seg forbi, smette inn foran og deretter bråbremse fordi de plutselig innså at det var en grunn til at jeg kjørte i den farten jeg gjorde. Jeg prøver å lese trafikken så godt jeg kan, slik at jeg kan kjøre i jevnt og behagelig tempo tilpasset resten av trafikken.

For litt siden kjørte jeg til Gardermoen i styrtregn, og jeg syns det var ubehagelig å kjøre forbi. Derfor ble jeg liggende bak endel lastebiler som sprutet såpass mye at jeg måtte holde litt avstand. Det syns andre billister tydeligvis er helt grusomt, så derfor må de kjøre forbi, presse seg inn, og jeg må bremse ytterligere. Og hva er egentlig den norske greia med å kjøre forbi en og en bil på motorveien? Kan man ikke kjøre forbi hele rekka når man først er i gang?

Jeg har tutet en gang, men det var fordi en dame syns det var en god idé å parkere u utkjøringsfeltet fra en bensinstasjon for å lese tekstmeldinger. Det hender at folk tuter på meg, men heldigvis ikke like mye som før. Det folk tydeligvis ikke skjønner med aggresjonstuting er at de bare forverrer situasjonen ytterligere. I en stresset situasjon gir de den forvirede billisten bare enda en ting å tenke på som mest sannsynlig fører til full stopp.

[Sure Eplet]

Jeg er en tålmodig sjåfør. Det er bare en ting som får meg rasende i trafikken, og det er når noen setter seg selv der at JEG skal kunne komme til å skade dem eller meg selv. Da blir jeg skikkelig forbanna, hiver meg på tuta eller viser fingeren eller hytter med neven eller blinker med lysene - hva som helst, bare jeg får vist at jeg er SINT. Og så skriker jeg banneord, høyt og lenge

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Kaskis, her.

Jeg er litt glad i tuten og tuter også i situasjoner som ikke faller innenfor reglene i vegtrafikkloven. Jeg er særlig glad i å tute på folk som kjører elendig fordi de er mest opptatt av en telefonsamtale de holder på med og ikke så opptatt av trafikken rundt seg. Da håper jeg alltid at den de snakker med hører tutingen og foreslår at de kan snakkes en dag hvor samtalen ikke medfører fare eller ulempe for andre.

Jeg jobber i forsikringsbransjen og har opplevd såpass mange ganger at tutere er blitt påkjørt med vilje, angrepet og banket opp at jeg ikke tør å tute i annet enn hva jeg mener er nødtilfeller.

[Bloppy]

Jeg stemte tja.

Jeg er relativt utålmodig av meg. Også i bilen. Og jeg blir irritert av alle idiotene på veien. Og kjefter gjerne for meg selv i bilen ja. Men jeg er ikke så god på å tute. Det må jeg øve mer på. For det finnes nok av episoder der det ville vært på sin plass med et lite bært.
Og "kjærringer bak rattet" er en klassiker.
Når jeg ser idiotkjøring er det ofte ei dame bak rattet. Og gamle menn.

Jeg kjører lovlydig selv. (innbiller jeg meg da)
Litt fort går det nok, men jeg tar ingen idiotiske sjanser med forbikjøringer, rundkjøringer, forkjørsveier etc.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det folk tydeligvis ikke skjønner med aggresjonstuting er at de bare forverrer situasjonen ytterligere. I en stresset situasjon gir de den forvirede billisten bare enda en ting å tenke på som mest sannsynlig fører til full stopp.

Det er hovedgrunnen til at jeg selv ikke tuter. Jeg vil helst ikke bidra til farlige situsjoner.

Å tute i farlige situasjoner kan være helt nødvendig, men å tute for småting er jo nettopp trafikkfarlig adferd.

[Sir Limpalot]

Jeg er hissig i trafikken, innrømmer det gjerne, og jeg tuter når folk for eksempel kjører rett over en rundkjøring med to felt igjennom, og dermed i praksis skifter felt to ganger, inn og ut av det feltet der jeg ER!
Den dagen jeg har råd, og tid, kommer jeg til å slutte å dra c-momenter for å unngå blekkskader!
Jeg blir også kokende illsint av folk som er viktigere, og har dårligere tid, enn alle oss andre som står i kø.
Premieksempel er Ulven-splitten, der er det kø i vestgående om morgenen, og da er det den naturligste sak for en del å ligge i østgående så langt det går, og så presse seg inn fremst i køen, på bekostning av alle som står og venter.
Sånne slipper IKKE inn foran meg, da tar jeg meg heller tid til å skrive skademelding!

[Puslingen]

Eg er temmeleg passiv-agressiv i trafikken. Banner og kjefter og kaller folk både det ein og det andre.... inni bilen. Men eg kjører pent og pynteleg fordi eg ikkje tør ta sjanser i trafikken. Eg blir sjelden tutet på egentleg. Ein gong kjørte eg på rødt lys, men det var ingen andre bilar der heldigvis. Er fleire månader siden, men eg blir fremdeles litt sjokkert over meg sjølv. Eg tenkte rett og slett ikkje over kva eg gjorde. Skummelt!

Mitt problem er heller at eg har ein tendens til å gløyma at det av og til sitter små passasjerer baki. Som den gongen eg nesten vart inneparkert utenfor barnehagen mens eg faktisk haldt på å rygga meg ut. Kalle kjerringa ein helvetes idiot og diverse andre ting, og høyrde plutseleg eit stille: "Mamma, kva sa du no??" frå baksetet.

[Husfruen]

Hvis jeg hadde hatt lappen og bil, så hadde jeg kanskje vært en smule hissig, ja.
Derfor er det nok best at jeg fortsetter å være fotgjenger.