Bekymret for smørmangel?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Elisabet, her.

Skylder ikke på kun deg, men drar alle dere hamstrere over en kam. Det er deres skyld at det blir julekaker uten ordentlig smør.

Jeg har aldri hamstret noe som helst noen gang, enten det har vært streik eller liknende i det hele tatt, så da skal jeg jammen ikke gjøre det nå heller om jeg skulle komme over noe smør. Ikke mer enn jeg vanligvis trenger. Sleit litt den gangen det hadde vært streik i 3 uker eller noe sånt i butikkene med leveranser og vi skulle ha barnedåp, men det gikk da strålende fint og alle ble mette for det den gangen også, selv om jeg ikke fikk absolutt alt som jeg hadde planlagt.

Ja, du har kanskje en litt mer avslappet holdning til ting og tang enn det jeg har. Jeg er nemlig litt av en kontrollfrik. Min første tanke når jeg slumrende lå på sofaen og overhørte smørmangel på nyhetene var å kjøpe litt ekstra neste gang vi var på butikken. Jeg tror egentlig veldig mange reagerer på samme måte og at de rett og slett ikke gjør moralske avveininger i det de går forbi smørhylla.

Er det ikke første mann til mølla prinsippet som gjelder da? Som noen påpekte over, dette er ikke essensielle livsnødvendigheter. Det handler om å sikre seg litt smør før de er utsolgt og vi må gå over til margarin.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Er det ikke første mann til mølla prinsippet som gjelder da? Som noen påpekte over, dette er ikke essensielle livsnødvendigheter. Det handler om å sikre seg litt smør før de er utsolgt og vi må gå over til margarin.

Jeg synes førstemann til mølla er et av de mest sjarmerende prinsippene som finnes. Og så er jeg fascinert over hvor forskjellig vi tenker: Hvis det sto om en vare som var livsnødvendig for meg og familien, kunne jeg sikkert fått panikk og tenkt på meg og mine først, det tror jeg er helt normalt (om ikke spesielt hyggelig) men storme inn på Rema og fylle handlevogna med smør? Melk? Tannpasta? Jeg skjønner virkelig ikke tankegangen, ikke i det hele tatt.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes førstemann til mølla er et av de mest sjarmerende prinsippene som finnes. Og så er jeg fascinert over hvor forskjellig vi tenker: Hvis det sto om en vare som var livsnødvendig for meg og familien, kunne jeg sikkert fått panikk og tenkt på meg og mine først, det tror jeg er helt normalt (om ikke spesielt hyggelig) men storme inn på Rema og fylle handlevogna med smør? Melk? Tannpasta? Jeg skjønner virkelig ikke tankegangen, ikke i det hele tatt.

Jeg kjøpte 750 gram idag, hadde ikke gjort det om det ikke hadde vært for at jeg visste det ville bli tomt. Hadde jeg ventet til det ble helt tomt, så ville jeg ikke fått noe smør. Men det var flere pakker igjen altså, motstå trangen til å kjøpe alle pakkene som var igjen, tenkte det sikkert var fler som ble glade for å finne litt smør.

[Serafin]

På Rimien jeg var innom nå hadde de mye meirismør iallefall, men bremykt var tomt.

Vi bruker uansett bare melkefri margarin..